Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
To spørsmål kan være nok til å forutsi om røykere greier å slutte
Mange fortsetter å røyke selv når de får kreft. En forenklet test kan hjelpe med å forutsi om de antakelig greier å slutte.
Data fra nær 6.000 røykere med kreft viser at det kan være lettere å forutsi hvem som slutter å røyke enn vi tidligere har trodd.
Ofte er det viktig å få kreftpasienter til å slutte med sigarettene. Men det er ikke alltid så enkelt.
– Data tyder på at mellom 15 og 60 prosent av dem som røykte før de fikk en kreftdiagnose, fortsetter å røyke etter diagnosen også. Det sier forsker Rubén Rodríguez-Cano ved Institutt for psykologi på NTNU.
Han sier det er avgjørende å hjelpe personer med kreft å slutte å røyke.
– Det vil føre til bedre prognoser for kreftbehandling, forhindre sekundær kreft og øke livskvaliteten, sier han.
Viktig å sjekke avhengighet
Når vi vet at røyking og kreft ofte henger sammen, er det ekstra nyttig å teste hvor avhengige røykere er. Da kan vi også si noe om hvor sannsynlig det er at folk greier å slutte. Dermed noe om sjansen deres for å overlevelse kreften.
Kanskje kan vi også bruke en lignende fremgangsmåte for å si noe om hvor stor risiko røykere som ennå er friske, har for å utvikle kreft senere.
– Vi holder på med en annen studie om risiko for lungekreft. Blant variablene er nikotinavhengighet, røykehistorie og BMI, sier Rodríguez-Cano.
Men å undersøke røykeavhengighet krever store ressurser. Forskeren ville derfor finne ut om det er mulig å undersøke avhengigheten mer effektivt.
Han samarbeidet med folk fra et av de viktigste kreftsykehusene i verden: The University of Texas MD Anderson Cancer Center i Houston.
Lengre og kortere test
Vi har flere tester for å sjekke røykeavhengighet. Selve gullstandarden er Fagerström-testen for sigarettavhengighet (FTCD).
– Men denne testen er for omfattende når vi vil sjekke et stort antall pasienter for å vurdere røykerisiko på gruppenivå, sier Rodríguez-Cano.
En forenklet versjon heter Heaviness of Smoking Index (HSI). Den tar bare for seg to spørsmål:
- Hvor mange sigaretter røyker du daglig?
- Hvor raskt tar du den første sigaretten om morgenen?
Og dette kan altså holde.
Forenklet test ofte god nok
– Vi undersøkte nesten 6.000 kreftpasienter for å se om det spilte noen rolle om de brukte den fulle testen eller den forenklede, sier Rodríguez-Cano.
Det gjorde det som regel ikke.
– Resultatene var like gode for den fulle og den forenklede testen for å forutsi hvem som er avhengige av sigaretter.
Den forenklede testen forutsier også like godt hvor sterk abstinens folk har tre, seks og ni måneder etter å ha sluttet som følge av en spesialisert behandling.
Passer ikke for alle røykere
Av en eller annen grunn er likevel ikke den forenklede testen like god for alle.
– Hvorvidt den forenklede testen er god nok for menn og kvinner, varierer med rasen til pasienten, slår Rodríguez-Cano fast.
Den raskeste testen fungerte simpelthen dårligere for fargede pasienter. Forskerne vet ikke om dette har sosiale eller genetiske årsaker eller begge deler.
– Både den fulle og den forenklede testen er gode redskaper. Men forskningen vår viser at det kan være nødvendig å skreddersy testene for ulike grupper, sier han.
Likevel kan forskningen bidra til at det blir lettere å undersøke røykeavhengighet enn tidligere. Dette kan spare helsevesenet for mye arbeid og store ressurser og redusere byrden ved inngrep for kreftpasienter.
Referanse:
Rubén Rodríguez-Cano mfl.: Comparing the Fagerström Test and Heaviness of Smoking Index in Predicting Smoking Abstinence in Cancer Patients. Nicotine & Tobacco Research, 2024. Doi.org/10.1093/ntr/ntae120
