Barn med kalde og ufølsomme trekk: Hvilken rolle spiller venner?

I barns utvikling er lek og samspill viktige byggesteiner.

Gjennom nære, varme og følelsesmessig støttende relasjoner lærer barnet å regulere egne følelser. De lærer også å utvikle språk og bygge sosial kompetanse.

Dette gjelder både i samspill med barn og voksne.

Barna mestrer ikke samspillet med andre

Noen barn og unge kan ha behov for støtte til å mestre samspill med andre.

Dette kan blant annet gjelde barn som strever med innlevelse i andres følelser. Det vil si å oppfatte, forstå og ta hensyn til hvordan andre har det. Da kan samspill med jevnaldrende bli vanskelig.

Noen kan også fremstå som lite interesserte i å skape relasjoner med andre. De kan være særlig opptatt av egen gevinst og belønning i leken.

De kan virke likegyldige til andres reaksjoner eller ha begrenset respons på andres ubehag. De kan også fortsette en handling selv om den får negative konsekvenser for andre.

I noen tilfeller kan barnet skade andre uten å vise tydelig skyldfølelse eller anger.

Når et barn ikke mestrer samspillet med andre, kan leken bli preget av hyppige konflikter og maktkamp. Leken kan også stoppe.

Hva er kalde og ufølsomme trekk?

Gunnar Bjørnebekk er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

Han forsker på barn og unge som har alle disse trekkene. På fagspråket heter det kalde og ufølsomme trekk hos barn og ungdom. Det er ofte omtalt som callous-unemotional traits (CU-trekk).

Slik forklarer han trekkene:

– Slike trekk omfatter blant annet lav empati, begrenset skyldfølelse og svake følelsesmessige reaksjoner. Slike trekk forekommer hos en liten andel av barn med alvorlige atferdsvansker. De er forbundet med økt risiko for vedvarende atferdsproblemer.

CU-trekk er ikke en egen diagnose. I diagnosesystemet DSM-5 brukes «begrensede prososiale følelser» som en spesifikasjon ved atferdsforstyrrelse.

Vennskap kan beskytte 

Bjørnebekk er særlig opptatt av hvordan vi kan støtte disse barna i en god utvikling. Her antas det at sosiale relasjoner spiller en viktig rolle:

– Vennskap, tilhørighet og kontakt med jevnaldrende i barne- og ungdomstiden kan være beskyttende for utviklingen, sier han.

Han forklarer at relasjoner også kan øke risikoen for alvorlige atferdsvansker. Det gjelder særlig dersom ungdommen blir del av miljøer der problematferd får status eller belønnes.

For barn og unge med høye CU-trekk kan dette samspillet se annerledes ut enn for andre.

Problematferd kan smitte

De kan blant annet være mindre sensitive for negative konsekvenser og andres reaksjoner. Noen kan ha en mer belønningsorientert eller dominerende rolle i vennegruppen.

– Enkelte studier tyder på at ungdom med slike trekk kan få en lederrolle i antisosiale grupper. Det kan bidra til å forsterke problematferd hos andre – det kan smitte, sier professoren.

Relasjoner med jevnaldrende kan altså ha betydning for utviklingen av atferdsvansker og kriminalitet i ungdomstiden. Det kan være en risiko, men også beskytte.

Dette gjelder også for de med CU-trekk, men kanskje på litt ulik måte enn for andre unge med atferdsvansker, påpeker Bjørnebekk.

– Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge at problemadferden forsterkes, mener han.

Han påpeker at vi trenger god kunnskap for å lykkes med dette. Vi må vite mer om hvilke samspill og utviklingsforløp som faktisk øker risikoen. Videre må vi vite mer om hva som kan beskytte.

Hva finnes av forskning på feltet?

Bjørnebekk har nylig publisert en studie med kollegaer. Der gikk de gjennom eksisterende forskning på barn med CU-trekk. De la vekt på studier som tok for seg samspillet med jevnaldrende.

De fant studier som undersøkte om barn og unge med CU-trekk får venner, blir likt eller avvist av andre barn. De så også på kvaliteten på vennskapene deres.

De fant også noen studier som så på tilknytning til jevnaldrende med normbrytende eller antisosial atferd.

– Det finnes funn som tyder på at barn og unge med CU-trekk kan ha relasjoner til jevnaldrende med atferdsproblemer. Men studiene er ulike. Dermed vet vi for lite om hvordan slike relasjoner påvirker utviklingen over tid, understreker Bjørnebekk.

I et fåtall studier av ungdom med CU-trekk har forskerne sett at de gjerne inntar en lederrolle i grupper involvert i negativ og kriminell adferd.

Men her finnes det for få studier til å kunne konkludere med at disse ungdommene faktisk er de som er pådrivere av adferden.

Ønsket om å hjelpe er sterkt

Ønsket om å bidra til en bedre framtid for barn og unge er en viktig drivkraft for Bjørnebekks forskning.

– Det finnes allerede en del forskning på barn og unge med CU-trekk. Også om betydningen av relasjoner til jevnaldrende. Men vi trenger mer kunnskap om hvordan slike relasjoner virker over tid for akkurat denne gruppen, sier han.

Målet er ikke å trekke bastante slutninger om enkeltbarn. Målet er å forstå hvilke forhold som kan fremme positive sosiale erfaringer og en sunn utvikling.

– Slik kunnskap er nødvendig for å kunne utvikle gode forebyggende tiltak og behandling for barn som ser ut til å inngå i sosiale relasjoner som kan være negative både for deres egen og andres utvikling, understreker Bjørnebekk.

Mangler kunnskap om de sosiale relasjonene over tid

I de fleste studiene som forskerne fant, var det samlet inn tall og informasjon fra mange personer på ett bestemt tidspunkt.

Slike studier kan for eksempel vise hvor vanlig noe er eller om det er en sammenheng mellom ulike forhold. Likevel kan de ikke si sikkert hva som er årsaken til hva.

Dette gjør det også vanskelig å si noe sikkert om hvordan CU-trekk og relasjoner til jevnaldrende påvirker hverandre over tid.

– Vi fant at forskningen ofte undersøker temaer som hvor godt barn er likt av jevnaldrende, avvisning, aggresjon og kvaliteten på vennskap. Samtidig var det stor variasjon i hvordan både CU-trekk og relasjoner til jevnaldrende ble målt. Det gjør funnene vanskelige å sammenligne direkte, forklarer Bjørnebekk.

I få av studiene hadde forskerne snakket med de jevnaldrende.

– Det er en begrensning. Grunnen er at klassekamerater og jevnaldrende i organiserte- eller uorganiserte aktiviteter ofte har viktig kunnskap om hvem som blir inkludert, avvist eller utsatt for negative handlinger i gruppen, sier professoren.

– Vi trenger flere studier som følger barn over tid, bruker tydelige og sammenlignbare mål og inkluderer flere perspektiver. Ikke minst perspektivene til jevnaldrende.

Bjørnebekk publiserte studien i samarbeid med professor Serap Keles ved Universitetet i Stavanger (til høyre/nederst i bildet over) og masterstudentene Hannah Noer-Johansen (midten) og Ingeborg Amalia Torneberg.

Slike studier som Bjørnebekk etterlyser, kan også gi mer kunnskap om hvordan barn med CU-trekk selv opplever og fortolker sine sosiale relasjoner.

– Slik kunnskap kan på sikt gi et bedre grunnlag for å utvikle og undersøke tiltak som støtter positive relasjoner og sosial fungering for barn og unge med CU-trekk, konkluderer Bjørnebekk.

Kilder

Hannah Noer-Johansen, Gunnar Bjørnebekk mfl.: Callous Unemotional (CU) Traits and Peer Relations in Childhood: A Systematic Scoping Review. Sage Open, 2026. Doi.org/10.1177/21582440261463342

Hvordan styrke sosiale ferdigheter hos barn og unge. Statped, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Foreldre selger boliger til barna for én million under markedspris

• 

  Kan et hull på månen bli et hjem for astronauter?

• 

  Er virus designet av KI farligere enn andre virus?

• 

  Elever blir bedre i norsk og engelsk av å lære fransk

• 

  ‒ I en urolig verden trenger vi folk som kan språk. Likevel er fagene truet

• 

  Blir KI vår dommedag? Ekspertene strides

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER