Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Kirurg Davit Aghayan (bak til høyre) var med på en studie med nesten 300 pasienter på Rikshospitalet, hvor pasienter med svulster i leveren ble operert med to ulike metoder.(Foto: Intervensjonssenteret / UiO)
Forsker anbefaler kikkhullsoperasjon ved kreft i leveren
De som fikk operert bort svulster i leveren med denne teknikken, fikk færre komplikasjoner.
Cecilie BakkenHøstmark
Universitetet iOslo
Publisert
Mange pasienter med kreft i tykktarm og endetarm får spredning til leveren.
Nå opereres flere med teknikken kikkhullsoperasjon, hvor kirurgen bare prøver å fjerne svulstene med nok friskt vev rundt.
Færre liggedøgn på sykehus
Men virker slike kikkhullsoperasjoner like bra som operasjoner hvor pasienten åpnes opp? Lever pasienten like lenge etterpå? Hva med komplikasjoner og livskvalitet? Det ville Davit L. Aghayan finne ut da han satte i gang med sin doktorutdanning ved Universitetet i Oslo.
– De som fikk kikkhullsoperasjon for svulster i leveren, trengte i snitt bare å ligge to dager på sykehuset etterpå. I tillegg hadde de færre komplikasjoner og rapporterte om bedre livskvalitet etterpå, forteller Aghayan.
Pasienter som hadde åpen operasjon, fikk fort cirka 30 centimeter snitt i bukveggen, og de måtte i gjennomsnitt bli på sykehuset i fire dager.
Under en kikkhullsoperasjon lager kirurgene små hull hvor de stikker inn kamera og instrumentene de bruker. Så ser de på skjermer mens de opererer.(Foto: Øystein Horgmo / UiO)
Like mange overlevde etter seks år
Funnene kom fram i en studie på nesten 300 pasienter på Rikshospitalet. Aghayan understreker at disse funnene likevel ville være verdt lite, om ikke pasientene levde minst like lenge etterpå.
– Pasientene ble fulgt opp median i seks år. Like mange overlevde med begge operasjonsformene, forteller han.
Det var ingen forskjell heller i om pasientene fikk nye svulster.
Dermed mener Aghayan at flere tarmkreftpasienter med svulster i leveren burde opereres gjennom kikkhull, selv om ikke denne operasjonsformen kan brukes på absolutt alle.
Kirurg Davit Aghayan (til høyre) gjorde funnene som en del av CoMet-studien sammen med professor Bjørn Edwin ved UiO (til venstre) og Åsmund Fretland.(Foto: Intervensjonssenteret / UiO)
Øvelse gjør mester
Først de siste 20–30 årene har kirurgene begynt å ty mer til kikkhull. Kirurgene lager små hull hvor de stikker inn kamera og instrumentene de bruker under operasjonen. Kirurgen kikker da på en skjerm mens han eller hun opererer.
I forskjellige typer operasjoner har kikkhullskirurgi vist mange fordeler over tradisjonell åpen kirurgi.
Imidlertid i noen utenlandske studier på pasienter med kreft i henholdsvis livmorhalsen og i bukspyttkjertelen kom kikkhull dårligere ut enn tradisjonell, åpen kirurgi.
Aghayan tenker at én faktor som kan ha spilt inn her, er hvor mye erfaring kirurgene har med denne typen operasjoner.
– I Norge utføres leveroperasjonene bare på universitetssykehusene, som utgjør fem sykehus. Rikshospitalet tar imot pasienter fra hele Helse Sør-Øst. I Tyskland opereres derimot disse pasientene på over 1100 ulike sykehus, forteller han.
Davit L. Aghayan har hatt seksjonsleder og professor Bjørn Edwin ved Universitetet i Oslo som veileder. Edwin tok i bruk kikkhull på disse kreftpasientene for første gang i 1998.
Annonse
Referanse:
Davit L. Aghayan: Laparoscopic parenchyma-sparing surgery in the treatment of colorectal liver metastases. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2021. (Sammendrag)
