Sosial utvikling begynner ved fødselen. Trygge bånd til foreldre og andre nære gir små barn mot til å utforske. I barnehagen lærer de gjennom lek, vennskap og fellesskap.

Forskning viser at barn som er født døve står i faresonen for å falle utenfor sosialt allerede i barnehagen.

I Norge får alle døve som ønsker å tilegne seg talespråk, hjelp.

De aller fleste får operert inn et cochleaimplantat (CI), et avansert høreapparat. Foreldrene får lære hvordan de best mulig kan kommunisere med sitt barn. 

Mange barn får også hjelp med språk, tale og lytting hos logoped eller audiopedagog.

En audiopedagog er ekspert på hørselsvansker, mens en logoped hjelper med språk-, tale- og stemmevansker.

Tiltakene skal styrke samspillet med voksne og fremme barnets sosiale utvikling.

Undersøkte sosial utvikling og evne til å forstå andre

Forskning har vist at barnet bør få cochleaimplantatet så tidlig som mulig. Dette øker sjansene for at utviklingen skjer på lik linje med normalt hørende barn.

Hjelper dette på den sosiale utviklingen?

I arbeidet med sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo stiller Kristina Burum dette spørsmålet. Hun undersøker hvordan barn med CI fungerer sosialt, som del av et større  forskningsprosjekt finansiert av EU.

Burum er særlig interessert i barns mentaliseringsevne. Hun forklarer hva dette er. 

– Mentaliseringsevne er evnen til å forstå tanker, følelser, ønsker, løgner og/eller behov som ligger bak egne og andres handlinger. Har du velutviklet mentaliseringsevne, er det lettere å omgås andre, og danne vennskap. Dette fremmer den sosiale utviklingen, sier hun.

Som de første i verden, ville forskerne undersøke om norske skolebarn som hadde fått implantat før 1,5 års alder, hadde like god mentaliseringsevne som normalt hørende barn, når de gikk på barneskolen.

Sammenlignet med normalt hørende barn  

Tolv barn i alderen 8–12 år, som hadde fått CI-høreapparat før 18 måneders alder, deltok i studien. 

Ti av dem hadde fått tale-, språk- og lyttetrening fra de var små. 

Forskerne undersøkte barnas evne til mentalisering. Tester viste for eksempel hvordan barna gjenkjenner følelser fra ansiktsuttrykk, og deres forståelse av ironi.

For å sammenligne, undersøkte forskerne mentaliseringsevnen til 22 barn med normalt hørende barn på samme måte.

Analyser viste at barna med CI hadde like gode mentaliseringsevner som normalt hørende barn.

Gledelige nyheter  – bare barna får hjelp tidlig nok

Dette er veldig gledelige nyheter for forskerne.

– Siden tidligere forskning viser at døve barn står i fare for å falle utenfor sosialt, kan vi nå si at hjelpen disse barn får i dag kan være effektiv, sier Kristina Burum.

Hun mener resultatene viser at tidlig implantasjon er viktig. Det kan gi døve barn som bruker talespråk gode muligheter å lykkes sosialt senere i livet.

Studien konkluderer med at det viktig å gi CI og hjelp med tale, språk og lytting tidlig for å hindre at disse barna faller utenfor. 

Dette vil styrke samspillet med voksne, noe som er viktig for barnets følelsesmessige og sosiale utvikling.

Referanse:

Kristina Burum mfl.: Importance of early access to language: theory of mind in school-aged children with cochlear implants. Cochlear Implants International, 2025. Doi.org/10.1080/14670100.2025.2523703

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Hvis testene ikke fanger opp barna som faktisk er i risiko, kan noen elever gå under radaren

• 

  I Oslo finner du sola, jorden og månen i miniatyr

• 

  Klarer du å se hva dette mønsteret er laget av?

• 

  Surrogati i Norge: – Du står i praksis fritt til å betale en fattig, utenlandsk kvinne for å gi fra seg et barn

• 

  Slik forvandler internasjonale standarder verden

• 

  Må vi velge mellom klima og urfolks rettigheter?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER