Spesialpedagogikk handler om samarbeid. Lærere, rådgivere og andre fagfolk jobber sammen for å finne gode løsninger for barn og unge. 

I Stortingsmelding nummer seks legger regjeringen vekt på at støtte til barn og elever skal være tett på, og basert på helhetlig samarbeid.

Likevel finnes det lite forskning på tverrfaglig samarbeid, sammenliknet med for eksempel lærevansker.

Lite kunnskap om temaet

Forskere gjorde nylig en gjennomgang av forskningen på temaet. 

De så på 46 studier fra ulike land for å undersøke hvordan pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skoler samarbeider om å støtte barn, særlig de med spesielle behov.

Dette er trolig første gang forskere systematiserer kunnskap om temaet.

– Som førstelinjetjeneste er PPT ofte involvert i tverrfaglig samarbeid, noe som gjør dem særlig relevante for forsking på dette feltet, sier Helene Hallaråker. 

Hun er en av forskerne bak studien.

Barn og foreldre på sidelinjen

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er at barn og foresatte i liten grad får en stemme i samarbeidet.

– Resultatene viser at særlig barn, men også foresatte, får lite oppmerksomhet i de inkluderte studiene, sier Hallaråker.

Hun er tydelig på at det er behov for forskning som aktivt inkluderer barn og foresattes perspektiver for å vurdere resultatene av tverrfaglig samarbeid.

– Vi håper også at studien vår kan brukes som grunnlag for refleksjon i kollegafellesskapene. For eksempel om hvordan skolen og støttetjenester som PPT kan bidra til at tverrfaglig samarbeid inkluderer elever som trenger ekstra støtte.

Stemmer med virkeligheten

Julie Ek Holst-Jæger er avdelingsleder for grunnskoleavdelingen i Bærum kommune. Hun kjenner seg igjen i forskernes funn.

– Barn og foresatte får ofte for liten stemme. Selv om intensjonen alltid er å involvere dem, kan systemet og de profesjonelles perspektiver lett dominere prosessen, sier hun. 

Språk, faguttrykk og møteformer kan gjøre det vanskelig for barn og foresatte å delta.

Holst-Jægers erfaringer fra praksis er at foresatte ofte først og fremst blir hørt når det gjelder bekymringer og behov. Men de trekkes i mindre grad inn i å forme selve tiltakene.

– Barnas stemme blir dessverre enda svakere. Spesielt hvis de er unge eller har særskilte behov som gjør det vanskelig å uttrykke seg, forteller hun.

Hvordan sikre at familiene blir hørt?

Holst-Jæger har lang erfaring fra PPT, både som rådgiver og leder. Hun mener skolen og PPT må være mer bevisste på hvordan prosessene organiseres.

– Vi må bruke et språk som er forståelig, og skape møteformer som inviterer til reell dialog, ikke bare informasjon. Det betyr å stille åpne spørsmål, lytte aktivt og gi tid til refleksjon. 

Det er også viktig å finne metoder som gjør at barn kan uttrykke seg på egne premisser, mener hun.

– Enten det er gjennom samtaleverktøy, tegning, digitale hjelpemidler eller strukturerte elevsamtaler, sier hun.

Hun legger vekt på at foreldre bør trekkes inn tidlig i prosessen og være med på å definere mål og tiltak – ikke bare bekrefte beslutninger som allerede er tatt.

– Både skole og PPT kan med fordel etablere rutiner som sikrer at elev og foresatte alltid blir spurt og får mulighet til å bidra. For eksempel gjennom elevintervjuer, samtaler og oppsummeringer, sier Holst-Jæger.

Vet vi om samarbeidet virker?

Forskerne gikk bredt ut da de så på tidligere forskning innen tverrfaglig samarbeid. De fant likevel få studier som dokumenterer om tverrfaglig samarbeid faktisk gir bedre læring eller trivsel hos eleven. 

– Mange av studiene beskriver samarbeid og løfter fram antatte fordeler. Studiene gir imidlertid lite teoretisk eller empirisk støtte for hvorfor samarbeid er viktig for å støtte barn og unge gjennom utdanningen sin, sier Hallaråker.

Holst-Jæger kjenner seg igjen her også. Hun etterlyser mer kunnskap og tydeligere innsikt i hva slags samarbeid som faktisk gir størst gevinst for elevene.

– Vi snakker ofte om samarbeid mellom skole og PPT som en selvfølge. Men vi har for lite forskningsbasert kunnskap som sier noe om at det faktisk virker. Mye av forskningen handler om prosesser, roller og systemnivå. Men ikke nødvendigvis om konsekvensene for barnet, sier hun.

Studien peker altså paradoks: Samarbeid mellom skole og PPT er både nødvendig og lovpålagt – men vi vet fortsatt lite om hvordan det faktisk fungerer, og hva som gir best resultater for elevene.

Begrepsforvirring og uklare roller

I studiene de så på fant forskerne også et mylder av begreper for samarbeid – fra «tverrfaglig» til «interprofesjonelt». 

Forskerne mener det kan føre til misforståelser og ulike forventninger i samarbeidet. Alle legger ikke nødvendigvis det samme i begrepene.

Studien avdekker problemer med uklare roller, manglende tid og ressurser og lite kunnskap om hverandres kompetanse. Deltakerne i tverrfaglige samarbeid etterlyste tydeligere roller. Forventninger burde avklares tidlig.

– I tillegg trengs det strukturer og systemer som gjør at samarbeid blir prioritert i praksis, og ikke bare på papiret, sier Hallaråker.

Viktig for sektoren

Utdanningsdirektoratet (Udir) jobber kontinuerlig med å styrke tverrfaglig samarbeid. De har flere pågående prosjekter som skal gi god kvalitet på tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.

– Dette er en interessant studie som gir et nyttig bidrag til arbeidet vårt. Vi ser at det fortsatt er behov for tydeligere begrepsavklaringer. Og vi merker oss særlig behovet for mer forskning på effekt på læring og trivsel og elevenes opplevelser.

Det sier Monica Helene Sydgård, divisjonsdirektør for kompetanseutvikling i Udir.

Dette er en vurdering direktoratet deler, fortsetter hun. 

– Derfor har vi de siste årene igangsatt forskning som undersøker effekten av PP-tjenestens tverrfaglige samarbeid på elevenes læring og trivsel.

Hva skjer videre?

Hallaråker håper funnene kan gjøre flere mer bevisste på hva som kreves for å få til gode samarbeid.

– Samarbeid blir ofte sett på som noe man kan og alltid har gjort, men det er mindre søkelys på hvilke kunnskaper og ferdigheter som trengs for å lykkes med samarbeidet, sier forskeren.

Referanse:

Helene Hallaråker mfl.: Characteristics of interprofessional collaboration between educational psychological services and schools: A scoping review. Educational Research Review, 2025. Doi.org/10.1016/j.edurev.2025.100707

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Tvillingstudie: Er det genetisk å bli berørt av musikk?

• 

  Dette kan hjelpe den sosiale utviklingen til døve barn

• 

  Utvikler bedre verktøy for å fange opp voksne med ADHD

• 

  Tennene viser hvor gammel du er: Ny metode gir sikrere svar

• 

  Unge med sosial angst har mye dårligere odds for å stemme ved stortingsvalg. – Alarmerende funn

• 

  Bør alle få betablokkere etter et hjerteinfarkt?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER