En ny studie av språkmiljø og språkferdigheter hos flerspråklige barnehagebarn viser store forskjeller innad i en gruppe som ofte har blitt sett under ett.

– Med denne kunnskapen er det lettere å målrette innsatsen og gi tilpasset språkstøtte til dem som trenger det, sier en av forskerne bak studien.

Sammenhengene er kanskje annerledes enn du tror

Forskerne finner at språkmiljøet i hjemmet henger sammen med ferdighetene i morsmålet og i norsk.

Sammenhengene er imidlertid kanskje annerledes enn du tror:

• De beste norskferdighetene finner forskerne hos disse barna: De som bruker mest morsmål hjemme og har mødre med kortest botid i Norge, men som har flest barnebøker på begge språk.
• Barnas ferdigheter i morsmålet varierer mye mer enn ferdighetene deres i norsk. 
• En av gruppene kan være på vei til å miste morsmålet sitt.

Stor variasjon i språklig hjemmemiljø

Forsker Siri Steffensen Bratlie og kollegene hennes undersøkte språkmiljøene hjemme hos 320 flerspråklige barnehagebarn i levekårsutsatte bydeler i Oslo. 

Forskningen er en del av prosjektet Språksterk.

Forskjellene de fant, grupperte seg på en slik måte at forskerne kunne se et mønster av forskjeller flerspråklige barn imellom.

Dette nyanserer tidligere forskning, som i all hovedsak har sett disse som én gruppe.

– Noen av familiene i studien snakket nesten bare morsmålet, andre snakket mest norsk. Det varierte også veldig hvor mange barnebøker de hadde, sier Bratlie.

Hun er forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.

Forskerne undersøkte hvor mye norsk og morsmål ble brukt, og hvor mange barnebøker familiene hadde hjemme.

Dette er de tre gruppene forskerne fant

1.  Barna i gruppe én snakket mer norsk enn morsmål med foreldrene sine, og hadde flere barnebøker på norsk enn på morsmålet. Mødrene hadde i snitt lengst botid i Norge. Disse barna hadde de nest høyeste norskferdighetene, men såpass lave ferdigheter i morsmålet sitt at de kan tenkes å slutte å bruke det etter hvert.
2. Barna i gruppe to snakket mer morsmål enn norsk med foreldrene sine, og de hadde færre norske barnebøker enn de andre barna. Disse hadde klart bedre ferdigheter i morsmålet enn barna i gruppe én, men lavere norskspråklige ferdigheter enn gjennomsnittet av alle barna.
3. Barna i gruppe tre snakket minst norsk, og mest morsmål, med foreldrene sine. De hadde klart flest barnebøker på morsmålet sitt, men også flere barnebøker på norsk enn de andre barna. Mødrene hadde i snitt kortest botid. Barna hadde klart bedre morsmålsferdigheter enn barna i gruppe én. De hadde også noe bedre ferdigheter i norsk enn begge de to andre gruppene.

– Morsmål går ikke på bekostning av norsk

Gitt de store forskjellene i språklig hjemmemiljø, var forskjellene i barnas norskferdigheter påfallende små. 

Det var for eksempel liten forskjell mellom norskferdighetene til barna som snakket henholdsvis mest og minst norsk med foreldrene sine.

– Morsmålsbruk går altså ikke på bekostning av norskferdigheter, og det er ingen grunn til å fraråde foreldre å bruke morsmålet hjemme. Familien bør bruke det eller de språkene som kjennes naturlig for dem å bruke, sier Bratlie.

Fra før vet forskerne at morsmålet er viktig i seg selv, og de har derfor undersøkt morsmålsferdighetene mer grundig enn det som er vanlig i studier av flerspråklige barn.

Morsmålet viktig for både tilhørighet og abstrakt tenkning

– Morsmålet er ofte sentralt for trygg tilhørighet og god psykisk helse. I tillegg kan gode morsmålsferdigheter gjøre det lettere å lære norsk som andrespråk, forklarer Bratlie.

Det er for eksempel lettere for barnet å lære det norske ordet «foss» hvis det allerede har et morsmålsord og et bilde i hodet av stedet der elva faller fritt. 

Har barnet utforsket og snakket om naturen på morsmålet, er det bedre rustet for utforsking av natur i barnehagen.

På samme måte kan boklesing på morsmålet ruste det flerspråklige barnet for boklesing på norsk, abstrakt tenkning og samtaler utenfor her-og-nå i barnehagen eller på skolen.

– Overser vi morsmålet, overser vi det som kan være en viktig del av barnets språkferdigheter, sier forskeren.

Kvaliteten på morsmålet har noe å si

Det er ikke bare mengden morsmål barnet møter, som betyr noe. Kvaliteten på språket har også betydning.

– De barna som lærer et mer avansert morsmål, med variert ordforråd og setningsoppbygging, vil ha en fordel når de skal lære norsk, forklarer Bratlie.

Barna i gruppe tre ser ut til å ha denne fordelen. Hjemmemiljøet deres inneholder barnebøker på norsk og på morsmålet, og de har gode ferdigheter i begge språkene.

Til sammenlikning har barna i gruppe to – som snakker mye morsmål, men har langt færre barnebøker hjemme – et betydelig mindre ordforråd.

Antall bøker i hjemmet har mye å si for barnets språk

Studien bekrefter dermed noe som er godt kjent for språkforskere: Antall bøker i hjemmet sier mye om hvordan barnets språk stimuleres.

Boklesing åpner nemlig for et engasjert og lyttende samspill mellom barn og voksne, og det får oss til å bruke andre ord og setninger – et rikere og mer abstrakt språk – enn vi gjør i vanlig dagligtale.

– Barnehageansatte og andre fagpersoner bør derfor støtte foreldrene i deres morsmålsbruk, og gjerne oppmuntre til boklesing eller muntlig historiefortelling på morsmålet, sier Bratlie.

Forskeren legger til:

– Foreldrene bør ikke stå alene med ansvaret for morsmålet.

Noen av barna har lite morsmål å bygge på

Selv om de aller fleste foreldrene i studien oppga at de ønsket at barna skulle beherske morsmålet, hadde barna i gruppe én betydelig lavere ferdigheter i morsmålet enn de andre. De bruker morsmålet såpass lite at det kan tenkes å gå tapt.

– I noen familier kan det være en naturlig utvikling, for eksempel hvis foreldregenerasjonen har vokst opp med norsk som sitt mest brukte språk. Hver familie må selv vurdere hvor viktig det er for dem å opprettholde morsmålet, sier Bratlie.

Uansett vil disse barna i langt mindre grad kunne bruke morsmålet som ressurs når de utvikler andrespråket norsk.

– Og dette er en påminnelse om at de barnehageansatte bør spørre foreldrene om morsmålsutviklingen til barna, i stedet for å anta at morsmålet er en velutviklet ressurs barna kan bygge på, utdyper forskeren.

Noen vil klare seg fint uten ekstra støtte

Mønstrene av forskjeller mellom flerspråklige barn gir en pekepinn om hvilke barn som trenger hvilken støtte. For eksempel er det sannsynlig at mange barn i gruppe tre vil kunne utvikle sine språk uten spesiell tilrettelegging.

Disse forskjellene mellom flerspråklige barn kommer ikke fram i studier der fagfolk ser dem som én gruppe og sammenlikner dem med barn som har norsk som eneste språk.

Forskeren forklarer:

– Når vi heller sammenlikner flerspråklige barn med hverandre, som i denne studien, finner vi undergrupper som nok vil ha ganske ulike behov for støtte i barnehage og skole.

Hun legger til:

– Med denne kunnskapen er det lettere å målrette innsatsen og gi tilpasset språkstøtte til dem som trenger det.

Referanse:

Siri Steffensen Bratlie mfl.: Home literacy environment, language use, and proficiency: Bilingual profiles in young learners. Journal of Applied Developmental Psychology, 2025. Doi.org/10.1016/j.appdev.2024.101728

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Samarbeid mellom skole og PPT: – Barn og foresatte blir ikke hørt

• 

  Tvillingstudie: Er det genetisk å bli berørt av musikk?

• 

  Dette kan hjelpe den sosiale utviklingen til døve barn

• 

  Utvikler bedre verktøy for å fange opp voksne med ADHD

• 

  Tennene viser hvor gammel du er: Ny metode gir sikrere svar

• 

  Unge med sosial angst har mye dårligere odds for å stemme ved stortingsvalg. – Alarmerende funn

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER