­­‒ Elevene bruker mange engelskspråklige medieprodukter, og de begynner tidlig. YouTube, musikk og gaming er mest populært. Det gjelder både første, sjette og tiendeklassingene i vår studier.

Det sier Pia Sundqvist, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

Hun leder er prosjekt om hvordan barn og unge lærer engelsk utenfor skolen. 

I forskning kalles dette ekstramural engelsk  ‒ bokstavelig alle måtene vi bruker engelsk på utenfor skoleveggene. Norske seksåringer kan i snitt 850 engelske ord når de begynner i første klasse. De har også lært grammatikk og ordstilling.

Likevel er det store individuelle forskjeller. Også når det gjelder hvor mye tid barna bruker på engelskspråklige aktiviteter.

­Noen omgir seg med engelsk nesten hele tiden

En liten gruppe som forskerne intervjuet omgir seg selv med engelsk nesten hele tiden. Spesielt gjennom lesing og gaming.

I en studie kaller forskeren Nasrin Ulfat disse elevene for escapers. Typisk nok finnes det ikke et fullgodt norsk ord som beskriver denne gruppen, forklarer  Sundqvist.

‒ Disse elevene har internalisert engelsken, de tenker og dagdrømmer på engelsk. Det er overhodet ikke rart for dem, forteller hun.

Å drømme seg bort på norsk fungerer ikke for denne gruppen, fordi det minner dem for mye om hverdagslivet deres.

Sundqvist fremhever at det likevel er individuelle forskjeller. Mange unge bruker ikke engelskspråklige innhold i det hele tatt.

‒ Mediebruken til elevene er i stor grad interessebasert. Det skaper en utfordring for lærerne med å tilpasse undervisningen når det er så store forskjeller i erfaringer og forkunnskaper, sier Sundqvist.

‒ Følger ikke den tradisjonelle oppskriften for språklæring

Poste noe på Instagram, adde noen som venn på Snapchat, se på streamere på YouTube. De unge bytter til engelsk når de snakker om bestemte aktiviteter. Mange tror selv at de lærer mest engelsk utenfor skolen.

‒ Det stemmer ikke helt, og det er ikke nok. Siden sjangrene de er interesserte i ofte er underholdningssjangere, gir det dem ikke alt det de skal kunne på skolen. Hvis en tenker litt videre, hva trenger elevene engelsk til da? spør forsker Ulrikke Rindal.

Flere av elevene kan mange ord fra for eksempel ett spesifikt gaming-univers.

‒ Eller de kan ord som fagfolk ikke nødvendigvis tenker at de skal lære først. Det gjelder i alle aldersgruppene vi har studert. De kan ord og uttrykk som en kanskje ikke forventer at de skal kunne, sier Rindal.

Elevene kan ofte ord det ikke forventes at de har lært

Et eksempel er saturation, et uttrykk for fargeinnstillingene på tv- eller pc-skjermen.

‒ Sånn sett følger ikke denne engelskbruken den vanlige gangen i engelskopplæring, der en begynner med det grunnleggende og bygger videre på det. Tradisjonelt har elevene først øvd på «Hello, my name is», så farger og været, men mange kan andre ord nå, fortsetter hun.

Men vi kan ikke overlate engelskundervisningen til YouTube. På tvers av aldersgruppene ser forskerne at elevene trenger skolefaget, og vi trenger engelsklæreren.

‒ Risikoen er at vi får elever som er så flinke i engelsk de har lært seg på fritiden at de kjeder seg i timene fordi de føler at de kan mer enn læreren, sier Sundqvist. 

­‒ Læreren trenger ikke å kunne det samme som elevene

En lærdom fra prosjektet er at det er viktig at læreren er klar over hva elevene har lært på egen hånd. Læreren kan bruke denne kunnskapen i undervisningen og la elevene lære av hverandre.

Samtidig er det viktig å ikke blande seg for mye inn i elevenes privatliv  ‒ de fleste liker å ha sin egen personlige sfære, påpeker forskeren.

‒ Dette er en vanskelig balanse som engelsklærere må forholde seg til hver dag. Vi håper at resultatene fra vårt prosjekt vil hjelpe lærere som synes denne balansen er utfordrende, sier Sundqvist.

‒ Hvis læreren greier å koble egen undervisning på det elevene har lært utenfor skolen, er grunnlaget lagt for at elevene fortsetter å lære, også når de forlater skolen og blir voksne, sier hun.

Referanser:

Gyllstad mfl.: Young learners’ receptive L2 English vocabulary knowledge in relation to extramural English exposure at the onset of formal instruction in Norway. IRAL - International Review of Applied Linguistics in Language Teaching, 2025. DOI: 10.1515/iral-2024-0289

Sundqvist mfl.: Study Protocol: STarting AGe and Extramural English: Learning English in and outside of school in Norway and Flanders (STAGE). Forum for Linguistic Studies, 2025. DOI: 10.30564/fls.v7i8.10412

Ulfat, N.: Language learning and escapism: how five Norwegian adolescents escape reality through reading and/or gaming extramurally in L2 English. Innovation in Language Learning and Teaching, 2024. DOI: 0.1080/17501229.2024.2366266

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskar: Vi treng prinsipp for berekraftig bruk av radioaktive legemiddel

• 

  – Ingen grunn til å fraråde foreldre å bruke morsmålet hjemme

• 

  Samarbeid mellom skole og PPT: – Barn og foresatte blir ikke hørt

• 

  Tvillingstudie: Er det genetisk å bli berørt av musikk?

• 

  Dette kan hjelpe den sosiale utviklingen til døve barn

• 

  Utvikler bedre verktøy for å fange opp voksne med ADHD

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER