Akkurat hvor mye beskytter et plantebasert kosthold mot kreft?

For å finne ut av det, samlet forskerne bak en ny samlestudie data om over 1,8 millioner mennesker. Studiene er fra hele verden, men med overvekt på USA og Storbritannia.

Så sammenlignet de kjøttspiserne med vegetarianerne.

Og fant ut at vegetarianerne hadde:

• 31 prosent lavere risiko for benmargskreft
• 28 prosent lavere risiko for nyrekreft
• 21 prosent lavere risiko for bukspyttkjertelkreft
• 12 prosent lavere risiko for prostatakreft
• 9 prosent lavere risiko for brystkreft

For en av krefttypene, en type kreft i spiserøret som heter plateepitelkarsinom, hadde de derimot nesten dobbelt så stor risiko som kjøttspiserne.

Forskerne spekulerer i om vegetarianere er mer utsatt for spiserørskreft fordi de mangler enkelte næringsstoffer, som vitamin B.

Beskytter ikke mot tarmkreft

For 11 andre krefttyper som forskerne undersøkte, hadde vegetarianerne lik risiko for å utvikle kreft som kjøttspiserne.

Overraskende nok var en av dem tarmkreft.

Funnene fra annen forskning er nemlig ifølge Kreftforeningen «klar nok til å si sikkert at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende, og at rødt kjøtt sannsynligvis også er det». Den kreftformen kjøtt er knyttet til, er tarmkreft.

Til avisa The Guardian sier forskerne at funnet deres ikke er uforenlig med studiene som har funnet en sammenheng mellom rødt og bearbeidet kjøtt og tarmkreft. De spekulerer i om resultatet deres kan skyldes at mange kjøttspisere i studien deres hadde lavt inntak av kjøtt sammenlignet med deltakere i nyere studier.

Deltakerne i den nylig publiserte studien ble fulgt i snitt i 16 år. De fylte ut skjemaer om kostholdet sitt på 1990- og 2000-tallet. Kanskje spiser vi mer ultraprosessert kjøtt i dag enn vi gjorde da, og kanskje kan det ha hatt noe å si for akkurat dette resultatet.

Veganere hadde også høyere risiko for tarmkreft

Forskerne så også på tre andre kostholdsgrupper – veganere, folk som spiser fisk og folk som spiser fjærkre.

Pescetarianerne, som altså spiser fisk, hadde lavere risiko for brystkreft, nyrekreft og tarmkreft.

Fjærkre-spisere hadde lavere risiko for prostatakreft.

Og så en overraskelse til: Veganerne hadde 40 prosent høyre risiko for å få tarmkreft enn kjøttspiserne.

Forskerne spekulerer i om det kan ha å gjøre med lavt inntak av kalsium, som de fleste får fra melkeprodukter, og andre næringsstoffer. De påpeker også at dagens veganske alternativer ofte er tilsatt næringsstoffer som for eksempel kalsium, men de var kanskje ikke det på 1990-tallet.

De påpeker også at dette funnet er basert på veldig få individer. Det er snakk om 93 tilfeller, fordelt på syv studier.

Største studien på vegetarkost hittil

– I all hovedsak viser studien at det, med tanke på risikoen for kreft, er en fordel å ikke spise rødt og bearbeidet kjøtt.

Det sier Paula Berstad, seniorforsker ved seksjon for tarmscreening ved Kreftregisteret på Folkehelseinstituttet.

– Vegetarkosthold er kreftforebyggende, så lenge det settes sammen riktig, sier Berstad. 

Studien viser også at hvitt kjøtt, sjømat og melkeprodukter godt kan være del av kostholdet uten at kreftrisikoen øker, sier hun.

– Og så antyder den at det om kostholdet inkluderer kjøtt, har betydning for risikoen for kun noen kreftformer, men ikke alle.

Ifølge Berstad er studien sannsynligvis den største studien som er gjort hittil på vegetarkost og kreft. Den inkluderer mange godt gjennomførte oppfølgingsstudier fra ulike deler av verden. 

Kan ikke svare på hvorfor 

Men studiene bruker også mange ulike spørreskjemaer for å kartlegge deltakernes kosthold, med ulik grad av detaljnivå. I gruppen som spiste kjøtt, som var på over 1,6 millioner mennesker, var det for eksempel svært stor variasjon i hvor mye kjøtt folk spiste.

– Studien kan ikke si noe om hvorvidt mengden kjøtt man spiser har noe å si for kreftrisiko, sier Berstad.

Den kan heller ikke si noe om hvorfor et kjøttholdig kosthold eller vegetarkost påvirker risikoen for kreft, påpeker hun.

– Vegetarkost kan være usunt hvis den ikke er allsidig og har nok kalsium og fullkorn i seg. Og kosthold som inneholder kjøtt, kan være både sunt og usunt.

Men hvorfor har de sett på brystkreft? 

Det er flere ting i resultatene som overrasker den erfarne kreftforskeren.

– Det er overraskende at de finner statistisk signifikante forskjeller for så mange krefttyper, sier Berstad.

Hun viser til at store kunnskapsoppsummeringer fra for eksempel World Cancer Research Fund og WHO ikke har funnet overbevisende sammenhenger mellom kosthold og kreft.

Og der det er funnet en sammenheng mellom kjøtt og kreft, så handler det om høyere risiko for tarmkreft, ikke andre kreftformer.

Berstad lurer for eksempel på hvorfor forskerne har sett på brystkreft. Foruten alkohol, så er det ingen gode bevis i tidligere forskning som tyder på at kosthold har noe å si her.

– At vegetarkosthold forebygger mot brystkreft, er litt overraskende. Kanskje det handler om fedme, spekulerer kreftforskeren.

Tarmkreft overrasker mest

Det mest overraskende ved studien er at de finner lik risiko for tarmkreft, mener Berstad.

– Man skulle tro at vegetarkosthold, uansett om det var godt sammensatt eller ikke, var forebyggende for tarmkreft. Men det finner de altså ikke.

Kanskje handler det om kalsium, som forskerne bak studien også er inne på.

– Vi har sett flere ganger at kalsium er veldig viktig i forebygging av tarmkreft, så det kan ha betydning. Særlig i vegansk kosthold, men også i et vegetarkosthold, så er det ofte ikke tilstrekkelig inntak av dette.

Må tolkes med forsiktighet

Forskerne kunne også ha sett på risiko for kreft totalt sett og sammenlignet de ulike kostholdsgruppene.

– Jeg syns det er litt rart at de ikke har gjort det i denne studien, det er det man oftest gjør. I stedet har de delt det på de ulike kreftformene, sier Berstad.

– Kanskje ble resultatet for utvannet, sånn at man ikke så effekt hvis de tok med all kreft, spekulerer hun.

Forskerne skriver selv i konklusjonen sin at generaliseringer basert på resultatene må gjøres med forsiktighet.

De skriver også at noen av funnene deres kan skyldes tilfeldigheter «på grunn av antallet utførte tester». Det betyr at det er gjort mange statistiske analyser på datamaterialet, noe som kan føre til falske funn. «Men vi tolket alle funnene med forsiktighet», bedyrer forskerne.

Berstad mener det er betimelig at forskerne selv påpeker dette.

– Med mange statistiske tester øker alltid sjansen for tilfeldige signifikante resultater. Da må man tolke resultater med stor forsiktighet.

LES OGSÅ

Stor studie: Mye grønnsaker gir sunnere tarm – også hos kjøttspisere

Dette kan du spise av rødt kjøtt i uka med de nye kostrådene

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev