For 15 år siden ble en arbeidsgruppe satt ned av det internasjonale geologimiljøet.
De har jobbet med spørsmålet om vi er inne i en ny geologisk tidsalder. Er vi kommet til antropocene - menneskets tidsalder?
Ja, mente arbeidsgruppen og la til slutt fram et forslag for Subkommisjonen for kvartær stratigrafi.
Nå ser arbeidet ut til å få en brå slutt. Forslaget ble nedstemt ved første instans.
Mange endringer
Jordens historie er delt inn eoner, æraer, perioder, epoker og aldere.
Geologien forteller historien om fortiden. Endringer i de geologiske lagene viser når jorden forandret seg og en ny tidsperiode begynte.
Fremtidens geologer vil muligens se at det skjedde en endring på jorden i den tiden vi lever nå.
Antallet mennesker og husdyr på jorden har økt enormt, mens antallet ville dyr har gått drastisk ned. CO2 innholdet i atmosfæren har steget raskt, og havet har blitt surere.
Arealer har blitt forandret, for eksempel fra skog til jorder. Mennesker flytter nå på ti ganger mer jordmasser årlig enn de naturlige prosessene, ifølge en artikkel i The Conversation.
Fremmede arter har spredd seg. Plast og forurensning kan ses i jordlag og på bunnen av hav og vann.
Spor i innsjø
Arbeidsgruppen for antropocen anbefalte at en ny epoke skulle opprettes. De mener at epoken burde starte i 1950.
Det sammenfaller med Den store akselerasjonen, da pilene for forbruk, transport, arealbruk, energibruk og mye annet peker bratt oppover.
Arbeidsgruppen hadde også jobbet seg fram til et sted som kunne definere antropocen som en ny epoke: Crawford Lake i Canada.
Radioaktivt nedfall og spor etter brenning av fossilt brensel var blant markørene for menneskelig aktivitet som ligger lagret på bunnen.
Forskerne kartla også flere andre forslag som inneholdt markører for vår tid i form av alt fra mikroplast til plantevernmidler, fremmede arter, økt bruk av gjødsel og klimaendringer.
Henrik Svensen, professor i geologi ved Universitetet i Oslo, skjønner godt at de endte opp med en innsjø som den beste kandidaten.
– I noen innsjøer finnes det lag i bunnslammet som er avsatt hver vår og sommer. Det betyr at hvert eneste år er arkivert i innsjøsedimentene. Da kan en måle veldig nøyaktig hvilke endringer som har foregått og når, både i området rett rundt innsjøen og i atmosfæren.
Nedstemt
Det endelige forslaget er nå lagt fram for et panel av geologer i Subkommisjonen for kvartær stratigrafi.
De var ikke overbevist.
12 av 18 deltakere stemte imot. Dermed er forslaget om en ny epoke lagt dødt. Det melder The New York Times, som har fått se den interne kunngjøringen om avstemningsresultatene.
Også Science har fått det bekreftet.
Dersom forslaget hadde blitt godkjent, skulle det gått videre og til slutt havnet hos International Union of Geological Sciences (IUGS), der det eventuelt hadde blitt offisiell ratifisert.
Forslaget ble imidlertid stoppet i første instans.
Vi skal dermed fortsette å leve i epoken holocen, i alle fall enn så lenge. Holocen har vart siden slutten av siste istid, for 11.700 år siden.
Uenighet om avstemningen
– Beslutningen er endelig, sier geolog Philip Gibbard til Science.
Han er med i panelet og er generalsekretær for Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi.
– Det er ingen utestående problemer som skal løses. Saken er avsluttet.
Lederen for arbeidsgruppen for antropocen er uenig.
– Det gjenstår flere problemer som må løses om gyldigheten av avstemningen og omstendighetene rundt den, sier geolog Colin Waters ved University of Leicester, som har ledet arbeidsgruppen, til Science.
Jan Zalasiewicz, leder for Subkommisjonen for kvartær stratigrafi, og en annen i gruppen har bedt om at avstemningen annulleres, ifølge Nature.
Det er også mulig å fremme forslag igjen senere om å innføre antropocen som en epoke.
Overrasket
Henrik Svensen, geolog ved Universitetet i Oslo, er litt overrasket over beslutningen.
– Det er litt overraskende at forslaget skulle bli slått beina under så fort, på kommisjonsnivå og ikke høyere opp på generalforsamlingsnivå, sier han.
Ifølge Science har enkelte følt at arbeidsgruppen har vært for mye ute i media på forhånd og levert inn forslaget sent.
– Arbeidsgruppa for antropocen har vært pådriver for å etablere antropocen som en epoke. De har vært åpne og publisert masse om det. Slik jeg skjønner det, får de litt kritikk for at de på en måte har tatt epoken på forskudd, sier Svensen.
Ulike meninger om starttidspunkt
Ifølge The New York Times og Science er det flere som er uenige i at 1950 er et riktig starttidspunkt for antropocen.
– Menneskelig påvirkning går mye dypere inn i geologisk tid, sier Mike Walker, som var med i panelet, til The New York Times.
Noen mener det er unaturlig å sette startstreken ved 1950, sier Henrik Svensen.
– De trekker frem det som kalles tidlig antropocen-hypotesen, at mennesker har påvirket jorda tilbake til da man startet med jordbruk.
– Det kan godt hende at mennesket har påvirket planeten helt tilbake til da, men det har egentlig ikke noe med definisjonen av antropocen å gjøre, for det handler om helt andre kriterier, mener Svensen.
Hvis antropocen skal trekkes langt tilbake i tid, blir det en annen fortelling enn om den sterkt økte påvirkningen på kloden i moderne tid.
– Noen mener kanskje at antropocen handler om hele menneskets historie og hvordan vi har vokst fram på jorden som en naturlig del av den, og som det derfor ikke er noe negativt knyttet til.
Ville gjort holocen kortvarig
Antropocen brukes allerede i forskning, litteratur og kunst. Da som et bredere begrep for tiden vi lever i og de store endringene mennesker gjør på kloden.
Dag O. Hessen er professor i biologi og leder for Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo.
Hessen synes ikke det er uventet at forslaget om å etablere antropocen som en offisiell geologisk epoke ble nedstemt.
– Dels fordi det ville gjort holocene ekstremt kortvarig, dels fordi det har vært vanskelig å enes om en markør for antropocene – når begynte den egentlig?
Begynte den med vår utryddelse av megafauna for tusener av år siden? Med atombomber eller med plast i alle økosystemer?
Kan bli regnet som en hendelse
– Man kan selvsagt argumentere at denne komiteen av geologer ikke tok høyde for alle de åpenbare effekter på miljø og økosystemer og vår ekstreme påvirkning av landoverflaten, desimering av dyrebestander og så videre, sier Hessen.
– Men jeg ser at enkelte av medlemmene i komiteen mener at antropocen skal bestå, men kalles en event, ikke en epoke.
En event, eller hendelse, i den geologiske tidsregningen er viktige hendelser opp igjennom jordens historie. De er ikke en del av den offisielle geologiske tidsregningen, ifølge The New York Times.
Masseutryddelser eller oksygenrevolusjonen, da fotosyntesen førte til at det ble produsert oksygen på kloden, er eksempler på hendelser.
– Det er mange slike hendelser gjennom geologisk tid, som meteorittnedslag, sier Henrik Svensen.
– Antropocen kan leve videre som en hendelse. Det tror jeg ikke geologer vil ha problemer med å akseptere, sier han.
Menneskets tidsalder
Dag O. Hessen mener uansett at begrepet har kommet for å bli.
– Jeg hører jo med til dem som har brukt antropocenbegrepet mye, men har alltid fremhevet at det essensielle er at vi nå må erkjenne at vi er i menneskets tidsalder, selv om det formelt ikke er en ny geologisk epoke.
– Jeg tror ikke vi skal la begrepsdiskusjonen avspore erkjennelsen av at dagens kurs ikke kan fortsette.
