Norge har fått en ny normalperiode som strekker seg tilbake til perioden 1871-1900. 

Dette kaller vi i klimasammenheng gjerne førindustriell tid. 

Tidligere har den første klimanormalen for Norge startet i 1901. 

– Førindustriell tid er vårt beste «nullpunkt» for å forstå hvor mye menneskelig aktivitet faktisk har endret klimaet.

Det sier Elin Lundstad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Normaler brukes som verktøy i klimaanalyse 

Normaler er et veletablert og mye brukt verktøy i meteorologien når forskere analyserer klima. 

Normaler beregnes over internasjonalt fastsatte 30-årsperioder, og en temperaturnormal er gjennomsnittstemperaturen over en slik periode. 

Normalene brukes som referanser for å oppdage og tolke langsiktige trender i klimaet. 

For å vite hva som er «normalt» i dagens klima bruker vi nå normalperioden fra 1991 til 2020. 

Denne normalperioden forteller oss for eksempel hvordan infrastruktur bør bygges for å være tilpasset det typiske været vi opplever i dag. 

Norge har blitt 1,3 grader varmere 

– Men normalperiodene som er basert på dagens klima forteller oss ikke så mye om hvordan klimaet har endret seg. Det er derfor viktig at vi har flere normalperioder tilbake i tid vi kan sammenligne med, sier Lundstad.

Les mer om normalperioder her. 

Rekonstruksjonen av normalperioden for 1871-1900 er basert på data fra 70 værstasjoner over hele Norge. 

Forskningen viser at den nasjonale gjennomsnittstemperaturen i denne perioden var 0,45 grader. I dag er gjennomsnittstemperaturen 1,79 grader.

– Det betyr at temperaturen i Norge har steget med drøyt 1,3 grader, sammenlignet med førindustriell tid, sier Lundstad.

Parisavtalen er basert på sammenligninger fra førindustriell tid 

FNs klimapanel (IPCC) baserer sine mål for begrensning av global oppvarming på sammenligninger med førindustrielt nivå. Det defineres som gjennomsnittstemperaturen i perioden 1850-1900. 

– I Norge har vi ikke hatt en referanseperiode for temperaturen i førindustriell tid. Det har vi nå, og det gir oss mer kontroll over effekten av menneskeskapte utslipp, sier Lundstad. 

Nå kan vi for eksempel sammenligne årstemperaturen med førindustriell tid. 

2025 ble et rekordvarmt år her i Norge: Landstemperaturen endte 1,5 grader over det som er normal temperatur i dagens klima, altså 1991-2020-normalen. 

– Men sammenligner vi årstemperaturen i 2025 med den historiske normalen, den fra 1871 til 1900, så var det 2,8 grader varmere i fjor, sier forskeren.

Norge har gode værdata fra 1860-tallet

Siden Norsk Meteorologisk institutt ble opprettet i 1866 har forskere hatt gode rutiner på innsamling av værobservasjoner i Norge.

Store mengder av disse observasjonene er ikke digitalisert. De er derfor ikke tilgjengelige for analyse i moderne klimaforskning. 

– Jeg håper vi får mulighet til å dykke enda dypere ned i disse dataene, slik at vi kan få en enda bedre forståelse for hvordan klimaet i Norge har endret seg, sier Lundstad.

Referanse: 

Elin Lundstad, Jostein Mamen og Inger Hanssen-Bauer: Etablering av en temperaturnormal 1871– 1900 (pdf). MET-rapport 15, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.