Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Tusenvis av fremmede arter kan innta Arktis

Over 2.500 plantearter har potensial til å invadere Arktis på bekostning av artene som hører hjemme her. Norge er et av områdene som er spesielt i faresonen.

Skråningen nedenfor de gamle fjøs- og gårdsbygningene i Longyearbyen er næringsrik etter år med utkast av møkk og matrester. Her kan nye fremmede arter finne seg et voksested.
Publisert

Arter som ikke hører til i et område, kan fortrenge dem som allerede finnes der. 

Det internasjonale naturpanelet regner dette som en av de største truslene mot artsmangfoldet på planeten vår.

Nå har forskere kartlagt hvilke fremmede planter som kan utgjøre en trussel mot plantene i Arktis. 

Resultatene gir grunn til bekymring i en verden der det antakelig aldri har vært lettere for fremmede arter å spre seg.

Skråningen nedenfor de gamle fjøs- og gårdsbygningene i Barentsburg er svært næringsrik etter år med utkast av møkk og matrester. Her dukker det opp nye fremmede arter med jevne mellomrom, selv om gårdsdriften opphørte for mange år siden.

– Vi fant hele 2.554 arter som har en egnet klimatisk nisje i dagens Arktis, sier Kristine Bakke Westergaard, forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Det betyr at disse plantene har en sjanse til å greie seg i Arktis om de først kommer seg dit. Det kan de for eksempel gjøre ved å haike med menneskene.

– Resultatene våre viser at fremmede arter fra så å si hele verden kan finne seg en nisje i Arktis. Og med all menneskelig aktivitet finnes det svært mange spredningsveier inn i Arktis nå, sier Westergaard.

Klistersvineblom er vurdert til å utgjøre svært høy risiko på fastlands-Norge. Den er en potensiell ny fremmedart for Svalbard. I 2024 ble den faktisk funnet der for første gang.
Kartet viser hotspots for mulige nye fremmede karplanter i Arktis. Jo lysere farge, dess høyere antall arter per 1 x 1 kilometer.

Data fra over 51 millioner forekomster

Sammen med kolleger fra Institutt for naturhistorie og University of Liverpool har hun foretatt en såkalt «horisontskanning».

– Vi tok for oss rundt 14.000 kjente fremmede plantearter som kan ha det med å spre seg til steder der de ikke opprinnelig hører hjemme, sier Westergaard.

I arbeidet brukte de blant annet data fra over 51 millioner kjente forekomster av disse artene. Disse fant de i GBIF—the Global Biodiversity Information Facility, i store databaser og i litteratur.

Tor Henrik Ulsted begynte på arbeidet som masterstudent ved NTNU Vitenskapsmuseet til 2024. Ulsted har i ettertid stått på for å få publisert denne vitenskapelige artikkelen.

Norge et høyrisikoland

Dataene brukte de til å lage et kart som gir en oversikt over de mest truede områdene.

– Kartet vårt viser hotspot-områder i Arktis hvor mange fremmede arter kan tåle klimaet. Det lyser spesielt mye nord i Norge, i Alaska, på sørvest-Grønland, nord på Island og nordvest i Russland, sier Ulsted.

Norge er altså blant høyrisikoområdene, og få, om noen, steder i Arktis er helt trygge. Heller ikke Svalbard.

– Til og med på høyarktiske Svalbard ser vi at 86 fremmede arter kan finne seg en klimatisk nisje, sier Westergaard, som selv har funnet og undersøkt fremmede arter der.

Forholdene i nord endrer seg raskt. De siste årene er det jevnt over blitt varmere i Arktis, og dermed kan vi vente oss at stadig flere fremmede arter kan finne en mulig åpning.

Overraskende storvokste fremmedarter har de siste årene klart å blomstre på Svalbard. I 2024 ble gulfrøstjerne Thalictrum flavum for første gang identifisert på Svalbard, i full blomst i en næringsrik skråning i Barentsburg.

Verktøy for dem som vurderer trusselen

Forsker Kristine Bakke Westergaard er en av forskerne bak kartleggingen av fremmede planter.

Ekspertkomiteer settes gjerne for å risikovurdere fremmede arter i ulike områder. Det gjelder for eksempel Artsdatabankens komiteer for Norge og Svalbard.

– For dem har det lenge vært svært arbeidskrevende, for ikke å si ganske umulig, å lage seg en liste over relevante arter som bør risikovurderes som mulige nye fremmedarter, sier Westergaard.

Ekspertene i disse komiteene kan nå bruke den nye metodikken som en hjelp. De kan ta for seg artslistene herfra og vurdere den økologiske risikoen for hver av artene.

– Det langsiktige målet vårt er å bidra til å identifisere fremmede arter før de blir invaderende og problematiske, sier Ulsted.

Det er mye mer effektivt å identifisere og forvalte slike arter så tidlig som mulig framfor å vente til de er godt etablerte, legger han til.

Westergaard sier at dette også hører til innenfor mål nummer seks i den globale naturavtalen. 

Målet handler om å redusere trusselen fra fremmede arter, blant annet gjennom å halvere introduksjon og etablering av fremmede arter innen 2030.

Dessuten er det i tråd med flere av tiltakene i norske myndigheters tiltaksplan mot fremmede organismer

Referanse:

Tor Henrik Ulsted, Kristine Bakke Westergaard mfl.: Horizon scanning of potential new alien vascular plant species and their climatic niche space across the Arctic. NeoBiota, 2025. Doi.org/10.3897/neobiota.104.165054

Powered by Labrador CMS