Arter som ikke hører til i et område, kan fortrenge dem som allerede finnes der. 

Det internasjonale naturpanelet regner dette som en av de største truslene mot artsmangfoldet på planeten vår.

Nå har forskere kartlagt hvilke fremmede planter som kan utgjøre en trussel mot plantene i Arktis. 

Resultatene gir grunn til bekymring i en verden der det antakelig aldri har vært lettere for fremmede arter å spre seg.

– Vi fant hele 2.554 arter som har en egnet klimatisk nisje i dagens Arktis, sier Kristine Bakke Westergaard, forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Det betyr at disse plantene har en sjanse til å greie seg i Arktis om de først kommer seg dit. Det kan de for eksempel gjøre ved å haike med menneskene.

– Resultatene våre viser at fremmede arter fra så å si hele verden kan finne seg en nisje i Arktis. Og med all menneskelig aktivitet finnes det svært mange spredningsveier inn i Arktis nå, sier Westergaard.

Data fra over 51 millioner forekomster

Sammen med kolleger fra Institutt for naturhistorie og University of Liverpool har hun foretatt en såkalt «horisontskanning».

– Vi tok for oss rundt 14.000 kjente fremmede plantearter som kan ha det med å spre seg til steder der de ikke opprinnelig hører hjemme, sier Westergaard.

I arbeidet brukte de blant annet data fra over 51 millioner kjente forekomster av disse artene. Disse fant de i GBIF—the Global Biodiversity Information Facility, i store databaser og i litteratur.

Tor Henrik Ulsted begynte på arbeidet som masterstudent ved NTNU Vitenskapsmuseet til 2024. Ulsted har i ettertid stått på for å få publisert denne vitenskapelige artikkelen.

Norge et høyrisikoland

Dataene brukte de til å lage et kart som gir en oversikt over de mest truede områdene.

– Kartet vårt viser hotspot-områder i Arktis hvor mange fremmede arter kan tåle klimaet. Det lyser spesielt mye nord i Norge, i Alaska, på sørvest-Grønland, nord på Island og nordvest i Russland, sier Ulsted.

Norge er altså blant høyrisikoområdene, og få, om noen, steder i Arktis er helt trygge. Heller ikke Svalbard.

– Til og med på høyarktiske Svalbard ser vi at 86 fremmede arter kan finne seg en klimatisk nisje, sier Westergaard, som selv har funnet og undersøkt fremmede arter der.

Forholdene i nord endrer seg raskt. De siste årene er det jevnt over blitt varmere i Arktis, og dermed kan vi vente oss at stadig flere fremmede arter kan finne en mulig åpning.

Verktøy for dem som vurderer trusselen

Ekspertkomiteer settes gjerne for å risikovurdere fremmede arter i ulike områder. Det gjelder for eksempel Artsdatabankens komiteer for Norge og Svalbard.

– For dem har det lenge vært svært arbeidskrevende, for ikke å si ganske umulig, å lage seg en liste over relevante arter som bør risikovurderes som mulige nye fremmedarter, sier Westergaard.

Ekspertene i disse komiteene kan nå bruke den nye metodikken som en hjelp. De kan ta for seg artslistene herfra og vurdere den økologiske risikoen for hver av artene.

– Det langsiktige målet vårt er å bidra til å identifisere fremmede arter før de blir invaderende og problematiske, sier Ulsted.

Det er mye mer effektivt å identifisere og forvalte slike arter så tidlig som mulig framfor å vente til de er godt etablerte, legger han til.

Westergaard sier at dette også hører til innenfor mål nummer seks i den globale naturavtalen. 

Målet handler om å redusere trusselen fra fremmede arter, blant annet gjennom å halvere introduksjon og etablering av fremmede arter innen 2030.

Dessuten er det i tråd med flere av tiltakene i norske myndigheters tiltaksplan mot fremmede organismer. 

Referanse:

Tor Henrik Ulsted, Kristine Bakke Westergaard mfl.: Horizon scanning of potential new alien vascular plant species and their climatic niche space across the Arctic. NeoBiota, 2025. Doi.org/10.3897/neobiota.104.165054

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Bakterier der maten produseres kan overleve vask og desinfeksjon

• 

  Trening: Så lite skal til, hvis du gjør det riktig

• 

  Hvorfor jubler vi når idrettsfavoritten vår gjør det godt?

• 

  De tyske nazistene hadde «spinnville» teorier om samenes opprinnelse

• 

  Disse stjernene har fått samiske navn

• 

  Forskerne har sparkemaskin: De krasjer i rekkverk for å teste hvor mye gamle broer tåler

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER