Økt bruk av ferdigplen har reist spørsmål om produksjonen fører til tap av matjord. 

NIBIO har nylig dokumentert hvor mye jord som faktisk fjernes ved skjæring av ferdigplen – og hva produsentene kan gjøre for å redusere tapet.

Ferdigplen er blitt en stadig vanligere etableringsmetode i hager, parker og idrettsanlegg. 

Selv om etterspørselen varierer med aktiviteten i byggebransjen, er andelen plener som etableres med ferdigplen høyere i dag enn for 10-20 år siden.

Når det haster

– I mange boligprosjekter er det behov for en ferdig plen på svært kort tid. Da er ferdigplen ofte eneste realistiske løsning, sier forsker Trygve S. Aamlid i NIBIO.

– Riktignok er forarbeidene med jordarbeiding, nøyaktig planering og krav til vanning omtrent som ved direkte såing, men arealet kan tas i bruk mye raskere, som regel etter 314 uker.

I dag finnes det rundt 15 ferdigplenprodusenter i Norge, med et samlet produksjonsareal på 5.000–6.000 dekar. 

Årlig salg har avtatt noe de siste årene, fra rundt 2.000 til cirka 1.600 dekar. Produksjonen foregår hovedsakelig på Østlandet, men også i Agder, Rogaland og Nordland.

Spørsmål om jordvern

Økt bruk av ferdigplen har også gitt økt oppmerksomhet rundt produksjonsmetodene. Er det for eksempel slik at produksjon av ferdigplen fører til tap av jord?

I 2022 ble det stilt spørsmål i Stortinget om ferdigplenproduksjon kan være i strid med jordlovens § 9. Den skal sikre at dyrket jord bevares for framtidig matproduksjon.

– Vi har fått lignende spørsmål fra både lokalpolitikere og landbruksforvaltning i flere kommuner og fylker, sier Aamlid.

Dette var bakgrunnen for prosjektet «Bærekraftig produksjon av ferdigplen», der NIBIO samarbeidet med norske produsenter for å dokumentere faktisk jordfjerning.

Hvor mye jord følger med ferdigplen?

I 2023 og 2024 analyserte forskerne 240 ferdigplenruller fra 12 produsenter. Undersøkelsene viste at det i gjennomsnitt fulgte med 3,6 kilo mineralmateriale per kvadratmeter ferdigplen.

Mineralmateriale er jord av mineralsk opphav. Det vil si jord som stammer fra nedbrytning og forvitring av fjell og stein. Dette i motsetning til organisk jord, som er dannet ved nedbrytning av planter og dyr.

– Resultatene viste en betydelig variasjon, fra 0,7 til 6,9 kg per kvadratmeter, sier Aamlid.

Om gjennomsnittet på 3,6 kg per kvadratmeter er mye eller lite avhenger av hva vi sammenlikner med, sier han.

Følger med mindre jord i Norge enn i andre land

Internasjonale studier fra Europa og USA viser i gjennomsnitt omtrent dobbelt så høye verdier. 

En tysk studie viste for eksempel at skjæring av ferdigplen i gjennomsnitt fjernet sju kilo mineralmateriale per kvadratmeter.

I følge Aamlid er den viktigste forklaringen at norsk ferdigplen vanligvis får vokse lenger før skjæring.

NIBIOs undersøkelser av norsk produksjon av ferdigplen viste at gjennomsnittsalderen på plen ved skjæring var 27 måneder, mot 18 måneder i den tyske undersøkelsen.

– Den ekstra tiden gjør at ferdigplenen får tid til å bygge opp organisk materiale, og det fjernes mindre jord ved skjæring, forklarer Aamlid.

Sammenlikning med annen jordbruksproduksjon

Fjerning av jord er ikke unikt for ferdigplenproduksjon. 

Ved høsting av andre vekster, som for eksempel poteter, gulrøtter eller kålrot, vil det alltid følge med noe jord ut av åkeren. 

Ved korndyrking med tradisjonell høstpløying kan tapet av jord ifølge norske undersøkelser komme opp i én til to kilo per kvadratmeter over en to–treårsperiode. Det tilsvarer en produksjonsperiode for ferdigplen.

Mesteparten av dette erosjonstapet unngås i dag ved redusert jordarbeiding.

– I ferdigplenproduksjon bearbeides jorda sjelden, ofte bare én gang hvert andre eller tredje år. Det gir svært lite erosjon, sier Aamlid.

Hva kan produsentene gjøre?

Variasjonen i det norske materialet viser at ferdigplenprodusentene har mye å lære av hverandre når det gjelder å få ned innholdet av mineralmateriale i rullene.

– Det dreier seg blant annet om å velge optimalt skjæreutstyr. Og ikke skjære for bredt, sier Aamlid.

Avfallsselskapet Lindum deltok i prosjektet for å undersøke om ferdigplenproduksjon kan ta i bruk organiske restprodukter, som ulike typer kompost og restprodukter etter produksjon av biogass.

Forsøkene viste at en moderat tilførsel av organiske restprodukter før såing ga noe bedre kvalitet og litt mindre jordfjerning ved skjæring. 

Men det var også utfordringer knyttet til næringsinnhold, renhet og spredning.

Fant mobiltelefon i komposten

– I ett av kompostpartiene fant vi både tøyfiller og en gammel mobiltelefon, forteller Aamlid.

En mulighet for å kompensere mineralmateriale som blir med i ferdigplenrullene kan være å tilføre uorganiske jordforbedringsmidler, som sand, steinmel eller knust tegl.

Sammen med NIBIO har ferdigplenprodusenten Utomhus Østfoldgress blant annet utviklet et middel for jordforbedring basert på knust tegl.

– Prosjektet har gitt oss data som beskriver hvordan vi kan drive en bærekraftig produksjon. Produktet erstatter tapt mineralmateriale, gjør ferdigplenrullene våre lettere, og øker jordas produksjonsevne, sier daglig leder Ole Christian Trandem.

– For å kompensere for fjerning av 3,6 kilo mineralmateriale i ferdigplenrullene vil det være nødvendig å tilføre et 2–3 millimeter tykt lag med et av disse produktene, sier han.

Gress som jordbygger

Aamlid understreker at gresset som dyrkes til ferdigplen først og fremst virker jordforbedrende i seg selv.

– Ferdigplen produserer store mengder røtter og avklipp som tilbakeføres til jorda og øker innholdet av organisk materiale.

I prosjektet produserte gresset avklipp tilsvarende 1,5 kilo tørrstoff per kvadratmeter fra såing til skjæring.

– Dette betyr at jorda som brukes til ferdigplenproduksjon i stor grad bygger opp igjen det som fjernes, og ikke taper sin langsiktige produksjonsevne, sier Aamlid.

Referanser:

Anne Friederike Borchert, Trygve Aamlid mfl.: Produksjon av ferdigplen i Norge: Tilførsel av organiske og uorganiske jordforbedringsmidler og biokull ved produksjon av ferdigplen (Potteforsøk 2022 – 2024). Forskningsrapport 2025, NIBIO, 2025. Doi.org/10.21350/vkw4-za07

Trond Haraldsen, Trygve Aamlid mfl.: Produksjon av ferdigplen i Norge: Virkning av tilførsel av organiske jordforbedrings- midler, steinmel og knust tegl på utvikling av grasdekke, plenkvalitet ved skjæring og kjemiske- og fysiske jordegenskaper. Forskningsrapport 2025, NIBIO, 2025. Doi.org/10.21350/erz7-z612

Anne Friederike Borchert, Trygve Aamlid mfl.: Bærekraftig produksjon av ferdigplen: Virkning av jordart, plenalder, skjæreutstyr og forhold under skjæring på tykkelse og innhold av jord i norske ferdigplenruller. Forskningsrapport 2024, NIBIO, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Vet du hva verddevuohta betyr?

• 

  Hårfeller gi svar om brunbjørn: – Det er færrest bjørner i nærheten av Karasjok sentrum

• 

  Her har hver fjerde fugl forsvunnet

• 

  Derfor tok elevene bilder med mobiltelefoner på nøyaktig samme sted som det gamle fotografiet viste

• 

  Magisk plante skapar både glede og konflikt

• 

  Skogen sluttet å vokse: Slik vil skogforskerne løse mysteriet

Du finner flere artikler fra NIBIO her.