På 30 år har Sør-Europa opplevd en dobling i brannfarlig vær på sommeren.
Samtidig har antallet dager med ekstrem brannfare også økt kraftig i samme periode.
Studien demonstrerer det Sør-Europa og mange andre land i verden har erfart de siste årene, ifølge meteorolog ved Meteored José Miguel Viñas.
− Stadig mer ekstreme forhold med varme, tørke og vind gir næring til store skogbranner, sier Viñas til avisa The Guardian.
Han har ikke selv vært med på studien.
Verst i Spania og Portugal
For å unngå å legge vekt på svingninger fra år til år, sammenlignet forskerne gjennomsnittlig sommervær over to 30-årsperioder.
Økningen i brannfarlig vær fra perioden 1981−2010 til perioden 2011−2025 var tydelig i hele Sør-Europa.
Men noen land har fått farligere vær enn andre.
Det gjelder spesielt Spania og Portugal. Flere områder i disse landene har gått fra under 10 dager med ekstrem skogbrannfare til over 25 dager.
I Sør-Italia og Hellas har ikke økningen vært like stor. Noe som trolig skyldes at disse områdene har opplevd mer regn, påpeker forskerne i den nye studien.
Bedre brannslukking
Utviklingen skjer samtidig som skogbrannfaren øker i Skandinavia og resten av den nordlige halvkule, ifølge en 2023-studie fra Cicero.
Men brannfarlig vær i Europa betyr ikke nødvendigvis at stadig større områder vil gå opp i flammer.
Brannvesenet i europeiske land blitt mye flinkere til å slukke og avgrense brann. Dette har motvirket effekten av det varme og tørre været, påpeker forskerne.
Men nå kan vi ha nådd et vendepunkt. De siste sommernes ekstreme skogbranner viser at flammene overgår Europas evne til å slukke dem, skriver de i den nye studien.
Lett antennelig kratt har erstattet mye av det som en gang var små beiteområder, olivenlunder og mandelhager. Samtidig har mye av den gamle, varierte skogen blitt byttet ut med plantede trær av samme sort.
Den nye studien viser også at det er andre krefter i spill som påvirker brannfaren. To store værfenomener forklarer en del av variasjonen i sommerværet fra år til år.
Det ene er El Niño, som er en syklisk oppvarmingen av deler av Stillehavet ved ekvator. Det andre kalles Den nordatlantiske oscillasjonen og stammer fra variasjonene i klima mellom Island og Asorene.
