Høstsesongen blir varmere og våtere

– Høsten vil alltid være ganske uforutsigbar, men når vi ser over lange perioder, er trenden tydelig. Høsten blir varmere og våtere, sier Helga Therese Tilley Tajet.

Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Siden målingene startet i 1901 og fram til i dag, har høstsesongen blitt 1,3 grader varmere.

5 grader varmere fra år 1900 til 2100

Fra i dag og fram mot 2100 forventer forskerne at gjennomsnittstemperaturen om høsten øker med ytterligere 3,5 grader. 

– På bare 200 år, fra 1900 til 2100, forventer vi at høstsesongen blir rundt 5 grader varmere her i Norge. Så raske temperaturendringer skyldes menneskeskapte klimaendringer, sier Tajet. 

At høstsesongen kan bli 3,5 grader varmere fram mot år 2100, baserer seg på et høyt utslippsscenario.

Ved et middels utslippsscenario forventer vi en økning på 2,1 grader. 

– Om de globale utslippene av kull, olje og gass går ned, påvirker det i ganske stor grad hvor mye vi forventer at temperaturen øker også her i Norge, sier Tajet. 

Temperaturen øker mest i nord 

Alle fylker vil bli varmere, men det er fylkene lengst nord som vil oppleve den høyeste temperaturøkningen. 

Dette er på grunn av den arktiske forsterkningen: Mens mindre sjøis og varmere hav bidrar til oppvarmingen generelt i Arktis, er det reduserte snødekket av spesielt stor betydning for fastlandet i Nord-Norge. 

– Snøsesongen har blitt betydelig kortere, og med mindre snø til å reflektere sollyset, absorberer overflaten mer varme. Det forsterker økningen i temperatur ytterligere, sier Tajet. 

Grafene under viser hvor mye vi forventer at temperaturen vil øke i alle fylker under høstsesongen fram mot slutten av århundret (normalperioden 2071–2100) sammenlignet med i dag (normalperioden 1991–2020).

Høsten starter senere og spiser seg inn i vintermånedene

Tallene over baserer seg på endring i temperatur i høstmånedene september, oktober og november. Den klimatologiske definisjonen av høst er når gjennomsnittstemperaturen i løpet av døgnet er mellom 10 og 0 grader og synkende.

– Med en slik definisjon ser vi at høsten alt i dag varer lenger enn den gjorde for 100 år siden. Høsten vil fortsette å spise seg inn i vintersesongen. Vi forventer at vinteren stadig starter senere. Noen steder vil sesongene gå rett fra høst til vår, klimatologisk sett. 

Kalendersesongene blir varmere, og de klimatologiske sesongene flytter på seg. 

– Så sesongene slik vi kjenner dem er i endring? 

– Ja, sommersesongen kan nå strekke seg inn i oktober fordi temperaturer over ti grader definerer sommer. Samtidig krymper vinteren. Den vil forsvinne helt fra mange av kystområdene våre, sier Tajet.

Høsten blir betydelig våtere 

I tillegg til et varmere klima vil høstmånedene i Norge bli betydelig våtere.

Om utslippene forblir høye er det om høsten vi forventer størst økning i nedbør. I 2100 vil det komme 14 prosent mer nedbør om høsten, sammenlignet med i dag. 

– Vi forventer ikke at det skal komme flere dager med regn, men når det først regner, kommer det til å regne mer, sier Tajet. 

Det er indre strøk på Østlandet som vil oppleve den største økningen. 

Øker faren for overvann og regnflom 

Når nedbøren øker, øker også faren for overvann og regnflom. Fram mot 2100 kan høstavrenningen øke med 27 prosent. 

Avrenning er andelen vann fra nedbøren som renner fra nedbørfeltene og ut i elvene og derfra ut i havet.

– Når så mye mer vann skal bevege seg gjennom terrenget, øker det risikoen for overvann i byer, kraftigere regnflommer og at jordskred kan skje oftere, sier Tajet. 

Vannet vil alltid ta den enkleste veien. Det kan føre til store ødeleggelser av infrastrukturen. 

– Derfor er det viktig at vannet har en vei å gå. Eksempler kan være å rense stikkrenner, åpne bekker og forsinke regnvann med grønne områder, sier Tajet. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.