Kledd i hvitt blir rypa et lett offer for rovdyr i et landskap uten snø 

På grunn av klimaendringene har de meteorologiske årstidene forskjøvet seg: Høsten begynner og slutter senere. 

– Sommersesongen kan nå strekke seg inn i oktober. Samtidig krymper vinteren – og vil etter hvert forsvinne helt fra flere kystområder i landet, forklarer klimaforsker Helene Birkelund Erlandsen.

Sommer regnes som den perioden da middeltemperaturen, eller normal gjennomsnittlig temperatur mellom klokken 20 og klokken 20 dagen etter, er over 10 grader Celsius flere dager på rad.

Flere får høstferiedager med temperaturer over 15 grader

I september og oktober var det høstferie flere steder i landet vårt. Det var på forhånd meldt om at ferien ville bli varmere enn normalt for årstiden og at gradestokken kunne bikke 20 grader i Sør-og Midt-Norge.

Også Nordland og Troms kunne få over 20 grader. Det har bare skjedd én gang tidligere, i 2017, at Troms har fått 20 grader i oktober.

Målinger over tid viser at fylkene lengst nord får stadig flere oktoberdager med temperaturer over 10 og 15 grader. Den globale oppvarmingen får størst utslag jo lengre nord vi kommer.

Sihccajavri, Kautokeino og Kirkenes i Troms og Finnmark har hatt en gjennomsnittlig temperaturøkning på nesten én grad i oktober i dagens klima (1991-2020), sammenliknet med den historiske perioden (1961-1990), forklarer Erlandsen.

Her kan du lese mer om hvor mye forskere forventer at temperaturen vil øke i Finnmark og resten av landet, under høstsesongen og fram mot slutten av århundret sammenlignet med i dag.

Ingen byer med polart klima på fastlandet

Vardø var en gang Fastlands-Norges eneste by med polart klima.

Polart klima betyr at middeltemperaturen er under 10 grader i årets varmeste måned. Da er det som regel for kaldt til at det vokser skog.

Nå har vi ingen. 

Også i Alta og Tromsø har antallet varme dager gått opp de siste 30 årene.

– Klimaendringer betyr ikke slutten på kalde dager, men at de kommer sjeldnere. En klar og kald høstdag er helt normalt, selv i en verden som blir stadig varmere. Det er trenden over tid som viser hvordan klimaet endrer seg, sier Erlandsen.

Rypa følger årstidssyklusen

Selv om høstsesongen endrer seg, følger dagene sin vanlige syklus. Vi merker at det nå blir mørkere uke for uke.

Det gjør også rypa, forteller Eivind Flittie Kleiven, forsker på Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Når lengden på dagen blir tilstrekkelig kort, setter det i gang fjærskiftet hos rypene, uavhengig av om den første snøen er rett rundt hjørnet eller ikke. 

To ganger i året skifter rypene fjær, om våren og høsten. Sommerdrakten gjør at rypene går i ett med terrenget i sommerhalvåret.

Den hvite og varmere vinterdrakten gir ypperlig kamuflasje på snø. Underveis i fjærskiftet er rypene mer flekkete og går i ett med et snøflekkete vår- eller høstlandskap. 

– I de årene hvor snøen kommer sent, blir de hvite fuglene tydelige målskiver for rovfugler og rovdyr, som for eksempel kongeørn og jaktfalk.

Kleiven og andre forskere har fulgt med på rypebestandene i nord i flere år.

– Senere start på vinteren og tidligere start på våren kan føre til en forskyvning mellom tidspunktet for rypenes fjærdraktsskifte og når snøen først legger seg – eller forsvinner, sier Kleiven.

Rype-kyllingen takler dårlig ekstreme nedbørmengder 

Høye temperaturer gir mer fordampning og energi til lufta. Det fører til kraftigere regnskyll, spesielt fordi nedbøren klumper seg sammen over mindre områder.

– Det er kjent at flere ekstreme nedbørperioder i løpet av sommeren kan påvirke rype-kyllingenes evne til å regulere varme. Ikke alle klarer det og dør, sier Kleiven

Et varmere og våtere vinterklima i nord fører også til at det oftere danner seg islag som begrenser lemen og andre smågnageres tilgang til mat under snøen.

Det kan gi færre og sjeldnere topper av lemen. 

– Dette gir en domino-effekt: Rovdyr som lever av både rype og lemen, vil gjøre et større innhogg i rypebestanden for å kompensere for færre lemen, sier Kleiven.

Klimaendringene gir derfor flere grunner til bekymring for utviklingen framover.

Les mer om forskningen på prosjektets hjemmeside.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.