Under 1 prosent angrer på at de har byttet juridisk kjønn, ifølge svensk studie
– Tyder på at det er en gjennomtenkt beslutning, sier norsk forsker.
Ikke engang 1 prosent av de som byttet juridisk kjønn, byttet tilbake senere. Det er resultatet av en ny studie gjort av forskere ved Uppsala universitet i Sverige.
Den nye studien er publisert i tidsskriftet JAMA Network.
Kjønnsdysfori er ubehag eller lidelse som kan oppstå når kjønnsidentiteten din ikke stemmer overens med det kjønnet du har blitt tildelt ved fødselen.
Å bytte juridisk kjønn er å endre det kjønnet som er registrert i offentlige dokumenter og registre, slik at det samsvarer med din egen kjønnsidentitet.
Mest lest
– Ikke blitt vanligere
– Vi så at den store majoriteten av de som gjennomgår et juridisk kjønnsbytte ikke ombestemmer seg, forteller Kristen Clark, hovedforskeren bak studien i en pressemelding.
Av de 2.467 personene som hadde gjennomført juridisk kjønnsbytte i årene 2013-2023 i Sverige, var det 21 som endret tilbake til det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, ifølge studien.
– Selv om den offentlige og kliniske diskusjonen om anger og detransisjon har vokst de siste årene, har det ikke vært veldig mange studier som viser hvor vanlig det er.
– Resultatene våre antyder at det i befolkningen er uvanlig med tilbakevendinger fra et juridisk kjønnsbytte og at det ikke har blitt vanligere nå enn vist i tidligere studier, sier Clark.
I Norge var det 2.766 personer som byttet juridisk kjønn mellom juli 2016 da den nye loven ble innført og utgangen av 2024, ifølge Bufdir.
– Føler at det juridiske binære kjønnssystemet ikke passer
Siden det svenske folkeregistersystemet, og det norske, bare tilbyr binære kjønnsalternativer – mann eller kvinne – er det behov for flere studier for å få mer informasjon om erfaringer hos ikke-binære personer, mener forskerne.
Mangelen på andre alternativer gjør det uklart hvordan resultatene av studien kan overføres til de som verken ser på seg selv som mann eller kvinne.
James Dickson, styreleder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), synes det er spennende å få mer informasjon i en nordisk kontekst.
Men hvorfor bytter folk juridisk kjønn?
Basert på tilbakemeldingene PKI får fra medlemmene sine, handler grunnen til at flere vil endre juridisk kjønn lite om at de angrer på det å være trans, ifølge Dickson.
– Det kan være fordi de er ikke-binære og føler at det juridisk binære kjønnssystemet ikke passer for dem.
– Det kan også oppleves vanskelig om de skal reise utenfor landet hvis de har et uttrykk som ikke er særlig normativt maskulint eller feminint. De kan møte utfordringer ved passkontroll i andre land, sier Dickson til forskning.no.
Juridisk mann med livmor og eggstokker
Dickson forteller også om medlemmer som er transmenn og som har endret juridisk kjønn tilbake for å kunne stifte familie.
– Loven sier at to juridiske kvinner kan donere egg til hverandre eller motta sæddonasjon, men loven sier ingenting om vedkommende som har livmor og eggstokker og er juridisk mann, peker Dickson på.
Dickson forteller også at mange kan velge å ikke leve som trans dersom de ikke får støtte etter å ha kommet ut.
– Vi ser at dette skjer ofte dersom personen er sårbar og avhengig av hjelp fra familie eller har barn og frykter å miste foreldreansvaret.
– Tyder på gjennomtenkt beslutning
Lars Andre Strøm Arnesen er stipendiat ved Institutt for privatrett. Han sier at han synes funnene er interessante og at det hadde vært nyttig med en tilsvarende studie her i Norge.
– Det at såpass få angrer, tyder på at det er en gjennomtenkt beslutning. Dette kan indikere at ordningen vi har i dag er hensiktsmessig, sier han til forskning.no.
Han peker på at det ved innføring av lov om juridisk kjønn i 2016 var knyttet noe bekymring til om det ville bli for enkelt å endre juridisk kjønn, ettersom man ikke lenger trengte å gå gjennom behandlingstilbudet hos Rikshospitalet.
– For å unngå at det skulle bli for enkelt og for å sikre at beslutningen er gjennomtenkt, har vi i dag en ordning der du må bekrefte gjennom en svarkvittering i posten, sier Arnesen.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.