En student endret juridisk kjønn for å komme inn på et studie på NTNU. Bør loven strammes inn?
En student endret juridisk kjønn for å komme inn på et studie på NTNU. Bør loven strammes inn?

Kan du skifte juridisk kjønn for å komme inn på et studium?

Regelverket legger ikke til rette for at folk skal endre juridisk kjønn på impuls, ifølge juseksperter.

I sommer ble det omfattende mediedebatt da en student endret juridisk kjønn for å komme inn på et prestisjestudium ved NTNU.

Dette vakte sterke reaksjoner og trigget en ny debatt om kjønnspoeng i høyere utdanning.

– Men det som manglet i debatten, var en dypere forståelse av hva juridisk kjønn faktisk er, og selve regelverket rundt juridisk kjønnsskifte, sier advokat Hilde K. Ellingsen.

Hun har doktorgrad i EU-rett og skrev nylig lederartikkelen «Om juridisk kjønnsskifte og bytte av mobilabonnement» i tidsskriftet Lov og Rett.

Der spør hun om det å endre juridisk kjønn er «like lett som å skifte mobilabonnement», slik hun mener mediedekningen rundt NTNU-studenten kunne gi inntrykk av.

Bør loven strammes inn?

Ifølge Ellingsen er ikke dagens lovverk utformet for at man skal kunne endre juridisk kjønn på impuls.

– Loven er basert på egenerklæring, ved at den som søker om juridisk kjønnsskifte selv oppgir sin kjønnsidentitet. Men loven er myntet på dem som føler at deres biologiske kjønn ikke samsvarer med deres kjønnsidentitet.

Hun legger til at det er misbruk av regelverket når noen endrer juridisk kjønn for å oppnå personlige fordeler.

– Så bør regelverket strammes inn for å forhindre misbruk?

– Min påstand er at potensialet for misbruk er begrenset, og at det sjelden forekommer i praksis. Å stramme inn regelverket vil gå ut over personkretsen det egentlig er ment for, sier Ellingsen.

Hun påpeker at hensikten med regelverket er å redusere byråkrati og gjøre prosessen for juridisk kjønnsskifte så enkel som mulig.

– Det er allerede visse krav til fremgangsmåten, ved at man må sende inn en søknad, motta dokumenter, fylle ut skjemaer og sende dem tilbake igjen, sier Ellingsen.

Ifølge henne er den største utfordringen likevel de praktiske konsekvensene av å skifte juridisk kjønn, som det å måtte endre personnummer.

– Dette fører til at man må bytte ut identitetsdokumenter, bankkort, medlemskap, abonnementer og så videre. Man har heller ikke mulighet til å bytte tilbake til sitt tidligere personnummer.

Lov om endring av juridisk kjønn

Lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft den 1. juli 2016.

Loven gir transpersoner og andre som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det de er registrert med i folkeregisteret, rett til å endre sitt juridiske kjønn uten forutgående medisinsk behandling.

Formålet med loven er å anerkjenne at juridisk kjønn bør baseres på egen opplevelse av kjønnsidentitet.

Samtidig beholdes et system med kvinne og mann som de to obligatoriske kjønnskategoriene.

– Bør være enkelt

– Finnes det alternativer til dagens system for endring av juridisk kjønn?

– En alternativ tilnærming kunne vært å kreve en faglig vurdering av søkerens kjønnsidentitet, sier Ellingsen.

Men hun er skeptisk:

– Det følger av Europarådets LHBT-anbefalinger at prosessen for juridisk kjønnsskifte bør være enkel. Formålet er å ivareta de som opplever et misforhold mellom biologisk og opplevd kjønn.

Ellingsen presiserer at dette dreier seg om juridisk kjønnsskifte og ikke medisinske inngrep.

– Ved ønske om medisinske inngrep vil en mer inngående utredning være nødvendig, forklarer hun.

Dagens praksis for å endre juridisk kjønn er relativt ny.

– Frem til 2016 måtte de som ønsket å endre juridisk kjønn gjennomgå kjønnsbekreftende behandling, som blant annet innebar fjerning av reproduktive organer. Dette var svært inngripende, sier Ellingsen.

Selv om dagens system baserer seg på tillit, understreker hun det er forskjell mellom å endre juridisk kjønn og å bytte mobilabonnement:

– Selv om prosessen kan virke enkel, tror jeg de færreste vil vurdere et slikt skifte uten at de opplever et misforhold mellom sitt biologiske kjønn og kjønnsidentitet.

– Faren for misbruk er begrenset, og tilfeller som det vi observerte i sommer er nok sjeldne, konkluderer hun.

Kjønnskvotering i Norge

Da Khrono talte opp i mars i år var det 42 studietilbud der kvinner eller menn fikk kjønnspoeng: 31 for kvinner, og 11 for menn.

De 31 studiene for kvinner er alle ved NTNU og handler i stor grad om ulike ingeniørfag.

Menn kan oppnå to kjønnspoeng ved opptak til syv studieprogrammer Dette inkluderer to ved Veterinærhøgskolen, to innen sykepleie ved Lovisenberg og Universitetet i Agder, barnevernspedagogikk ved OsloMet, tollstudier ved Universitetet i Stavanger, og bioingeniør ved UiT Norges arktiske universitet.

Ved opptak til psykologistudier ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet, får mannlige søkere ett kjønnspoeng.

Lovendring ikke nødvendig

– Ellingsen har nok rett i at dette ikke vil bli noe stort problem, sier Marit Halvorsen.

Hun er jusprofessor ved Universitetet i Oslo.

Halvorsen mener ikke at frykten for slike juridiske kjønnsskifter er noe som påkaller lovendring.

– Eventuell lovendring bør begrunnes med behovet for grundig gjennomtenking av lovens virkninger innenfor det øvrige rettssystemet, sier Halvorsen.

Hun legger til:

– Det gjelder særlig med hensyn til regler om pasientrettigheter og forsvarlig medisinsk behandling, ettersom juridisk kjønnsskifte ofte diskuteres sammen med behov for helsehjelp.

Det var Finansavisen som først omtalte saken om personen som angivelig hadde skiftet juridisk kjønn for å komme inn på prestisjestudiet Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

Monica Rolfsen er dekan ved fakultet for økonomi ved universitetet.

– Hva slags kjønn man velger å ha, er en privatsak, som vi ikke har noe som helst med, sa hun til Finansavisen.

Hun la til at de skulle gjennomføre en ny vurdering av poengordningen etter studiestart i august 2023.

Denne vurderingen har nå blitt gjennomført, og beslutningen var å fjerne kjønnspoengene.

– Målet med kjønnspoeng er nådd, sa Rolfsen til Adresseavisen i september i år.

I en e-post til Kildens nyhetsmagasin opplyser hun om at juridisk kjønnsskifte og faren for misbruk av poengordningen ikke var med i vurderingen.

Ikke bekymret

I mars 2023 foretok nettavisen Khrono en opptelling. Den viste at det var 42 studietilbud hvor enten kvinner eller menn mottok kjønnspoeng: 31 for kvinner og 11 for menn.

Kildens nyhetsmagasin har vært i kontakt med flere av dekanene og instituttlederne ved disse studiestedene. Er de bekymret for misbruk av poengordningen? 

Olav Bolland er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

– Hvorfor en student bytter kjønn er ikke noe vi som fakultet har noe med. Det er en privatsak, skriver han i en e-post.

Han ser ingen tegn til at dette er en utbredt problemstilling ved deres studier i dag.

Instituttleder ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Per Håkan Brøndbo og Norman Anderssen, dekan ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, tror heller ikke at misbruk av poengordningen kommer til å bli et nevneverdig problem.

– Vi er ikke bekymret for dette og har ikke opplevd misbruk av ordningen hos oss, svarer Anderssen i en e-post.

– For de aller fleste fremstår sannsynligvis skifte av juridisk kjønn som vanskeligere enn å skifte mobilabonnement, mener Brøndbo.

Brøndbo mener likevel at dagens system med kjønnspoeng bør endres.

 – Jeg tenker at kjønnsskifte som metode for å samle poeng er ytterligere et argument for at opptakssystemet, slik det fremstår i dag, trenger en revidering.

Blant dekanene og instituttlederne Kildens nyhetsmagasin har vært i kontakt med, har ingen etablert en handlingsplan for å for å håndtere potensielt misbruk.

– Vi forholder oss til juridisk kjønn i våre opptakskriterier og slik må det være, sier Olav Bolland.

Denne artikkelen ble først publisert i Kildens nyhetsmagasin. Les originalen her.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS