Ekspertene forklarer: Dette må Mette-Marit igjennom etter transplantasjonen

Onsdag morgen ble det kjent at Mette-Marit har vært igjennom en vellykket lungetransplantasjon ved Rikshospitalet i Oslo.

En rekke politikere og nordmenn har uttrykt glede over nyheten og ønsker kronprinsessen god bedring. 

– Vi er veldig glade for at alt har gått bra så langt, sa Are Holm, avdelingsleder ved lungeavdelingen på Rikshospitalet i en pressemelding fra Slottet. 

– I likhet med alle andre nytransplanterte vil Kronprinsessen være innlagt på Rikshospitalet i flere uker framover. Dette er fast rutine for å justere medisiner, håndtere eventuelle komplikasjoner og drive med opptrening. 

Så hva er det kronprinsesse Mette-Marit egentlig skal igjennom nå og de neste ukene?

1. Hva skjer i etterkant av en lungetransplantasjon? 

De første dagene og ukene etter en lungetransplantasjon handler om å overvåke tett hvordan de nye lungene fungerer og oppdage eventuelle komplikasjoner så tidlig som mulig. Det forteller Marthe Gundersen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL). 

– Pasienten følges nøye på intensivavdeling og sengepost, før rehabilitering og gradvis opptrening tar over. Selv om operasjonen er gjennomført, er dette bare starten på et langt behandlingsforløp. 

Normalt er den lungetransplanterte på intensivavdelingen i ett til to døgn og flyttes så til lungeavdelingen, ifølge Oslo universitetssykehus (OUS). Etter cirka fire uker kan pasienten vanligvis reise hjem.

– Rehabiliteringen starter ofte allerede kort tid etter operasjonen og kan vare i måneder. Treningen handler om å bygge opp kondisjon, styrke og funksjon etter både alvorlig sykdom og en stor kirurgisk behandling, sier Gundersen.

2. Får de med alvorlig lungefibrose raskt bedre pust etter en transplantasjon?

Michael Perch er overlege og teamleder ved avdeling for lungetransplantasjon og lungesykdommer ved Rigshospitalet i Danmark. 

– Vi gjør lungetransplantasjon primært med henblikk på livsforlengelse. Så håper vi at livskvaliteten blir bedre samtidig. Det skjer også for de fleste. De fleste vil merke bedre pustefunksjon tidlig i forløpet, men ikke nødvendigvis alle. 

Pustefunksjonen vil normalt bli bedre etter transplantasjonen, svarer også Solvor Findalen Pedersen ved lungemedisinsk avdeling ved Akershus universitetssykehus på e-post. 

– Avhengig av hvor lenge man har vært syk i forkant, har mange mistet mye muskelmasse og kondisjon, og det kan det ta mange måneder å trene opp igjen.

Kroppen må først komme seg etter en svært stor operasjon, så bedringen skjer ofte gradvis gjennom rehabilitering og opptrening, sier Marthe Gundersen i LHL. 

– For mange innebærer transplantasjonen muligheten til å puste lettere og være mer fysisk aktive enn de kunne før inngrepet. 

3. Hvilke komplikasjoner kan oppstå? 

– Tidlig etter operasjonen ser man mye på komplikasjoner som er følger av kirurgi, som blødninger, sier Michael Perch. 

I dagene etterpå ser man etter tegn på avstøtning eller bivirkninger fra medisiner. 

Avstøtning oppstår fordi immunforsvaret gjenkjenner de nye lungene som fremmed vev, sier Marthe Gundersen i LHL. 

– Immunceller, særlig T-lymfocytter, aktiveres og forsøker å angripe det transplanterte organet. Dersom denne reaksjonen ikke dempes, kan den skade lungevevet og redusere funksjonen til de nye lungene. Derfor overvåkes pasientene nøye for tegn til avstøtning både på kort og lang sikt, sier Gundersen.

En avstøtningsreaksjon kan skje både akutt og kronisk, forteller Solvor Findalen Pedersen ved Akershus universitetssykehus. 

– Den akutte reaksjonen gir ofte ikke symptomer, men noen kan få lett feber, tungpust, hoste og slim. Det gjøres jevnlige bronkoskopier der man tar små vevsprøver for å avdekke dette.

4. Hva skjer ved avstøtning? 

Vanligvis kan avstøtningsreaksjoner behandles slik at sluttresultatet blir bra, ifølge OUS. 

Den mest alvorlige komplikasjonen er kronisk avstøtning som gjør at lungefunksjonen blir dårligere over tid. Tilstanden kan oppstå etter noen få måneder eller flere år. 

– Etter transplantasjon måler alle pasienter lungefunksjonen sin jevnlig. Et fall kan være tegn på en avstøtning. Andre symptomer kan være tungpust ved aktivitet og hoste, sier Solvor Findalen Pedersen. 

– Kroppens immunsystem er laget for å oppdage og fange opp celler og stoffer som er fremmede, slik som bakterier og virus. Et transplantert organ vil være fremmed selv om man forsøker å tilpasse blodtype og antistoffer så godt man kan.

Derfor må pasienten ta immundempende medisiner.

Medisinene må tas til faste tider morgen og kveld resten av livet og dosen må justeres til den enkelte pasient, forklarer Pedersen. 

Det er ikke noen gode markører for om man får nok immundempende medisin, sier Michael Perch ved Rigshospitalet i Danmark. For å følge med på dette, må legene kontrollere pustefunksjonen, antallet hvite blodlegemer i blodet og andre ting som kroppstemperatur. 

– Vi gjør bronkoskopier hvor vi tar vevsprøver av lungene som vi undersøker med mikroskop. Så kan man se om det har samlet seg hvite blodlegemer omkring blodkarene i lungene. Det er tegn på at det skjer noe, at immunforsvaret er aktivt og prøver å angripe den nye lungen. 

5. Hvordan fungerer de immundempende medisinene?

De går inn og hemmer immuncellenes funksjon, sier Perch. 

– Typisk bruker man tre forskjellige typer av preparater som virker tre forskjellige steder på cellene så deres funksjon blir dårligere. 

Men det har en pris. 

– Prisen er at man er mer mottakelig for infeksjoner, og man er mer i risiko for kreftsykdom, fordi en del av immunforsvarets rolle også er å fjerne celleforandringer. Når man demper den funksjonen, kan disse lettere poppe opp og vokse. 

Det er en balanse mellom risikoen for akutt og kronisk avstøtning og risikoen for infeksjoner, kreft og bivirkninger av medisinen i det lange løpet, sier Perch.

6. Kan man leve som normalt etterpå? 

Må Mette-Marit og andre som har fått en transplantasjon, beskytte seg mot å bli smittet av vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa?

Mange kan leve aktive og gode liv etter en lungetransplantasjon, men immundempende behandling fører med seg noen varige hensyn, sier Marthe Gundersen i LHL.

– Fordi immunforsvaret er svekket, kan vanlige infeksjoner bli mer alvorlige enn hos andre. Derfor må pasientene være mer oppmerksomme på smitteforebygging, følge opp vaksineråd og søke medisinsk hjelp ved tegn til infeksjon.

– Samtidig er målet med transplantasjonen nettopp at pasienten skal kunne få et bedre og mer aktivt liv enn før operasjonen.

Lungetransplanterte har risiko for å bli syke av bakterier, virus og sopp som vanlige friske ikke blir syke av på grunn av et dempet immunsystem, sier Solvor Findalen Pedersen. 

– Infeksjoner som covid eller influensa gir mer alvorlig og langvarig sykdom enn hos friske. En bør derfor være ekstra påpasselig med smitte, men kan utenom det leve tilnærmet normalt, sier hun. 

Det er viktig å unngå å være sammen med folk som tydelig er syke, også små barn, sier Michael Perch. 

– Mette-Marit har en svært offentlig rolle og møter mange mennesker. Kan man tenke seg at det kan bli vanskelig for henne å ha helt den samme rollen som tidligere? 

– Det kan man godt forestille seg, sier Perch. 

– Er det ellers noen måter det å gå på immundempende medisin begrenser en i livet? 

– Det er litt individuelt. Noen har bivirkninger som kan være begrensende. Andre merker ikke så mye til det. Men man er nødt til å ta medisinen resten av livet. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev