– Hvis Haakon VIII hadde vært vikingkonge, hadde han organisert gravøl i tre dager

Når Kong Harald V skal gravlegges, er det en lang rekke tradisjonsrike ritualer som skal gjennomføres. 

På veien fra Slottet til Oslo domkirke skal kisten ligge på en kanonlavett, altså understellet på en kanon, ifølge TV 2. Det skal avfyres 21 skudd fra Akershus festning med saluttkanoner.

Etter at seremoniene er over, skal kisten til slutt plasseres i en spesialbygd sarkofag i Det kongelige mausoleum under Akershus festning. 

Men hva vet vi om ritualene etter en konges død for mer enn tusen år siden, nær begynnelsen av den offisielle historien om Norges kongehus? 

Gravøl – dette var hensikten

Jon Vidar Sigurdsson, professor i historie ved Universitetet i Oslo, trekker fram et sentralt ritual: Gravølet.

Ifølge sagaene var gravøl viktig både når vikingkonger og høvdinger døde. Det nevnes i mange forskjellige sagaer. 

Gravølet markerte sluttpunktet etter at gravhaugen var lukket og stengt.

– Om kongen hadde noen sønner, så inviterte de alle vennene til faren til en stor fest. 

Denne festen kunne pågå i flere dager. Hensikten var at kongens arvtakere skulle knytte til seg menneskene den gamle høvdingen eller kongen hadde hatt rundt seg. 

– Etter festen skal sønnen eller sønnene overrekke gaver til hver enkelt av vennene etter den gamle høvdingen og slik overføre nettverket fra sin far til seg selv. 

Verdifulle gaver

Gavene kunne være nesten hva som helst, bare det var verdifullt på sitt vis, forteller Sigurdsson. Det kunne være våpen, hester eller klær. Det viktige var at de riktige gavene ble gitt til de riktige menneskene. 

I den islandske sagaen om laksdølene blir det fortalt om et kjempestort gravøl etter stormannen Hoskuld. Sønnene inviterer hundrevis av farens venner til festen, og sønnen Olav uttaler at ingen av stormennene skal gå derfra gaveløs. 

Også til kong Haralds begravelse kommer det mektige mennesker. Statsledere og andre viktige folk skal delta i ritualene rundt kongens begravelse. 

– Hvis Haakon VIII hadde vært en ordentlig vikingkonge, hadde han organisert gravøl som varte i tre dager og gitt gaver til de aller fleste av de rundt 1.000 menneskene i begravelsen, sier Sigurdsson. 

Hvor ble de gravlagt?

Vi vet ikke sikkert hvor de tidlige kongene ble gravlagt, selv om sagaene nevner flere steder.

Vi vet heller ikke hvem som ligger i de store gravhaugene, for eksempel Herlaugshaugen i Trøndelag eller Grønhaugen på Karmøy. 

Det samme gjelder praktgraver som Oseberghaugen og Gokstadhaugen. 

– Vi vet at det var store høvdinger som lå der, men vi kjenner ikke navnene, sier Sigurdsson. 

Men vi kan skimte en hel rekke ritualer fra da praktgravene ble lukket, sier Terje Gansum. Han er arkeolog og administererende direktør ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). 

Gokstadhaugen

Gansum har jobbet mye med gravhauger og hvordan gravhaugene ble bygget. 

Han bruker Gokstadgraven som eksempel. Den er fra rundt år 900, omtrent samtidig med da Harald Hårfagre kan ha levd, uten at forskere tror at de har noe med hverandre å gjøre.

I Gokstadhaugen lå det en mann i 40-årene. Men det er ingen navnelapp som sier hvem dette var, annet enn at graven var svært flott. 

– Dette er åpenbart graven til en småkonge, og det er mange andre graver i Skandinavia med fellestrekk, sier Gansum. 

– Det har tatt tid, og det er gjennomtenkt, sier han. 

Gansum ramser opp hvor mange staselige gjenstander som er i graven. Det mest kjente er det store vikingskipet, men det ble også lagt tre båter oppi det store skipet. Redskaper, praktfugler og andre dyreofre ble lagt ned. 

Godt planlagt – da som nå

– Tolv hingster og syv hunder til jakt ble med i graven.

Dette tolkes som ting denne adelsmannen satte pris på mens han levde og som gjenstander han fikk med seg på en reise etter døden, sier Gansum. 

– Dette var en veldig gjennomtenkt og komponert setting.

– Det er det samme vi ser med kong Haralds begravelse nå. Det er veldig gjennomregulert, komponert og planlagt. 

Når kong Harald begraves, kan folk følge med på sidelinjen. Folk har mulighet til å se kistens siste reise gjennom Oslo. 

Var vanlige folk også involvert da gravhaugene med alle praktgjenstandene ble lukket? 

Tror det var mange til stede

Det blir spekulasjoner, men det er gode sjanser for at mange fikk det med seg, tror Gansum. Han tror det var mye mennesker til stede da praktgraver som Oseberg og Gokstad ble lukket. 

– Jeg ser for meg at det å faktisk transportere og gjennomføre de avsluttende ritualene før haugen skal lukkes, var en ganske offentlig handling. 

– Det er på den måten at fortellingene og forestillingene sprer seg. 

Han viser til fortellingen til araberen Ibn Fadlan, som beskrev gravferden til en viking som reiste langt øst inn i dagens Russland. Her skal svært mange mennesker ha deltatt. 

Gansum peker på at disse ritualene er noe av det som binder samfunn sammen og at det er noe som virker konstant. 

– Vi begrunner det med at det er sånn man skal gjøre, og det er med på å binde de korte menneskelivene inn i et større tidsspenn. 

Snorre forteller om Harald Hårfagre

Vi vet veldig lite om hva slags ritualer som ble gjort og hva som skjedde da de tidlige kongene døde, forteller Jon Vidar Sigurdsson til forskning.no.

Fortellingene om de tidlige kongene kommer fra kongesagaene, skrevet av blant andre Snorre Sturlason på 1200-tallet, lenge etter Harald Hårfagres død rundt år 930.

Snorre beskrev for eksempel at Harald Hårfagre ble gravlagt i en gravhaug i Haugesund. Det er gjort arkeologiske utgravninger her, uten å finne noen spor av Hårfagres grav, ifølge Store norske leksikon.

På forskning.no kan du lese mer om hvorfor Snorre trodde at han lå her.

– Det var en periode da man trodde ganske mye på Snorre. Det har blitt gjort flere forsøk på å knytte hauger til bestemte konger, sier Sigurdsson. 

Den første kong Håkon

Det samme har skjedd med Håkonshaugen på Seim på Vestlandet, hvor Norges første kristne konge skal ha blitt gravlagt, Håkon I. Han ble også kalt Håkon den gode.

Han var kristen etter å ha vokst opp i England, men alle rundt ham i Norge var hedninger. 

– Han skal ha blitt lagt i en gravhaug med alle sine våpen, selv om han var kristen. 

Men det er altså ikke funnet noe bevis for at han ble gravlagt i den såkalte Håkonshaugen, ifølge Digitalt museum.

– Alle forsøkene på å identifisere gravhauger har man egentlig gitt opp for mange tiår siden, sier Sigurdsson. 

Etter hvert som Norge ble kristent, ble kongene gravlagt i kirkene, ifølge Sigurdsson. 

Det er ingen navneskilt, tekster eller navnelapper som viser hvem som ligger i de store gravhaugene. Det forskerne og historikerne vet, er at det er snakk om viktige folk. 

LES OGSÅ

– Det er veldig lite som er sant om Olav den hellige

Hvorfor blir vi så lei oss når folk vi ikke kjenner dør?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev