5 helsetester som influensere vil selge deg – men som i verste fall gjør deg syk

Forskning viser at influensere ofte overdriver fordelene ved populære helsetester og sjelden forteller om risikoen.

Helsearbeider tar blodprøve fra en pasients arm på sykehus.
Helsetestene blir framsnakket av influensere som en måte å få kontroll over livet og helsen sin på, men leger advarer.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Influenser Kim Kardashian, som har over 345 millioner følgere, oppfordrer på Instagram til å skanne hele kroppen.

En MR-skanning, som det heter, kan nemlig oppdage tidlige stadier av kreft, skriver hun.

– Det har virkelig reddet noen av mine venners liv.

Det kan virke uskyldig, det er tross alt bare en skanning.

Men ifølge forskerne bak en analyse av innlegg om helsetester på sosiale medier, er de ofte villedende.

Reklamene kan føre til overbehandling, og i verste fall kan testene gjøre skade på folk, ifølge forskerne.

Undersøkelse om sløsing i helsevesenet

Den danske forskningsavisen Videnskab.dk har vært med på å gjennomføre den hittil største spørreundersøkelsen i Danmark om sløsing, dokumentasjon og unødvendige behandlinger i helsevesenet. Bakgrunnen er et samarbeid mellom Gravercentret og fire andre medier: DR, Kommunen.dk, Sygeplejevidenskab.dk og podkasten Sundhedsvisioner.

Rundt 210.000 ansatte i helsevesenet har deltatt. Blant disse er 25.000 leger, 73.000 sykepleiere, 2.500 ambulansebehandlere og 320 osteopater.

Initiativet kommer fra et nettverk for helsejournalister som drives av Danmarks Medie- og Journalisthøjskole med støtte fra TrygFonden.

– Skaper bekymring uten grunn

I en stor spørreundersøkelse blant 210.000 danske helsearbeidere, der Videnskab.dk har bidratt, forteller flere om en økning i pasienter som ber om unødvendige tester og behandlinger.

– Disse skanningene av friske mennesker skaper bekymring uten grunn og fører til sløsing med ressurser, sier Mette Hvilshøj Fabricius, overlege ved Sjællands Universitetshospital, til Videnskab.dk.

I den nye studien av reklamer for helsetester har en internasjonal forskergruppe analysert 982 innlegg på Instagram og TikTok.

Dette fant de ut om innholdet:

  • 87 prosent nevner fordelene ved testene.

  • 15 prosent nevner mulige skadevirkninger.

  • 6 prosent omtaler risikoen for overdiagnostisering eller overbehandling.

  • 6 prosent av innleggene viser til vitenskapelig dokumentasjon, mens 34 prosent primært bruker personlige historier for å promotere testen.

  • 68 prosent av avsenderne hadde økonomiske interesser i å reklamere for testen, slik som partnerskap, samarbeid, sponsing eller at de selv tjener økonomisk på å selge testen.

– Unødvendige for de fleste

– Testene blir promotert under dekke av å være en tidlig form for screening, en måte man kan få kontroll over sin egen helse på.

Det sier en av forskerne bak studien, Brooke Nickel ved University of Sydney School of Public Health.

– Problemet er at testene er unødvendige for de fleste mennesker, sier hun.

Overlege Mette Hvilshøj Fabricius kjenner til dette. Hun er leder for Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi, og hun møter ofte pasienter som ber om unødvendig behandling, forteller hun.

– Vi opplever en del ekstraarbeid fordi det blir utført skanninger – særlig CT- og MR-skanninger – som gir tilfeldige funn og som vi så må bruke tid på å undersøke nærmere.

De 5 testene det reklameres mest for

Analysen av innholdet på sosiale medier viser hvilke fem typer tester som omtales mest. Her peker forskerne på utfordringene ved å reklamere for dem:

  1. Helkroppsskanninger (MR-skanning). Markedsføres ofte som en mulighet til å oppdage tidlig utvikling av kreft. Problemet er at de nesten alltid finner noe hos friske mennesker, ofte noe som sjelden er farlig, men som kan utløse angst.

  2. AMH-testen (eggreserve-testen). En blodprøve som måler anti-müller-hormon i de små, tidlige eggblærene, som kalles folliklene. Testen kan vise muligheten for å bli gravid, blir det ofte sagt. Men det stemmer ikke – den kan bare antyde mulige utfordringer ved fertiliteten.

  3. Testosteron-testen. En blodprøve og angivelig en sjekk av om det er «optimalt» nivå av testosteron i kroppen. Problemet er at blodprøven ofte kobles til salg av testosteron-tilskudd – tilskudd som kan øke risikoen for sykdom hos friske menn.

  4. Genetisk krefttest (MCD- eller multikrefttesten). En blodprøve som hevdes å kunne oppdage tidlige tegn på opptil 50 ulike kreftformer. Dokumentasjonen bak testen er svak, men tegnene på sykdom som blodprøven antyder, fører ofte til unødvendig behandling.

  5. Tarmmikrobiom-analyse (avføringstesten). Ser på sammensetningen av bakterier i tarmen og framheves ofte som nøkkelen til alt fra god fordøyelse til bedre mental helse. Men forskningen bak verdien av allmenn bruk av testen er fortsatt på et tidlig stadium.

Sløsing med helkroppsskanninger

I undersøkelsen peker flere danske helseansatte særlig på helkroppsskanninger som noe som skaper sløsing.

Bildene finner ofte usikre tegn på mulige komplikasjoner, og de kan føre til unødvendig behandling, svarer flere av dem.

– Det er snakk om undersøkelser av friske personer uten symptomer og uten dokumentasjon for at det styrker personens helse å bli skannet, sier Peter Lommer, leder for Dansk Endokrinologisk Selskab, et fagmedisinsk selskap som jobber med hormonsykdommer, til Videnskab.dk.

AMH-testen, eggtimer-testen, er et annet eksempel, forteller seniorforsker Brooke Nickel, som står bak studien av markedsføring av helsetester:

– Eksperter anser den (AMH-testen, red.anm.) ikke som pålitelig, men den markedsføres i stor grad av influensere overfor kvinner som en måte å få målt fertiliteten sin på.

Om testosteron-tester for menn, som kan få dem til å ta testosteron-tilskudd, sier hun:

– Det er en risikabel tendens fordi vi ikke kjenner de langsiktige konsekvensene.

Flere ansatte i helsevesenet i Danmark sier noe lignende om det å reklamere for helsetester i privat sektor: At det fører til sløsing med ressurser i det offentlige og kan skade pasientene.

Så hvordan få folk til å la være å teste seg for sikkerhets skyld?

Forslag om influenser-reklame for helsetester

Peter Lommer understreker at leger selvfølgelig skal ta på alvor at en pasient er bekymret for helsen sin.

– Det gir også mulighet til en god dialog mellom pasient og lege om hvorfor en skanning kanskje ikke er det som skal til, sier han.

Men det er vanskelig å oppfordre privat helsepersonell til å snakke pasienter fra en behandling som pasientene selv betaler for.

Peter Lommer etterlyser i stedet mer lovgivning på andre områder:

– Man kunne kanskje si at promotering på sosiale medier bare er tillatt hvis en behandling er dokumentert å virke og at informasjon om den gis på en balansert måte.

Kilde:

«Social Media Posts About Medical Tests With Potential for Overdiagnosis.» JAMA Network Open (2025), DOI: 10.1001/jama network open.2024.61940

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS