Når noen synger «aaaaaooooiiiii», hva er
det som gjør at du får assosiasjoner til gregorianske munker? Eller flamenco? Eller
heavy metal? Hva er det i stemmen som utgjør den forskjellen som setter så ulik
stemning?
– Det handler om plasseringen av lyden, sier Øystein Sørensen, førsteamanuensis i vokal ved Kristiania.
Han jobber daglig med å utvikle både sin egen og den enkelte students stemme. Han går under artistnavnet Solon.
– Ulik vokal forbindes med ulike stilarter. De lyse stemmene du hører i klassisk munkesang, gregoriansk sang, vil være i hoderegisteret.
Han demonstrerer med runde lepper og rak rygg: «ooooo». Lyden ligger oppe mot ganen, et sted inne i hodet. Det er så man formelig kan se glorien når han synger.
Så, uten å pause, drar han stemmen forbi strupehodet og ned i brystet. Den blir kraftigere, lidende, glir over i en iiiiiii-rasp med et tyn som om han bærer på en smerte så stor at den trekker den siste pusten ut av kroppen på ham.
Vi er over i flamencoen.
Å skape stemning gjennom stemmebruk
– I flamenco kan du dra på uten at det
blir for mye. Det ligger i uttrykket at det skal over. Det er mye smerte
og drama, et uttrykk som viser at det er enda verre enn du tror.
Teksten forsvinner i bakgrunnen, vokalen
er i sentrum. Nettopp det tiltaler Øystein Sørensen. Til melodien When
I listen (Spotify) samarbeidet han blant annet med flamencosangerinnen Irene Molinas.
– Jeg laget en drone og en rytme som går i loop og ligger i
bakgrunnen. Basert på den, improviserte hun en såkalt «soleá». Det er en av de
tradisjonelle formene innen flamenco.
Hva er drone-effekten?
I musikk er en drone en harmonisk eller monofonisk effekt eller
akkompagnement der én tone eller akkord høres kontinuerlig. Drone-effekten kan
oppnås gjennom en vedvarende lyd eller gjennom gjentagelse. Den etablerer
oftest en tonalitet som resten av stykket er bygget på. En drone kan være
instrumental, vokal eller begge deler.
Kilde: hmn.wiki.no
Alle fraseringene Molinas gjør – det vil
si de musikalske «setningsdelene» – kommer på bestemte steder i melodien. De følger tradisjonen og rytmen i akkurat soleá-formen.
Improvisasjonen er gjort
på stavelser «uten mening», som tralling i norsk folkemusikk. I stedet for den
norske sudelidei og tra-la-la, bruker flamencosangerne ay-ay-ay,
re-le-le og andre lydsammensetninger. De fungerer som bindeledd og improviseres gjerne.
Sørensen snakker ikke særlig mye spansk.
– Det er ikke så farlig om du ikke forstår
alle ordene. Du kan lytte og bli fascinert. Musikken treffer deg, og så
plutselig har du skjønt allikevel – for hva vil det si å skjønne? Jo, at
musikken beveger deg.
Spørsmålet han søker svar på i sin
kunstneriske utvikling, er hvordan man rent vokalteknisk skal få til å uttrykke
forskjellige følelser, sette de ulike stemningene. Det er dette han jobber med
når han «utvikler vokal».
– Teknikken din påvirker deg og utrykket
ditt. Den skal hjelpe – og ikke hindre – sangeren i å utrykke følelser. Det er fort
gjort å glemme dette når man jobber med vokalteknikk, sier han.
– Når du fjerner melodien, står teksten
og stemmen igjen
Solons konserter og utgivelser er en reise i musikalske uttrykk,
en utforsking i stemmebruk i kombinasjon med instrumenter. Samspillet mellom ulik stemmebruk og varierende instrumental skaper
en potpurri av sjangere.
I låten Amare,
Amor and Amour siger myke vokaler melodiøst som Seinen gjennom Paris en
blomstrende vårdag. A capella-låten Royal
sleep luller deg i søvn i et harmonisk rom der Solons rene, klare stemme
er det eneste du behøver å forholde deg til.
Han drar oss med gjennom jazz og
Zappa-inspirerte geip, og fra rap til melodien Høstmorgen. Den åpner med noe som mest av alt minner om bønnerop fra en arabisk moské i
soloppgang.
Han forklarer:
– I introen, som er improvisert, forestiller
jeg meg at jeg synger ut fra en minaret. Det er viktig å være til stede i
følelsen og forestillingen når man synger. «Jeg sitter på en kamel og rir
forbi en minaret», forestilte jeg meg.
Målet var at melodien skulle gå til
stemmens ytterpunkter tonalt.
– Den beveger seg fra helt nederst til
helt øverst i mitt register, sier han.
Forsker i stemmers palett
Sørensen sier at den enkelte må tenke og
kjenne etter hva lyden betyr for akkurat seg. For det er lyden du bruker når du
synger. Og hele tiden når du snakker og kommuniserer. Hvor bevisst er du lydene
du lager, lydene du hermer?
– Jeg vet hvordan jeg skal lage de ulike
lydene rent teknisk. Jeg har lært å herme lyder og ord. De gir en følelse og
en forestilling. Når du har hermet lenge nok, så blir det en del av deg. Til
slutt er du det. Det er nesten skummelt.
Men på tross av årelang utforsking, kan
han bare gå så langt inn i et fremmed uttrykk, forteller han.
– Jeg bruker fargene i de ulike uttrykkene
og tar med akkurat det som treffer meg. Jeg kan ikke gå rundt og rappe om
hvor fælt det er i Harlem, for jeg er jo ikke undertrykt og føler ikke den
smerten som ligger i rap eller i flamenco. Men jeg kan låne uttrykket.
Så han snakke-synger, rapper, bruker tonaliteten i skalaen.
Tonalitet handler om at toner og akkorder i musikken er ordnet på en slik måte
at vi kan oppleve stabilitet, spenning, retning og hvile i musikken.
– I rap handler det om perkusjon, det vil si slagverk,
rytmen. Stilen gjør at det budskapet i teksten kommer mer i fokus. Når du
fjerner melodien, står teksten og stemmen igjen. Konsonantene blir tydeligere. Jeg
fjerner sødmen som kan ligge i å ha så lys stemme som jeg naturlig har, og
skaper et helt annet uttrykk.
Stemmebruk handler mye om
kroppsbevissthet
Når han underviser, handler det blant
annet om å hjelpe studentene å utvide hele spekteret av stemmen sin. Han
sjekker hvordan stemmen deres funker, hvordan de bruker pusten, hvor høyt og
lavt de kommer.
Noen blir hese når de synger. Det
handler som regel om at de er anspent.
– Mye av dette kan vi intuitivt. Nyfødte
babyer skriker så kraftig at det blir vreng i stemmen, allikevel blir de ikke
hese – selv om de skriker akkurat som i heavy metal, sier Sørensen.
– Det er ikke stemmebåndene som lager den
vrengen. Det er en støy som oppstår i halsen ved hjelp av strupelokket. Mange
bruker denne «vrengen» som en del av sitt uttrykk. Det er jo en egen sjanger.
Men skal du synge på den måten, må også det trenes opp.
Så han jobber med bevisstgjøring og utvikling
av hele stemmeregisteret.
– Ingen har samme palett. Og i overgangen
mellom hoderegisteret og brystregisteret, er det mange som får jodling eller en knekk. Det er også musikk, men som regel ønsker de fleste en smidig overgang,
ellers kan det bli stilistisk feil. Man må ha en bevissthet rundt hva man
ønsker å uttrykke og så jobbe med teknikker for å få til akkurat det.
Rent teknisk handler det mye om pusten,
forklarer han. Stemmen må ha støtte. Luftstrømmen må være jevn for at
stemmebåndene skal svinge på en sunn måte. En viktig del av vokaltrening er
kroppsbevissthet.
Tidligere snakket man blant annet om
hvordan man skal stå for å synge riktig. Og at man kunne skade stemmen ved å
synge feil.
Slike ideer har man gått bort fra. En tommelfingerregel nå er at
hvis du ikke blir hes i løpet av en konsert, så synger du sunt.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER