Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Forsker: Vær glad for livets overraskelser
Hver av dem gjør hjernen din litt mer finjustert.
Hvordan tar hjernen vår til seg informasjon? Og hvorfor lærer vi av erfaringer?
Gjennom store deler av 1900-tallet så mange forskere på hjernen som en passiv mottaker, som tok imot og prosesserte sanseinntrykk før den sendte disse oppover til andre nivåer i hjernen.
Utover på 1990- og 2000-tallet kom det mer og mer forskning, blant annet av de britiske teoretikerne Karl Friston og Andy Clark, som slo beina under den oppfatningen.
– I dag er vi ganske sikre på at hjernen vår er en forventningsmaskin. Den er ikke en passiv mottaker av sanseinntrykk. Den lager interne modeller med forventninger til hvilken informasjon som vil komme utenfra.
Det sier Olgerta Asko, forsker ved Universitetet i Oslo.
Overraskelser skaper aktivitet i hjernen
Selv nyfødte viser tegn til å være utstyrt med visse forventninger til lyder og visuelle mønstre. Så blir hjernen vår, etter hvert som livet farer forbi, mer og mer finjustert.
I arbeidet med doktorgraden sin har Asko målt den elektriske aktiviteten i hjernen når vi blir overrasket, aktiviteten som på fagspråket kalles et «mismatch-signal».
Studiedeltakerne har fått høre lyder som først repeteres i et mønster, før mønsteret plutselig brytes.
– Hvis alt blir som hjernen forventer, ser vi nesten ingen ekstra respons i det elektriske signalet. Overraskelsene gir derimot et tydelig utslag i aktiviteten og fungerer som læringssignaler, sier hun.
Hver gang verden oppfører seg som forventet, blir den eksisterende modellen styrket. Hver gang noe uventet skjer, blir modellen justert, utdyper hun.
Forklarer hvorfor vi blir lurt av illusjoner
Det smarte ved dette, er at hjernen hjelper oss å organisere erfaringene våre så effektivt som mulig, forklarer Asko.
– Den trenger ikke å vente på nye sanseinntrykk, for den er allerede aktivt opptatt med å skape forventninger om hvordan verden fungerer og selv fylle inn det vi mangler av informasjon, sier hun.
Men dette er også grunnen til at vi kan bli lurt av illusjoner.
– Hjernen bruker kunnskap den allerede har, men så går det galt fordi den ikke er nøyaktig nok, sier Asko.
Det mystiske området like bak pannen
Det finnes flere tusen publiserte studier om hjernens respons ved overraskelser. Selv har Asko dykket ned i forskningen på én del av hjernen: prefrontal cortex, som ligger like bak pannen.
Annonse
– Å forstå denne fullt ut, er noe av det vanskeligste i hjerneforskningen. Vi vet at området er involvert både i beslutningstaking, kunstnerisk aktivitet og sosial atferd. Den er også spesielt stor og kompleks hos mennesker sammenlignet med andre dyr. Men akkurat hvordan den virker, er fortsatt uklart, sier hun.
Hun beskriver prefrontal cortex som en slags «hub» med forbindelser til mange andre deler av hjernen. Men er den med på å bygge de forventningene som gjør at vi noen ganger blir overrasket – og lærer?
Ja, ifølge Asko.
Skadde pasienter hadde svakere signaler
Forskerne lot studiedeltakere høre lyder med et overraskelsesmoment, samtidig som de registrerte hjernens elektriske aktivitet.
Noen av deltakerne hadde skader i prefrontal cortex, slik at nervecellene og forbindelsene i et avgrenset område var ødelagt eller borte. Andre hadde ingen slike skader.
Så sammenlignet forskerne mismatch-signalene.
– Da så vi at de som hadde en skade, hadde svakere og forsinkede signaler, noe som betyr at de hadde en redusert evne til å forberede seg på mulige overraskelser, sier hun.
Asko legger til at det er vanskelig for forskere å få tilgang på pasienter med slike hjerneskader. Dette er en av årsakene til at det nesten ikke finnes forskning på akkurat dette emnet fra før.
Nyttig kunnskap for pasienter og behandlere
Hva betyr så denne forskningen? Hvorfor er det viktig å vite hvilken del av hjernen som gjør hva?
Askos egen nysgjerrighet handler først og fremst om å forstå hjernen vår bedre. Men kunnskapen kan, på sikt, også bidra til bedre data- og KI-modeller. De trenger å lære av erfaring og håndtere usikkerhet, akkurat som hjernen vår, påpeker hun.
Annonse
Ikke minst kan den være nyttig for helsevesenet og mennesker med en skade i prefrontal cortex, for eksempel etter et slag, en svulst eller en ulykke.
– Ofte ser vi at andre hjerneområder trer inn og kompenserer når én del av hjernen er skadet. Men det gjelder ikke alle funksjoner, og ting blir sjelden 100 prosent, sier Asko.
– Nå vet vi at pasienter med slike skader kan ha problemer med å skape forventninger om hva som vil skje. De har også en redusert evne til å tilpasse seg overraskelser. Kanskje finnes det måter å hjelpe dem på.
Forventninger forenkler livet
Neste gang du venter på en buss som du trodde ville være presis, men som er forsinket, kan du se på det som en gave.
Da blir du nemlig littegrann bedre forberedt neste gang det skjer – og desto mer gledelig overrasket når den kommer glidende inn presis.
– Og kanskje reiser du til et land der bussen aldri kommer i tide? Da vil modellene i hjernen din trolig oppdatere seg på nytt. Slik hjelper hjernen oss til å tilpasse oss nye omgivelser og situasjoner, og slik gjør den livet mye enklere for oss, sier Olgerta Asko.
Referanse:
Olgerta Asko: Predictive processing in human prefrontal cortex: Causal contributions of orbitofrontal and lateral prefrontal subregions. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2026. (Nettside på UiO om avhandlingen).
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Ny beregning: Hvert år dør 3.900 nordmenn for tidlig av usunn mat
-
Alkoholskader oppstår raskere enn tidligere antatt, men det nytter å snakke om det
-
Her er det dansen som skaper musikken
-
Med denne endringen kan robotstøvsugerne se om du er seksuelt opphisset
-
Født sent på året: – Jeg syntes skolen var dritvanskelig
-
Norsk rehabilitering hjelper krigsskadde fra Ukraina
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
