Forskernes tre råd for at barn skal få det bra på skolen

Forskere ved NTNU har gjennom mange år forsket på hva som skal til for at barn får gode liv og god helse. Noe av det skjer på skolen.

Barn og unge må få oppleve mestring, er ett av rådene fra NTNU-forskerne.

– Du må være god nok i noe, sier Borgunn Ytterhus, professor i helsevitenskap. 

På skolen betyr det at elevene får oppgaver og utfordringer som passer til deres ferdighetsnivå.

Ytterhus anbefaler at barn får øve på det de brenner for og kan bli gode i. Men slik er det ikke alltid. I skolen blir elevene satt til å øve ekstra mye på det de er dårlige i - framfor det de mestrer.

– Det slipper vi voksne. Vi kan jo velge bort det vi overhodet ikke behersker. Barn må få bestemme mer selv og få gjøre det de liker. Jeg tror ikke det er så farlig, sa Ytterhus på et møte under Arendalsuka.

Siste time med lidenskap

NTNU-professor Steinar Krokstad fortalte om lidenskapstimen som er innført for de minste elevene på noen skoler på Island.

Skoledagen starter med fysisk aktivitet, deretter jobber elevene med fagene, for så å avslutte med den aktiviteten de liker best å holde på med. Det kan være fag, fotball eller tegning.

– Det er like enkelt som det er genialt. Med lidenskapstimen på slutten av dagen går barna hjem med en god følelse av mestring. Resultatene på Island er kjempegode, og elevene lærer bedre, sa Krokstad i Arendal.

Lærer best med motstand

– Mestring kommer nødvendigvis ikke når ting går lett. Vi lærer best når det er litt motstand, sa Ellen Beate Hansen Sandseter.

Hun er professor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

– I barnehagen er det tilrettelagt godt for at barn skal mestre, men vi ser at det skjer noe når de kommer over i skolen. Det blir for stort fokus på måloppnåelse og testing, mens lek og fysisk aktivitet får mindre og mindre plass. Det påvirker ungenes mestring, mente Sandseter.

Det andre rådet fra forskerne ved NTNU handler om at samfunnet må stimulere til barnas fysiske og sosiale aktivitet.

I skolen betyr det at elevene må få bevege seg gjennom hele dagen, ikke bare i gymtimene.

 – Lurt av skolen og teknologiindustrien

 Å være aktiv er naturlig for oss mennesker. Så om barn og unge ikke beveger seg, har de blitt lurt, mente Steinar Krokstad.

–  Enten av skolen som tvinger dem ned på en skolebenk når de egentlig har mest behov for å løpe. Eller av teknologiindustrien som lurer dem til å stirre på en skjerm i fem-seks timer om dagen, sa Krokstad.

Aktivitet forebygger fysiske sykdommer, men er også godt for barns psykiske helse.

– Vi kaller det ABC for god psykisk helse. Det handler om å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og gjøre noe meningsfullt, sa Krokstad.

Også i fysisk lek må ungene få utfordringer, mente Ellen Beate Hansen Sandseter.

– Vi må passe på at vi ikke overbeskytter ungene. De må få lov til å utforske uten at vi er superforsiktige og passer på dem hele tiden, sa hun.

Solid grunnmur gir bedre helse

Det tredje og siste rådet fra NTNU er at barn og unge må få god helsekompetanse.

– Det handler om å ha tilgang til, forstå og bruke informasjon som gjør at du tar gode valg for helse og trivsel, for eksempel at du forstår at du bør velge et eple i stedet for en sjokolade, sa Borgunn Ytterhus.

Får du en solid grunnmur i barndommen, får du bedre helse senere i livet. Skolen når alle barn, uavhengig av bakgrunn, og er derfor en viktig arena for å få til god folkehelse, ifølge NTNU-forskerne.

Men noen barn er mer sårbare enn andre. Ytterhus har jobbet mest med dem.

– Noen grupper trenger tilrettelegging. At barn skal være sosiale og gjøre ting sammen, høres positivt ut, men for eksempel autister synes ikke alltid det er stas å gjøre ting sammen med andre. Så vi må tilpasse, sier hun til forskning.no.

Motstridende og feil helseinformasjon

Skolehelsetjenesten bør kobles tettere på barnehager og skoler. De kan kartlegge om alle barn har minst én trygg voksen i livet sitt.

– De må få nok ressurser til å koordinere mellom fastleger, PPT, barnevern og andre tjenester. Jeg har sett at barn kommer tilbake fra barnevernstiltak uten at helsesykepleieren er informert, sier Ytterhus.

I dag får barn og unge mye kunnskap om kropp og helse fra reklame og sosiale medier. Denne informasjonen kan være feil og motstridende.

– Vi har en kjempeutfordring med en uregulert teknologiindustri som dytter på barna innhold de ikke har bruk for. Her trengs det en aktiv politikk for å regulere denne industriens påvirkning av barn og unge, mente Krokstad.

NTNU-forskerne anbefaler at lærerne får kompetanseheving og ressurser nok til å jobbe med folkehelse og kritisk tenkning rundt helseinformasjon og mediebruk.

– Ikke alt kan legges på skolen

Stortingspolitiker Tone Wilhelmsen Trøen (Høyre), som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, var også på møtet i Arendal. Hun støttet forskernes råd og anbefalinger, men advarte mot at for mye legges på skolen.

– Egentlig bør vi starte mye tidligere. Helt fra de er små, bør barn lære hva som er bra og ikke bra for dem. Og det skjer jo først og fremst i familiene, sa hun.

Trøen vil gi familiene hjelp til å ta kloke valg.

– Det er ikke lett for alle. Mange bor trangt, har dårlig råd og en travel hverdag. Men snakker vi om forebygging, er det i familiene og på helsestasjonene vi må starte, sa Trøen.

Dessuten er barn aktive også andre steder, mente hun.

– Skolen skal først og fremst lære ungene å lese, skrive og regne. Kanskje idrettslag, speider og musikkorps kan bidra mer på aktivitetssiden, sa Trøen.

Kilde:

Slik fremmer vi god helse og livskvalitet hos barn og unge. Hefte fra NTNU helse og livsvitenskap, 2026

Norske elevers ferdigheter: – Jeg er bekymret, men ikke overrasket, sier professor

Lærere ser store forskjeller på elever nå og for 20 år siden

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på