Det kan være vanskelig å tilgi noen hvis de har gjort deg vondt. Og det er også lettere sagt enn gjort.
Men det kan kanskje være verdt det – også for deg selv og din trivsel.
Det er budskapet i en ny studie med data fra over 200.000 mennesker.
Forskerne har undersøkt sammenhengen mellom tilgivelse og mental trivsel over tid.
Hvis du tilgir noen i dag, kan det ha positiv effekt på den mentale helsen din året etter, tyder studien på.
God og solid studie, ifølge forsker
Folk som allerede trives og er glade, har sannsynligvis både lyst og overskudd til å tilgi andre.
Derfor kan ikke studien med sikkerhet si at det er evnen til å tilgi som alene har økt trivselen hos deltakerne.
Men forsker Hans Henrik Knoop, som selv forsker på trivsel og positiv psykologi, roser forskningen, som han har lest for den danske forskningsavisen Videnskab.dk:
– Det er en god og solid studie, sier Hans Henrik Knoop, forsker ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse ved Aarhus Universitet.
Dette har forskerne gjort
Forskningen foregikk i to omganger.
Først samlet forskerne inn data fra nøyaktig 207.919 deltakere fra 23 forskjellige land. Det skjedde over to år – enten på telefon, internett eller i fysiske intervjuer.
Deltakerne ble spurt om hvor ofte de tilga andre som hadde gjort dem vondt. Det ga forskerne mulighet til å lage et rangeringssystem for tilgivelse.
I tillegg ble deltakernes trivsel, bakgrunn og sosioøkonomiske situasjon målt. Slik som alder, kjønn, sivilstand, utdanning, religion, forholdet til foreldrene og flere andre ting.
I studiens andre del sjekket forskerne deltakernes trivsel omtrent ett år senere.
Studien viser i store trekk at de som var mer tilgivende, også fortalte at de hadde høyere trivsel. Deres mentale helse, mening med livet og tilfredshet med parforholdet var rett og slett bedre.
Studien bygger likevel på data fra 23 veldig forskjellige land og kulturer, og det var kulturelle forskjeller fra land til land.
For eksempel var folk i Nigeria, Egypt og Indonesia de mest tilgivende, mens folk i Japan og Tyrkia var minst tilgivende.
Det varierte også hvor stor sammenheng det var mellom tilgivelse og trivsel fra land til land.
I USA, Japan, Sverige, Brasil, Tyskland og Storbritannia var det størst effekt mellom tilgivelse og bedre trivsel. I Hongkong, Indonesia, Nigeria, Tyrkia og Egypt var sammenhengen svakest.
Mange andre studier peker også på at det er en sammenheng mellom tilgivelse og bedre trivsel og helse.
Hvordan kan det ha seg?
– Hvis man blir i stand til å tilgi andre, slipper man fri fra bitterhet og åpner opp for å lære noe nytt fremfor å henge fast i et traume, sier Knoop.
Han skiller likevel mellom gode og dårlige former for tilgivelse, der den gode er basert på sannhet og frivillighet.
Tilgivelse som fungerer helende, er gjerne ikke basert på en fornektelse av din egen ubehagelige opplevelse, peker psykologisk forskning på.
Hvis du for eksempel har opplevd et overgrep, skal du altså ikke glemme eller ignorere at det har skjedd.
I tillegg skal tilgivelse skje frivillig og ikke under tvang, påpeker han.
Annonse
Hans Henrik Knoop viser til forskning fra 2015 som argumenterer for at tilgivelse i terapi kan være problematisk hvis den blir presset frem. Det risikerer å skape en pseudo-tilgivelse fremfor en ekte helingsprosess.
Universelt fenomen
Noe av det som stikker seg fram ved den nye forskningen, er at studien bygger på over 200.000 mennesker fra 23 vidt forskjellige land – fra USA, Sverige og Japan til Tyrkia, India og Nigeria.
Fellestrekket er at det er 23 store land som til sammen utgjør nesten 60 prosent av verdens befolkning.
Resultatene kan bli litt grovkornet når forskerne prøver å favne så mange forskjellige land og kulturer. Likevel ser Hans Henrik Knoop spennvidden som en styrke:
– Det kan gi et langt bedre grunnlag for å si noe om et universelt fenomen som tilgivelse enn de klassiske studiene som bare har fokusert på vestlige land.
Metningseffekt
Samtidig er det noen kulturelle forskjeller i de ulike landene.
Forståelsen av tilgivelse er trolig forskjellig på tvers av de 23 landene. Det skyldes blant annet religion.
Australia og Sverige er for eksempel utpreget sekulære land, mens Polen og Filippinene i hovedsak er katolske land.
– Hvis du er troende katolikk, og du er overbevist om at du er nødt til å tilgi for å komme til himmelen, så er det en annen kontekst enn hvis du har et filosofisk prinsipp om at du er nødt til å tilgi den idioten for ikke å fortsette å plage deg selv, sier Knoop.
I studien spekulerer forskerne også på om det kan være en metningseffekt i noen land der tilgivelse føles som en tvungen plikt. Det kan nemlig forklare hvorfor den positive effekten av tilgivelse var mindre i mange av landene der tilgivelsen var mest utbredt – som Nigeria, Egypt og Indonesia.
Annonse
Omvendt var effekten større i landene der befolkningen ellers var mer gjerrig med tilgivelse – for eksempel Japan og Storbritannia.
Forskerne bak studien understreker også at kriminalitet, fattigdom og politisk ustabilitet kan overskygge den positive effekten av tilgivelse.
Om alle blir mer tilgivende, er det altså ikke en snarvei til et bedre samfunn.
– Det er det viktig å ta høyde for, sier Hans Henrik Knoop, som likevel mener at studien setter et tiltrengt søkelys på hvordan tilgivelse fungerer i livene våre.
– Vi har faktisk alle godt av å ikke være bitre og av at folk ikke bærer nag og er i konflikt med oss.
