Hjernen renser seg saktere hos dem som begynner å glemme, ifølge norsk studie
Hjernens eget rensesystem ser ut til å fungere dårligere hos folk har problemer med hukommelsen. Forskere undersøker om søvn kan være en del av forklaringen.
Hjerneforskere fra Universitetet i Oslo prøver å finne ut hva hjernevask betyr for hjernehelsa vår. Hjernen trenger nemlig å bli renset for proteiner.(Illustrasjonsfoto: DimaBerlin/Shutterstock/NTB)
Lenge ble denne hjernevæsken først og fremst sett på som en beskyttelse for hjernen. Men de siste årene har forskerne oppdaget at den også kan spille en viktig rolle for transport av avfallsstoffer.
Når forskere tilsetter et sporstoff i hjernevæsken, ser de at den beveger seg langs utsiden av blodårene og inn i hele hjernen, før det vaskes ut igjen.
Fulgte et stoff i hjernen
Det forskes nå stadig mer på hva denne «hjernevasken» betyr for hjernehelsa vår.
Forskerne håper at forskningen kan bli viktig for behandling av hjernesykdommer, som for eksempel Alzheimers sykdom.
I en ny pilotstudie utført ved Hukommelsesklinikken på Oslo universitetssykehus har forskere undersøkt 27 personer med mild kognitiv svikt. De deltok i arbeidsminnetreningsstudien REACT MCI.
Alle hadde begynnende problemer med hukommelsen, men hadde ikke utviklet demens.
De fikk et sporstoff i væsken som omgir hjernen og ryggmargen. Deretter tok forskerne blodprøver for å se hvor raskt stoffet ble fraktet ut.
Deltakerne ble sammenliknet med friske personer.
Fant tydelig forskjell
I den foreløpig upubliserte studien så forskerne tydelig forskjell på hjernens evne til å kvitte seg med stoffet hos de to gruppene. Forskerne er fra K.G. Jebsen senter for hjernevæskeforskning ved Universitetet i Oslo.
Hos personer med hukommelsesproblemer gikk utskillelsen mye saktere enn hos de friske.
– Det tok to og en halv ganger så lang tid å skille ut sporstoffet hos dem som hadde mild kognitiv svikt, fortalte en av forskerne bak studien, professor Anne-Brita Knapskog, på et arrangement under Arendalsuka.
Hukommelsesforskere fra K.G. Jebsen senter for hjernevæskeforskning på årets Arendalsuka: Per Kristian Eide (t.v.), Rune Enger, Anne-Brita Knapskog og Susanne Hernes. Til venstre: Møteleder Anne-Rita Øksengaard fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Handler det om søvn?
Forskerne vet ennå ikke hvorfor det er slik.
Men fra annen forskning vet de at én faktor kan ha betydning for transporten av hjernevæske gjennom hjernen, nemlig søvn.
Det er vanskelig å studere dette på mennesker. Derfor har den samme forskergruppen ved K.G. Jebsen senter for hjernevæskeforskning tidligere studert hjernen til mus som sover. De opererte inn et vindu inn i musehjernen og fikk innblikk i hva som skjer under helt naturlig musesøvn.
Annonse
Forskerne tror at blodårene i hjernen spiller en spesiell rolle.
– Ved hjelp av små mikroskoper kan vi følge blodårene i hjernen til sovende mus, forteller professor Rune Enger, som var med på musestudien.
Hjelpe til med renholdet hos mus
Når musene er våkne, trekker blodårene seg litt sammen og utvider seg igjen. Men når de sover, blir disse bevegelsene kraftigere og mer rytmiske.
Forskerne tror at disse bevegelsene kan fungere som en slags pumpe. Når blodårene utvider seg og trekker seg sammen, kan de være med på å drive hjernevæsken gjennom hjernen.
– Hvis hjernevæsken bidrar til å frakte avfallsstoffer ut fra hjernen, kan dette være én forklaring på hvorfor søvn er viktig for hjernens «renhold», sier Enger.
Det finnes forskning som tyder på at noe lignende skjer hos mennesker.
Forskergruppen ved K.G. Jebsen senter for hjernevæskeforskning har tidligere undersøkt om søvn også påvirker hjernens rensesystem hos oss mennesker.
I en studie har de sammenliknet personer med god og dårlig søvnkvalitet.
Da fant de en forskjell.
Personer som over tid hadde dårlig søvnkvalitet, hadde dårligere utskillelse av sporstoffet enn dem som sov godt.
Annonse
– Dette kan tyde på at søvn påvirker evnen vår til å rense hjernen, sier Per Kristian Eide. Også han er professor ved K.G. Jebsen senter for hjernevæskeforskning.
Hva betyr dette for Alzheimers?
Ved Alzheimers sykdom hoper bestemte proteiner seg unormalt opp i hjernen. Det gjelder særlig beta-amyloid og tau.
Forskerne er nå interessert i å undersøke om hjernens rensesystem kan ha betydning for hvor effektivt slike stoffer blir fjernet.
Hvis hjernen er dårligere til å kvitte seg med slike stoffer, kan det tenkes at de lettere hoper seg opp.
Anne-Brita Knapskog forteller at de nå har startet en ny undersøkelse av Alzheimer-pasienter ved Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Kan rensesystemet påvirkes?
Når leger i dag undersøker om en person kan ha demens, bruker de blant annet MR-bilder av hjernen og tar prøver av hjernevæsken.
I hjernevæsken kan de lete etter proteiner som er knyttet til Alzheimers sykdom. MR-bilder kan blant annet vise forandringer i bestemte områder av hjernen.
Men forskerne ønsker også å finne ut hvordan hjernens rensesystem faktisk fungerer.
Det gjør de ved å tilføre et sporstoff til hjernevæsken og måle hvor raskt stoffet blir fraktet bort. Hvis transporten går sakte, kan det være et tegn på at hjernen har dårligere evne til å kvitte seg med stoffer.
– På lengre sikt håper vi å finne ut om slike målinger kan fortelle noe om risikoen for å utvikle demens, sier Susanne Hernes, som leder REACT MCI-studien ved Universitetet i Oslo.
– Dersom rensesystemet viser seg å spille en rolle i utviklingen av Alzheimers sykdom, blir neste spørsmål om det er mulig å påvirke det. Dette vet vi foreløpig ikke.
