Hører du veldig mye gresshopper om dagen?

De begynner livet som egg om høsten. Årets generasjon har dermed gjort jobben og dør ganske snart.

Når vårsola begynner å varme, klekker eggene. Mini-gresshoppene inntar verden og er klare for en hektisk sesong. Eller et hektisk liv, om du vil.

De nyklekkede gresshoppene heter nymfer. De skal gå gjennom flere skallskifter før de blir fullvoksne.

– De spiser seg litt opp, så begynner skinnet å bli trangt. Da skifter de skall og blir en litt større gresshoppe, forteller insektforsker Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Og slik fortsetter det altså, helt til de er ferdig utviklet og klare til å sette i gang arbeidet med å sikre neste års generasjon.

Dette arbeidet har ett viktig element: Sang. Og det er det vi kan høre nå om dagen. Men den arter seg ganske ulikt fra art til art.

Høye krav til responstid

– Gresshoppene synger for å tiltrekke seg partnere, og det er stort sett hanngresshoppene som synger, forklarer Elven.

Ofte følger hunngresshoppen lyden og sjekker ut hannene. Riktignok varierer det litt. Selve lyden varierer også mye fra art til art, så når Elven er ute i felt er lyden et viktig verktøy for å identifisere artene.

– Hos noen arter kan begge kjønnene synge. Noen arter har duetter. Hannen synger først, så svarer hunnen og viser sin interesse.

– Da svarer hannen henne igjen og så finner de hverandre etter hvert.

Hos noen arter kan det være utrolig strenge krav til avstand og responstid.

– Hos sabelgresshoppa må hunnen svare hannen innen et tyvendedels sekund for at han skal bli interessert. Siden lyden bruker litt tid på å forplante seg gjennom lufta, kan ikke hunnen være mer enn tre meter fra hannen hvis hun skal rekke å svare innen fristen.

Noen nymfer trenger varme

Etter paringen blir eggene oftest lagt i bakken eller i plantestengler.

– Mange av gresshoppene legger eggene ganske dypt ned i jorda. Hos mange arter har hunnen en lang egglegger bak. Den bruker hun som brodd til å bore seg ned og legge eggene en centimeter eller mer ned. Da er de ganske trygge.

Noen gresshopper trenger sol og varme på bakken for at eggene skal kunne klekke om våren. For disse er det et problem hvis engene gror igjen med høy vegetasjon.

Videoen under er filmet av Hallvard Elven, og der kan du se en skikkelig særing. Dette er en jordsiriss. Den legger ikke bare eggene i jorda, men holder seg stort sett nede i bakken hele livet.

Den lever litt lenger sør i Europa, men har blitt funnet i Norge noen få ganger. Trolig har den kommet med plantejord. Da Elven møtte på den i dagslys, virket den nesten desperat etter å komme seg ned i jorda.

Slik lages gresshoppesangen

Gresshopper synger ikke med strupen, men bruker vinger og bein. Eventuelt kjeven i noen tilfeller hos arter som ikke finnes her til lands.

– De har en rekke med små tagger som kalles for filen. Den raspes mot en kant som kalles for skraperen, slik at det blir en ritsjelyd.

Gresshoppene deles inn i to hovedgrupper. Løvgresshopper og sirisser i den ene, markgresshopper i den andre.

Hos de førstnevnte sitter filen og skraperen helt innerst på framvingene. Lyden lages ved at vingene gnisses mot hverandre.

Markgresshoppene har derimot rekken med tagger på innsiden av baklåret og skraperen på kanten av framvingen. Så de skraper låret mot vingen.

En av Elvens favoritter er klapregresshoppen. Den synger ikke så mye, men klaprer med vingene når den flyr - derav navnet.

– Den er brun til nesten svart med knallrøde bakvinger. Du kan komme gående og ane fred og ingen fare – og plutselig fyker det opp et ildrødt dyr som snatrer av gårde i panikk og lander noen meter borte.

Klapregresshoppen er sjelden og rødlistet. Den lever i sydvendte, varme skråninger med begrenset vegetasjon.

– Mange innendørsarter

Gresshopper er oftest planteetere. Men unntak finnes, forteller Elven.

– Blant løvgresshoppene er det mange som er rovlevende. Løvgresshopper kan til og med spise markgresshopper. Sirissene er fleksible og spiser det meste.

– Og mange av dem er jo innendørsarter. De spiser matrester og sånt.

De er ikke vanlige i Norge, beroliger Elven. Men den eneste siriss-arten vi har i Norge finner du kun innendørs, for den overlever ikke ute.

Men ikke la deg skremme av hussirissen. Den har blitt svært sjelden i norske hjem.

Om du skulle ha den i hus, vil du høre det. Hussirissen lager en kraftig lyd. Den minner veldig om fuglekvitter. Så om du tror du hører fuglekvitter i stua, men ikke klarer å finne fuglen, er det mulighet for at det er en unnselig siriss.

Det stemmer forresten ikke helt at de kun lever innendørs, sier Elven. Hussirissen er også kjent fra noen norske søppeldynger. Trolig fordi nedbrytningsprosessene i dynga produserer nok varme til at hussirissen klarer vinteren der.

Gresshoppene jakter ikke bare mat – de blir også jaktet på av andre dyr.

– De er helt sikkert god mat for fugler, og jeg har sett bilder av flaggermus som tar gresshopper. Så de har nok sine fiender.

– Biter realt hardt

Det er sjelden at mennesker plages av gresshopper i Norge.

Men det står respekt av noen av dem. Grønn løvgresshoppe kan bli opptil syv centimeter lang.

– En skikkelig koloss, sier Elven. Han kan opplyse om at den biter virkelig hardt om du skulle få et ublidt møte med den.

Han vet hva han snakker om, for han fikk den en gang opp i buksebeinet.

– Og den synger ordentlig høyt. Du kan høre den på 100-200 meters avstand når den sitter i et tre, anslår Elven.

Grønn løvgresshoppe er et rovdyr. Den lever oppe i trærne og spiser andre insekter, forteller han.

Andre holder seg på bakken og er i ulik grad kresne på omgivelsene sine.

Vortebiteren liker at enga blir slått

Vortebiteren er blant de mer kresne. Den lever naturlig i beite- og slåttemark. Det gjør også at den i dag er rødlistet.

– Norge gror igjen, og det er et problem for en del arter. Det har blitt mindre av den typen beite- og slåttemark som vortebiteren er avhengig av.

Selv om engene fortsetter å være der, blir det et problem for vortebiteren dersom enga ikke blir slått like ofte eller beitet ned. Det kan bli et for tykt lag med dødt gress på bakken om våren, som gjør at eggene ikke klarer å klekke, forteller Elven.

Eller hører du dem kanskje ikke?

– Det hender vi insektforskere får henvendelser fra litt eldre personer som er veldig bekymret for gresshoppene fordi de ikke hører gresshoppesang lenger, forteller Elven.

Så hvor har gresshoppene blitt av?

Det er god sannsynlighet for at de er på akkurat samme sted og synger like høyt.

Svaret kan riktignok være todelt, sier Elven. For det går unektelig nedover med mange arter gresshopper fordi levestedene deres gradvis forsvinner.

– Men det går også nedover med hørselen etter hvert som man blir eldre. Og da klarer man ikke lenger å høre gresshoppesangen, sier Elven – som selv har rundet 50. Fortsatt hører han gresshoppene, men ikke på langt nær så godt som i sin ungdom.

Gresshoppenes sang ligger på frekvenser som er i øverste sjiktet av hva vi hører med et friskt øre.

– Man kan i alle fall berolige med at det ikke er sånn at alle gresshoppene er borte.

LES OGSÅ

Disse sjeldne sommerfuglene får du trolig se mye av i sommer

Da forskerne svei følehornet til sirisser, reagerte de som om de følte smerte

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på