Er den nye PRT-metoden mot kronisk smerte virkelig en mirakelkur?

I VGTV-serien «Harald og sytepavene» blir seks personer med langvarig kronisk smerte plutselig friske. Etter bare noen ukers behandling som skal omprogrammere hjernens oppfatning av smerte, er alle mye bedre eller helt smertefrie.

Det er som et mirakel. En som har opplevd radikal bedring er Einar Tørnquist, som han har fortalt til forskning.no. 

Potensialet er enormt, mener psykolog Silje Endresen Reme og lege Andreas Pahle, fagfolkene i programmet.

I etterkant av serien opplever de en enorm interesse for behandlingsmetoden – såkalt Pain Reprocessing Therapy (PRT).

Pasienter ønsker behandling, og behandlere vil ha opplæring i metoden, forteller Reme, som er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Nå har universitetet allerede gitt videreutdanning i PRT til 200 terapeuter. 

– Ber om å få omprogrammert hjernen

– Vi får tilbakemeldinger om at pasienter nå i større grad kommer til smerteklinikker ikke for å få medisiner, men for å be om å få omprogrammert hjernen, sier Reme.

Andre er betenkte over det de opplever som en hallelujastemning rundt en lite dokumentert behandling.

De er skeptiske til at helsetjenesten allerede endrer praksis og bruker mer ressurser på opplæring i PRT.

– Det kan gi risiko for overforenkling av svært komplekse problemer, sier Heidi Trydal, smertepsykolog på smertesenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Nylig skrev hun og tre kollegaer om dette i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Vi risikerer å skape urealistiske forventninger hos pasienter, helsepersonell og innen velferdstjenesten, skrev de.

En av forfatterne, Tormod Landmark, har selv tatt videreutdanning i PRT.

 – Ikke noe nytt

Trydal har behandlet smertepasienter i over 20 år.

Hun forteller at kronisk smerte kan ha mange årsaker og at det har betydning for hva slags smertebehandling som er mest hensiktsmessig.

I noen tilfeller skyldes smertene skader eller betennelser i vevet. Men i andre tilfeller finner ikke legen skader som kan forklare smertene.

Trydal mener det er veldig positivt at oppmerksomheten rundt PRT har belyst at psykoterapi kan hjelpe mot kroniske smerter uten påviste skader eller sykdom. Ofte er disse teknikkene både tryggere og mer effektive enn legemidler.

Men dette er ingen nyhet. Det har lenge vært kjent at smerter kan skyldes feiltolkninger i hjernen og at ulike metoder kan motvirke dette, ifølge Trydal.

– Vi reagerer på at PRT lanseres som noe nytt, for det har veldig lite nytt i seg. Dette er kjente metoder for oss som har jobbet i smertefeltet i mange år, men det kamufleres ved at teknikkene beskrives med nye begreper, sier hun til forskning.no.

– Målet er å bli frisk

– Det er helt riktig at flere av teknikkene er kjent fra før, sier Reme til forskning.no.

Hun mener det nye er at PRT er den første terapiformen som bygger på prediktiv prosessering, en teori om hvordan hjernen fungerer.

– PRT tar på alvor at symptomer er aktive beskyttelsesopplevelser som hjernen skaper, ikke bare signaler som hjernen registrerer, sier Reme.

For pasienten er kanskje den største forskjellen hva behandleren sier om muligheten for å bli bedre, ifølge professoren.

– Forventningen vi gir til pasientene, er ikke bare at de skal lære å leve med smertetilstanden, men at vi faktisk skal jobbe mot at de blir helt friske fra den, sier hun.

Nettopp dette opplevde Einar Tørnquist som veldig sterkt da han fikk PRT for sine kroniske smerter. Les hans historie her.

– I PRT sier vi mye mer aktivt at smerten du har, ikke skyldes skade eller sykdom i kroppen. Den skyldes falsk alarm i alarmsystemet i hjernen, sier Reme.

Behandlingen har som mål å få hjernen til å skru av denne alarmen. Ifølge Reme kan en slik «reprogrammering» gjøre en god del pasienter helt friske.

– Nyttig, men små effekter

– Vi er særlig skeptiske til begrepet «reprogrammering av hjernen», skriver Trydal og kollegaene i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

– Å reprogrammere hjernen til å produsere mindre smerte høres logisk og håpefullt ut, men det er en overforenkling av svært komplekse biologiske prosesser.

Kroniske smerter kan skyldes mange ulike smertemekanismer og formes av en rekke faktorer som genetikk, dårlig søvn, tidligere traumer eller en vanskelig livssituasjon, sier Trydal til forskning.no.

Det er gjort mye forskning som viser at psykologiske terapimetoder som ligner teknikkene i PRT, kan være nyttige mot smerter, ifølge smertepsykologen.

– Men effektene er ofte ganske små, og ingen av metodene virker for alle, sier hun til forskning.no.

Forskerne i «Harald og sytepavene» sier at PRT er en godt dokumentert terapiform som kan gjøre to av tre smertepasienter friske. 

– Men det finnes kun én større studie på PRT. Vi reagerer på at metoden likevel omtales som banebrytende og med solid evidens, sier Trydal.

Silje Endresen Reme mener imidlertid at forskning på prediktiv hjerneteori generelt er med på å underbygge behandlingen.

– Urealistiske forventninger

Trydal frykter at urealistiske forventninger lett kan snu håp til fortvilelse.

– Jeg har jobbet lenge i dette feltet, og det hender at pasienter blir smertefrie, men at det skal skje med mange og på så kort tid som i TV-serien, det er urealistisk. Jeg opplever det som nesten uetisk å gi slike forventninger, sier hun.

I en e-post til forskning.no svarer Tommy Gulliksen fra Dox Division, produksjonsselskapet bak serien på VGTV:

– Hva er grunnlaget for påstanden? Det er legitimt å stille kritiske spørsmål til resultater, men å kalle noe «nesten uetisk» er en sterk påstand som bør underbygges bedre enn dette.

Pasienter med høy motivasjon

Trydal og kollegaene tror at deltagerne i serien ikke nødvendigvis er representative for smertepasienter flest. 

– Dette er nok pasienter med høy motivasjon, noe som er kjent for å gi sterk placeboeffekt, sier Trydal.

Tommy Gulliksen i  Dox Division mener dette virker som synsing. 

– Dette ligner løs spekulasjon presentert som faglig innsikt. Hvilket grunnlag har vedkommende for å vurdere pasientene i vår serie opp mot en representativ pasientgruppe, skriver han.

Harald Eia stiller også spørsmål ved dette. 

– Pasientene i serien skårer likt som alle andre pasienter på smerteklinikken. Motivasjon for endring er jo sentralt for alle behandlere., skriver han til forskning.no. 

Uenig om placebo

Eia spør også om det er så relevant å skille mellom placeboeffekt og behandlingseffekt. 

– Gir det egentlig så mye mening? Når flertallet av ryggpasientene i 2022-studien er smertefrie fem år etter - er det placebo-effekt?

Eia er uenig i at serien gir pasientene urealistiske forventninger.

– Det man kunne se i dokumentaren, samsvarer med erfaringen til Pahle og Reme. Og det er ikke alle som blir smertefrie - heller ikke i denne dokumentaren.

– Men jeg blir nysgjerrig: Hvilke resultater kan Trydal vise til? Her er et forslag: Vi plukker ut seks tilsvarende pasienter som i «Harald og Sytepavene» og så ser vi hva Trydal kan få til med sitt behandlingsregime. Vi stiller med kamera! Er hun med? 

Bekymret for pasientene

Forskerne fra smertesenteret ved St. Olavs hospital mener på sin side at det er lite trolig at to av tre pasienter med langvarig smerte vil bli kurert med PRT.

– Mange vil sannsynligvis ha liten eller ingen effekt. Risikoen er at pasienter som ikke oppnår ønsket effekt av den bejublete behandlingen, tolker dette som at de har mislyktes, skriver de i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Trydal har fått inn enkelte pasienter ved smertesenteret som ikke fikk den ønskede virkningen av denne behandlingen.

– Vi er veldig bekymret for at pasientene legger skylda på seg selv – at de klarte ikke engang det – og så blir det en ny spiker i kista, sier hun.

– Når pasienter prøver mye uten å lykkes, øker ofte frustrasjon og stress. Vi vet at dette er faktorer som kan bidra til forverring av smerter.

– Større skade ved håpløshet

Reme mener derimot at positive forventninger kan være en fordel.

– Det er klart et poeng at pasienten ikke skal sitte igjen og føle seg skuffet og mislykket, sier hun.

– Men jeg er ikke så redd for hype. For er det noe feltet vårt og pasientene våre har fått for lite av, så er det hype og entusiasme, sier Reme.

– Pasienter med kronisk smerte har ikke vært gjenstand for særlig mye positivitet og optimisme, verken fra fagfeltet, mediene eller folk flest.

– Antagelig har vi vært for redde for å gi falske forhåpninger. Jeg tror det er større risiko for å gjøre skade ved å gi håpløshet.

Hun mener at nettopp tryggheten og håpet om å bli frisk i seg selv bidrar til prosessen med å forandre hjernens oppfatning av smerte.

– Det var bare skuffelser

Komiker Einar Tørnquist fikk selv stor effekt av PRT. Men han tror ikke det ville skadet ham mye dersom behandlingen ikke virket for ham.

– Da jeg var på bånn, var det jo bare skuffelser. Jeg hadde stadig forventninger til en ny sprøyte, ny behandling eller øvelse som ikke ga effekt. Dette ville i verste fall bare vært en ting til som ikke funket.

– Det er jo ikke et inngrep eller medisiner det er snakk om her. Det er jo nesten ingen ting du utsetter deg for ved å gjøre dette. Derfor mener jeg det er rimelig å prøve.

– Det finnes jo historier om folk som har tryglet og fått innvilget amputasjon fordi de har hatt kroniske smerter. Da bør man iallfall kunne gi dem litt koseprat med psykologen, sier Tørnquist.

– Medier har en stor og viktig rolle

Reme tror VGTV-serien har hatt stor betydning.

– Etter at et viktig forskningsfunn er publisert, går det gjerne mellom 10 og 15 år før det blir tatt inn i praksis, sier hun.

Den store eksponeringen i media har kortet ned denne tida i Norge, mener Reme.

– Tidligere tenkte jeg at det var nok å gjøre solid forskning og publisere i gode tidsskrifter, og så kom funnene automatisk pasientene og fagfeltet til gode.

– Nå skjønner jeg at verden ikke fungerer sånn. Medier og bred formidling har en stor og viktig rolle i å få ting ut fort, og å endre helsetjenesten, slik vi ser nå, sier hun.

Advarer mot unyansert markedsføring

Tove Pettersen Heger, seksjonsoverlege ved smerteklinikken ved Ålesund sykehus, advarer imidlertid mot en unyansert markedsføring av PRT-metoden som en kur mot smerte.

– Med et privat marked, lav terskel for sertifisering og løfter om effekt, risikerer man en overforenkling og at pasienter urettmessig opplever ansvar eller skam når behandlingen «ikke virker», skriver hun i en kronikk i Tidsskrift for den norske Legeforening. 

– Det beste vi har

Også Reme presiserer at PRT ikke er riktig for alle typer langvarige smerter.

– Det er avgjørende med grundig utredning og riktig pasientutvelgelse. Behandlingen er utviklet for personer der smertene ikke kan forklares av pågående skade eller sykdom i kroppen, men hvor smertesystemet ser ut til å ha blitt overbeskyttende.

Hun sier også at responsen på behandlingen varierer fra person til person.

– Noen blir smertefrie etter én behandling, som Einar Tørnquist. Men det er unntakene.

– For noen tar det to år. Andre kan få en rask effekt, men så kan det dukke opp symptomer igjen, og så må man jobbe videre.

– Jeg tror heller ikke at PRT er det store endepunktet. Det hjelper ikke alle, og selvsagt kan det være ting ved smerte som vi ikke ser eller forstår ennå.

– Men jeg tror det så langt er det beste vi har for kroniske smertepasienter der vi ikke finner skader eller sykdom i kroppen.

– Aldri sett noe som dette

– Dersom behandlingen virker så godt som du beskriver: Vil vi se et stort utslag på framtidige statistikker over sykemeldinger og uførhet? 

– Jeg skal ikke overselge dette. Vi vet jo ikke hvilke effekter dette vil gi på lang sikt, ikke bare for smerte, men for å få folk tilbake på jobb. Det er et stort spørsmål vi må undersøke, sier Reme.

Hun har spekulert mye på hvorfor ikke alle ser det samme potensialet i behandlingen som henne selv.

– Jeg tror man må erfare det selv. Jeg har aldri sett noe som dette. Men når du får ditt første møte med en pasient som sier: «Nå er faktisk smerten borte, jeg har ikke kronisk smerte lenger», så gjør det noe med deg – både som menneske og som behandler.

Dette svarer Eia og Gulliksen om kritiske stemmer

– Burde dere tatt med stemmer som er kritiske til smertebehandlingsmetoden som presenteres i serien?

– Dette er en dokumentarserie der vi følger pasienter gjennom et konkret behandlingsopplegg for å observere hvordan metoden praktiseres og undersøke hva som skjer med dem. Seeren skal først og fremst vurdere hva man får se og ikke vurdere eksperter opp mot hverandre. Det er ikke et debattprogram eller en serie som drøfter argumenter for og imot PRT, skriver Gulliksen fra Dox Division.

Eia sier at målet med serien var å undersøke om det var noe i teorien om at langvarige smerter kan skyldes en falsk alarm. 

– Vi kunne sikkert hatt noen flere kritiske stemmer fra andre leger og psykologer. Sånn som man gjør i et Dagsrevyen-innslag, skriver han til forskning.no.

– Men vi tenkte som så: Vi kan ikke ta med alt i denne eksplorerende dokumentaren, det blir fort litt skoleflinkt og overfladisk med en rituell runde med motstemmer. Så får vi heller håpe det blir en mer kritisk, faglig debatt i kjølvannet av dokumentaren.

Les også: Del 1

Smertene tok over livet for Einar Tørnquist, men så lærte han noe nytt om hjernen sin

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Nina ble syk av terapien. Så fant hun ut at den ikke var forsket på

Det teoretiske grunnlaget for psykologien vakler. Ingen vet om teoriene er riktige