Smerte-behandling: Hadde det vært et legemiddel, ville det neppe blitt godkjent, sier forsker

I serien «Harald og sytepavene» ble seks personer med kronisk smerte friske eller mye bedre. De hadde fått den nye terapiformen PRT – Pain Reprocessing Therapy.

De to fagfolkene som var med i TV-serien, Silje Endresen Reme og lege Andreas Pahle, har skrevet i Aftenposten:

«Pain Reprocessing Therapy bygger på banebrytende ny kunnskap om hjernen, og effekten er allerede godt dokumentert i vitenskapelige studier.»

Nå tas behandlingen i bruk i helseforetak og private praksiser.

– Vi har nå utdannet rundt 200 leger, psykologer, fysioterapeuter og andre behandlere, og tilbakemeldingene er at mange opplever å kunne hjelpe flere pasienter med langvarige smerter enn tidligere. Enkelte beskriver til og med PRT som en «game changer», sier Reme.

– Det er for tidlig

Joar Øveraas Halvorsen, psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU, mener imidlertid det er for tidlig.

– Jeg er skeptisk til om man kan si at dette er en evidensbasert metode, på bakgrunn av den forskningen som finnes, sier han til forskning.no.

Også andre smertespesialister reagerer på at det finnes lite forskning på PRT.

Så hva sier egentlig vitenskapen?

Én stor studie

Det er gjort én stor studie som sammenligner PRT med annen behandling. Den ble publisert i 2022, i det anerkjente tidsskriftet JAMA Psychiatry.

– Dette er en relativt god randomisert kontrollert studie, sier Halvorsen.

Dette er en type studie som sammenligner effekten av en behandlingen med placebo eller andre behandlingsformer.

I denne studien undersøkte forskerne 150 pasienter med langvarige moderate smerter i korsryggen. Deltagerne ble delt inn i tre grupper. Den ene fikk PRT, den andre fikk en annen behandling, og den siste gruppa fikk ingen behandling.

Resultatene viste klart best virkning av PRT.

Stor effekt

66 prosent av pasientene i denne gruppa ble nesten eller helt smertefrie etter behandlingen. Det samme skjedde med 20 prosent i kontrollgruppa og 10 prosent i gruppa som ikke fikk behandling.

– Dette er en stor effekt, sier Halvorsen.

– Det er første gang vi har sett studier med den typen virkning i vårt felt, sier Reme, som er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

– I tillegg ble det gjort en oppfølgingsstudie fem år etter som viser at effekten i stor grad holdt seg. Vi må huske på at dette var åtte timer behandling og ingen oppfølging ut over det som vedvarer. Disse pasientene var så godt som smertefrie fem år etterpå, sier hun.

Likevel er ikke Halvorsen overbevist om at dette gir et riktig bilde av hvordan behandlingen vil fungere i virkeligheten.

– Dårlig kontroll

– Det som gjør meg mest skeptisk til resultatene, er hvordan kontrollbetingelsen er satt opp, sier Halvorsen.

PRT-behandlingen i studien var ganske intensiv. Den startet med en undervisningstime, fulgt av åtte behandlingstimer over fire uker.

Kontrollgruppa så to videoer om virkningen av åpen placebo og hadde én time med en empatisk lege som satte en sprøyte med saltvann på smertepunktet.

– Utfordringen er at eksperimentbetingelsen og kontrollbetingelsen er dårlig matchet når det gjelder oppfølgingen og oppmerksomheten pasienten får, sier Halvorsen.

Det er godt kjent at oppmerksomheten som følger med en vitenskapelig studie, i seg selv ofte gjør pasienter bedre.  

– Da blir det vanskelig å vite om effektforskjellen mellom PRT og placebo skyldes selve behandlingen eller andre variabler, som mer oppfølging og oppmerksomhet.

• Les mer om problemer med kontrollgrupper i denne saken. 

Egen metode

I tillegg har studien noen andre begrensninger, ifølge Halvorsen.

Forskerne som står bak den, har selv utviklet metoden og tjener penger på salg av bøker, kurs og sertifisering av PRT-behandlere.

– Studier gjennomført av forskere som har ulike interessekonflikter, finner ofte større effekter enn studier gjennomført av uavhengige forskere, sier Halvorsen.

Det er heller ikke uvanlig at tidlige studier av en ny behandling i psykologi viser svært gode resultater. I senere undersøkelser, kanskje med større pasientgrupper, bedre kontrollbetingelser og utført av andre forskere, blir virkningen gjerne mindre, påpeker han.

• Les mer i denne artikkelen på forskning.no om hvordan nesten alle metodene for psykoterapi ser ut til å virke akkurat like godt.

Ganske friske pasienter

Deltagerne i studien hadde dessuten trolig et høyere funksjonsnivå enn smertepasienter flest, skriver smerteekspert Heidi Trydal og kollegaene hennes i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Et stort flertall var i jobb og trente flere ganger i uka. Pasientene hadde heller ikke veldig sterke smerter i utgangspunktet. Dermed er det usikkert om resultatene i denne gruppa også vil gjelde for mennesker med alvorlige smerter.

På den annen side kan dette telle som en styrke for studien, mener Halvorsen.

– Jo høyere pasientene skårer på smerter i utgangspunktet, jo enklere er det å finne endring over tid.

Det er godt kjent at pasienter ofte oppsøker lege og dermed blir med i studier i perioder der symptomene er ekstra ille. Men i mange tilfeller svinger plagene litt over tid, og ofte blir deltagerne bedre av seg selv i løpet av studien.

Når forskerne finner en så stor endring selv hos pasienter med moderate smerter, kan det ses som en styrke, ifølge Halvorsen.

– Teori med betydelig støtte

Bortsett fra denne store studien, finnes det bare enkelte små undersøkelser av PRT.

• I 2025 kom en beskrivelse av tre pasienter som ble mye bedre av migrene.

• I tillegg er det publisert tre små pilotstudier - en uten kontrollgruppe som antyder at PRT kan ha effekt mot fibromyalgi og en med kontrollgruppe som ikke fant noen virkning mot utbredte kroniske smerter. En pilotstudie fra 2026 uten kontrollgruppe antyder en mulig effekt på smerte hos amerikanske krigsveteraner.  

– Det er også kommet en ny studie som foreløpig bare foreligger som abstract, som sammenligner PRT med kognitiv terapi. Den viser at PRT har nesten tre ganger så god effekt på smerteintensitet, sier Reme.

Abstract er et kort sammendrag av studien og resultatene.

– I tillegg til effektstudiene av PRT, er mekanismene metoden bygger på, konsistente med en større vitenskapelig litteratur om smerte, læring, forventninger, prediksjon og nevroplastisitet, sier hun.

– Dette er jo en teori som har betydelig empirisk støtte fra moderne smerteforskning og nevrovitenskap.

– Ingen erstatning for randomiserte studier

Halvorsen mener imidlertid at teori og grunnforskning ikke kan brukes som støtte for at en behandling virker.

– Det er en dårlig argumentasjon. Det finnes det mange eksempler på, både innen psykologi og medisin, sier han.

Innen psykologien var det lenge vanlig å gi såkalt debriefing-terapi, forteller Halvorsen.

Det kan virke opplagt at personer som har vært utsatt for ulykker eller andre kriser, trenger å snakke om opplevelsene med en psykolog like etter hendelsen.

Men så kom forskning som viste at debriefing ikke hjelper, men tvert imot kan øke risikoen for posttraumatisk stressyndrom (PTSD).

• Les mer om debriefing i denne artikkelen på forskning.no.

Hjelpen skadet pasientene

Halvorsen nevner også et alvorlig eksempel fra medisinen:

Tidligere ga leger på akuttmottak betennelsesdempende medisiner ved hodeskader. Mye teoretisk dokumentasjon tilsa at dette beskyttet hjernen.

Men en stor studie som sammenliknet behandlingen med placebo, måtte stoppes fordi det ble tydelig at medisinene faktisk gjorde skade i stedet for å hjelpe. 

– Jeg tenker at den hjerneforskningen som kan underbygge effekten av PRT, er et argument for å prøve ut PRT i gode, randomiserte studier. Men det er på ingen måte en erstatning for slike studier av virkningen, sier Halvorsen. 

– Ville ikke blitt godkjent

Han mener at PRT foreløpig er for dårlig dokumentert til at det bør brukes mye ressurser på å lære opp helsepersonell i teknikkene. Han savner kunnskap både om virkninger og mulige skadelige virkninger av PRT.

– Jeg er ganske sikker på at hvis PRT hadde vært et legemiddel, ville det ikke blitt godkjent av legemiddelmyndighetene med den evidensen som foreligger i dag. Det ville ikke blitt implementert før det forelå mer og bedre evidens for effekten, sier Halvorsen.

Men i psykologien finnes det ikke krav til vitenskapelig dokumentasjon for å praktisere en metode, skrev han i en kronikk på forskning.no i 2025.

Halvorsen mener at den store oppmerksomheten om PRT illustrerer en svakhet ved psykoterapifeltet.

– I medisinen må myndighetene godkjenne et legemiddel før det tas i bruk. I psykologi handler det mer om tilfeldigheter – hvem som fanger opp metoden og sprer den, sier han.

– Alvorlig lidelse, men finnes behandlinger

– Kan det likevel være en ulempe med streng regulering som gjør at det tar lang tid før pasientene får tilgang på behandling som kanskje er mer effektiv?

– Jeg kan forstå argumentet, men er uenig. Historien viser at slike antagelser ofte er feil, sier Halvorsen.

I enkelte tilfeller kan evidenskravene i medisinen senkes, for eksempel ved veldig alvorlig sykdom der det ikke finnes alternativer.

– Jeg mener at kronisk smerte er en alvorlig lidelse. Jeg kan godt være med på at vi trenger nye og bedre behandlinger, men det finnes allerede behandlinger i dag som har noe effekt, sier Halvorsen.

Flere studier på gang

Trolig vil det ikke ta så lang tid før vi får flere svar om virkningen av PRT.

Reme forteller at forskningsmiljøet ved UiO har studier på gang.

– Til høsten starter en større randomisert kontrollert studie på fibromyalgi. Samtidig har vi en studie som snart er ferdig. Det er en langvarig undersøkelse av noen få pasienter for å forstå mer av mekanismene og når effektene inntreffer i behandlingen. 

Forskerne har også søkt om midler til flere studier.

I tillegg pågår en håndfull undersøkelser av PRT i andre land, ifølge registreringer i databasen ClinicalTrials, der seriøse studier på pasienter skal legges inn. 

Hele artikkelserien om smertebehandlingen:

Smertene tok over livet for Einar Tørnquist, men så lærte han noe nytt om hjernen sin

Er den nye PRT-behandlingen mot kronisk smerte virkelig en mirakelkur?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev