Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Sosiolog er bekymra for situasjonen ved norske universiteter
Norske akademikere bruker mye tid på å skrive søknader og konkurrere om plassen i prestisjetidsskrifter. Det kan gjøre akademia mindre fritt og nyskapende, advarer Hannah Løke Kjos.
Hannah Løke Kjos er bekymra for at akademia lukker seg mer om seg sjøl. At man blir mer opptatt av karriere, publisering i topptidsskrifter og det å skaffe penger, enn av undervisning, formidling og deltakelse i den breiere samfunnsdebatten.(Foto: Erik Engblad / UiO)
Forsker Hannah Løke Kjos har intervjua 40 akademikere innen biologi, filosofi og økonomi ved et anonymisert norsk universitet i sitt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO).
Hun finner et akademia hvor nyttetenkning, tidsstyring og spesifikke ordninger for finansiering er med og styrer mye av hverdagen til de ansatte.
– Et hovedfunn er at kriteriene for å motta forskningsmidler setter tydelige rammer for hva universitetene faktisk forsker på, sier Kjos.
– Det blir likevel feil å anta at styring kun kommer utenfra. Universitetet sjøl og enkeltakademikere lar seg også styre ved å handle i tråd med disse strukturene.
Færre rom hvor ting kan skje
Av de tre fagfeltene Hannah Løke Kjos har undersøkt, er biologi mest utsatt for styring gjennom finansiering av prosjekter. Det handler mye om at forskning innafor biologifaget kan være nokså kostnadskrevende, tror hun.
– Vi veit fra internasjonale studier at fagfelt som er mer avhengige av eksterne midler, oftere må tilpasse forskninga si til finansiørens ønsker. Dette gjenfinner jeg i mitt materiale, sier Kjos.
Styring kan ikke heller ses på som utelukkende negativt, poengterer hun. Flere av de hun har snakket med, forteller om at det å skaffe ekstern prosjektstøtte eller forske på «nyttige» ting, kan være gode trekk ved utviklinga.
Samtidig påpeker Kjos at man må være bevisst på hva dreiningen mot mer ekstern finansiering betyr for forskninga.
Flere av de hun intervjuet, opplever at prosjektsøknadene må inneholde en bestemt nytteverdi hvis de skal få gjennomslag hos blant andre Norges forskningsråd (NFR).
Også i ordninger som på papiret skal gi støtte til det som kalles fri grunnforskning. Dette er forskning for å fremme utviklingen av faglige teorier, metoder og kompetanse.
– Da blir det færre rom i akademia hvor uventa ting kan skje.
– Nyttetenkning gjør universitetene mindre nyttige
Hannah Løke Kjos har studert prosjektlogikken hun finner at preger akademia.
– Detaljerte tre–fireårsplaner med klare leveranser er ofte en forutsetning for støtte, sier hun.
Internasjonal forskning fra 2014 viser at det er vanskeligere å få støtte til risikable prosjekter. Grunnen er at man ikke kan argumentere for akkurat hva som vil komme ut av forskninga.
Dette er en tendens som også dukker opp i materialet til Kjos.
– Min store frykt er at akademia blir for strømlinjeforma. Det Forskningsrådet gjør nå, med å kjøre prosjektsøknader inn i et sånt strengt skjema, kan nok bidra til den strømlinjeforminga.
Annonse
Kjos sier det også er litt ironisk at man er så opptatt av innovasjon og nyskapning. Det skjer på samme tid som mange må si nøyaktig hva de skal finne ut før de i det hele tatt har begynt.
– Jeg tenker at den pågående kulturen kan gjøre akademia veldig mye flatere.
Hun synes det er bekymringsfullt når erfarne forskere opplever at de stadig må oppfylle krav om samfunnsnytte, også når de driver rein grunnforskning.
– Universitetet er det stedet i samfunnet hvor man skal ha gode betingelser for å bedrive grunnforskning.
God grunnfinansiering i Norge: Kan fokuset på ekstern finansierng tones litt ned? spør Hannah Løke Kjos.(Foto: Erik Engblad / UiO)
A-lag og B-lag
Hannah Løke Kjos har ikke utelukkende analysert finansieringsordninger. Hun har også sett på interne styringssystemer ved universitetet. Særlig det som kalles tidbanksystemer og ordninga med å bli «kjøpt ut» av undervisning.
Hun forteller at de fleste norske universiteter og høyskoler i dag har detaljerte systemer for å beregne hvor mye tid ulike oppgaver skal ta. Forelesning, veiledning, sensur, administrasjon – alt har sin faktor.
– Det er ikke staten som bestemmer disse systemene, men institusjonene sjøl, sier hun.
Systemene henger også sammen med ekstern finansiering, ifølge forskeren.
– Det er nettopp fordi man har et sånt tidssystem at akademikerne kan «kjøpes ut». Prosjektmidler benyttes for å løsrive en professor fra undervisning, sier Kjos.
Hun finner at dette både påvirker arbeidshverdagen og bidrar til å skape et tydelig hierarki:
– Jeg ser en todeling i staben, et slags A- og B-lag. De mest meritterte forskerne blir ofte kjøpt ut av undervisning. Andre tar en stadig større del av undervisningsbyrden, sier Kjos.
Annonse
– Praksisen utfordrer idealet om en enhet mellom forskning og undervisning. Det har vært viktig i norsk akademia.
Mot mer lukka universiteter?
Til sammen peker funnene til Hannah Løke Kjos i retning av et mer hierarkisk akademia. Der får noen stadig mer tid og midler til å forske, mens andre gjør mer undervisning og drift.
Samtidig blir alle målt etter indikatorer og prestasjonskrav.
– Jeg er bekymra for at akademia lukker seg mer om seg sjøl. At man blir mer opptatt av karriere, publisering i topptidsskrifter og det å skaffe penger, enn av undervisning, formidling og deltakelse i den breiere samfunnsdebatten, sier Kjos.
Dette er særlig alvorlig, mener sosiologen. Tendensen kan gi ammunisjon til dem som allerede er kritiske til akademia.
– Det skumle er at de som snakker om en akademisk elite som bare er opptatt av seg sjøl, faktisk kan få mer rett hvis denne utviklinga fortsetter. Ikke nødvendigvis i sin politiske kritikk, men i beskrivelsen av et akademia som blir mer lukka og innadvendt.
Handlingsrom som mange andre land mangler
Men hva skal til for å endre kurs?
Hannah Løke Kjos trekker fram muligheten for å søke flere små, fleksible støtteordninger. Da kan forskere få anledning til å teste ut en radikal idé uten å måtte skrive en stor prosjektsøknad.
– Man kan også se for seg ordninger der pågående prosjekter kan få noe ekstra tid og midler når de står midt i viktig forskning, uten å måtte gå gjennom det store søknadsmaskineriet, sier Kjos.
Samtidig mener hun Norge har et handlingsrom som mange andre land mangler:
Annonse
– Vi har tross alt kjempebra grunnfinansiering av universiteter i dette landet. Derfor tenker jeg at søkelyset på å skaffe eksterne penger kan tones litt ned, sier Kjos.
Og kanskje handler det også om hvilke idealer nye forskere sosialiseres inn i, ifølge sosiologen.
– Jeg tenker akademikere bør høste masse prestisje og bli berømmet av sitt universitet hvis de er gode undervisere og formidlere. Det er vel så viktig som å få prosjektstøtte eller publisere i American Journal of Sociology.
Referanse:
Hannah Løke Kjos: Governing academics: Steering and freedom in the Norwegian academe. Doktoravhandling ved UiO, 2026. Sammendrag.
Pleun van Arensbergen, Inge van der Weijden, og Peter van den Besselaar: Different views on scholarly talent: What are the talents we are looking for in science? Research Evaluation, 2014. Sammendrag. Doi.org/10.1093/reseval/rvu015
