– Teknologien kan gi bedre støtte til egenmestring. Den kan også gi lettere tilgang til kvalitetssikret informasjon og enklere kontakt med helsepersonell. Dette kan bidra til å gi pasientene en større følelse av trygghet og kontroll i egen rehabilitering.
Det sier forsker Ann Marie Hestetun-Mandrup ved Sunnaas sykehus og OsloMet.
Hun har undersøkt hvordan teknologi kan bidra til å gjøre rehabiliteringen bedre og mer meningsfull for den enkelte.
Hjemmetrening fungerer og motiverer
Veien tilbake etter et hjerneslag kan være lang. Mange trenger rehabilitering i måneder og år.
Den nye studien viser at organisert trening hjemme med digitale programmer kan gi like god effekt som rehabilitering med en terapeut til stede på sykehuset.
Dette gir pasientene mulighet til å trene hyppigere og i eget tempo, i tryggheten av sitt eget hjem.
Forsker Ann Marie Hestetun-Mandrup understreker at teknologien aldri skal erstatte den verdifulle, menneskelige kontakten med helsepersonell.(Foto: Oslomet)
Forskerne fant også at personer som har hatt hjerneslag, allerede er aktive brukere av teknologi. De bruker for eksempel smartklokker som måler aktivitet. Apper for kognitiv trening, digitale spill og videokonsultasjoner med behandlere er også mye brukt.
– Vi så at mange opplevde teknologien som nyttig og motiverende i hverdagen. Den kan bidra til å gjøre treningen mer lystbetont og enklere å integrere i daglige rutiner, sier Hestetun-Mandrup.
Teknologien må tilpasses brukeren for å lykkes
Samtidig understreker forskningen at det ikke finnes én løsning for alle.
Mange lever med varige fysiske eller kognitive utfordringer. Eksempler kan være nedsatt kraft i en hånd eller manglende syn i deler av synsfeltet. Noen har utfordringer med konsentrasjon.
Dette kan gjøre selv enkel teknologi vanskelig å mestre.
Derfor er det helt avgjørende at løsningene utvikles med dyptgående kjennskap til brukernes faktiske behov og forutsetninger, påpeker forskeren.
– Digitale verktøy har et enormt potensial. Men de må designes målrettet dersom de skal komme flest mulig til gode, sier hun.
Hun understreker at teknologien aldri skal erstatte den verdifulle, menneskelige kontakten med helsepersonell.
Målet er at den skal fungere som et tillegg. Teknologien kan være et verktøy som støtter pasienten i hverdagen mellom de fysiske møtene med helsepersonell.
Testet virtuell virkelighet for mestring
Annonse
Virtuell virkelighet (VR) ble også testet som et mulig verktøy i rehabiliteringen.
Deltakerne fikk øve på dagligdagse gjøremål. Det kunne være å lage mat på et virtuelt kjøkken eller gripe etter gjenstander. Alt i et trygt og kontrollert digitalt miljø.
For mange var dette en mulighet til å trene uten frykt for å mislykkes eller skade seg. Opplevelsen ble beskrevet som både motiverende, engasjerende og overraskende realistisk.
Studien viste likevel at dagens VR-løsninger trenger videreutvikling.
De må gjøres enklere å bruke og tilpasses bedre for å kunne brukes trygt og effektivt hjemme uten direkte veiledning, mener forskeren.
Hestetun-Mandrup konkluderer med at potensialet for teknologi i rehabilitering etter slag er betydelig.
Suksess avhenger imidlertid av én avgjørende faktor: samarbeid.
Fremtidens løsninger må utvikles i et tett samspill mellom pasienter, pårørende, helsepersonell og teknologer, påpeker hun.
