USA 250 år:
For første gang kom ordet «lykke» inn i en lovtekst

Amerikanerne feirer et stort jubileum i år.

Det er ikke fordi Columbus oppdaget Amerika i 1492 eller fordi den berømte borgerkrigen fikk slutt på slaveriet i 1865.

Det er fordi den amerikanske uavhengighetserklæringen ble signert 4. juli 1776, og USA ble et selvstendig land.

Erklæringen tok sin tid å få ferdig. Setninger ble knadd, ordene omskrevet, og teksten ble sendt frem og tilbake mellom grunnleggerne, The founding fathers, før den ble ferdig.

Og det er her et av de meste berømte avsnittene i amerikansk historie ble stående: «Alle mennesker er født like, og de har grunnleggende, ukrenkelige rettigheter som liv, frihet og søken etter lykken.» 

– Dette var første gang i historien at ordet lykke fikk en så sentral plass i etableringen av en ny nasjon, sier Terje Joranger, professor i historie ved Universitetet i Innlandet.

Men betydde begrepet lykke det samme i 1776 som i dag? Og hva skjedde egentlig for 250 år siden, da USA ble et eget land?

Høye skatter og ingen stemmerett

Langs kysten på vestsiden av det store amerikanske kontinentet lå det 13 kolonier på rekke og rad.

Her var det engelskmennene som styrte. Selv om innbyggerne var en god blanding av tyskere, nederlendere, skotter, irer, svensker, briter, afrikanske slaver og urbefolkning, måtte de altså gjøre som den britiske kongen bestemte.

– De måtte blant annet betale skatter til kongen, som ble bare høyere og høyere, særlig etter syvårskrigen som foregikk noen år tidligere. Dette skapte misnøye, forteller Joranger til forskning.no.

I tillegg hadde ingen av innbyggerne stemmerett.

– De hadde ikke representasjon i det britiske parlamentet og ble ikke hørt, sier Joranger.

Dermed startet uavhengighetskrigen, der folk fra koloniene sloss om å løsrive seg fra England.

Krigen blir også kalt den amerikanske revolusjonen og pågikk mellom 1775 og 1783.

Sier opp kongen

Uavhengighetserklæringen ble skrevet i løpet av det første året i krigen.

Den tok helt avstand fra kongedømme som styringsform.

– Grunnleggerne var inspirert av europeiske filosofer, som for eksempel Rousseau, Voltaire, Montesquieu og Locke, forteller Joranger.

De var opptatt av fornuft, vitenskap og frihet fremfor tradisjoner og religion. Dette var tanker som sto i stil med opplysningstiden i Europa på den tiden.

– De amerikanske grunnleggerne realiserte det som filosofene i Europa lenge hadde snakket om, sier Joranger.

De ville kvitte seg med kong Georg III og ikke lenger ha en konge som overhode.

Frankrike vs. England

Men det var ikke alle som ville kvitte seg med det britiske kongehuset. Mange støttet Storbritannia, og flere av dem rømte til Canada. Den dag i dag er Canada et konstitusjonelt monarki der den britiske kongen er statsoverhodet.

Franskmennene tok derimot parti med kolonistene. De inngikk en allianse i 1778, og sammen kjempet de mot de britiske styrkene.

– Det skapte et sterkt bånd mellom Frankrike og USA, sier Joranger.

Det samme gjorde spanjoler og nederlendere.

– Dermed ble det en europeisk stormaktskonflikt og en kolonikrig på flere kontinenter, sier Joranger.

Urbefolkningen ble også trukket inn i krigen, men den ble splittet: De fleste allierte seg med britene, mens andre kjempet for eller samarbeidet med kolonistene.

Retten til liv, frihet og eiendom

Det var våren 1776, lenge før krigen var over, at de amerikanske grunnleggerne gikk sammen om å finne ut av hvordan USA skulle bli styrt nå som britene ikke lenger var ønsket.

Thomas Jefferson, en de amerikanske grunnleggerne, var den som skrev det meste av uavhengighetserklæringen.

Han var inspirert av den engelske filosofen John Locke som sa at alle mennesker hadde en naturlig rett til liv, frihet og eiendom.

Det var også Virginia-erklæringen, som ble skrevet samme år. Den slo fast at innbyggerne hadde naturlige menneskerettigheter som liv, frihet og eiendom.

Men ordet «eiendom» finnes ikke i uavhengighetserklæringen.

– Det skyldes trolig at Thomas Jefferson ønsket å inkludere alle frie amerikanere til en mulig krigsinnsats mot britene, sier Joranger.

En innkalling til militærtjeneste burde også omfatte innbyggere uten eiendom, som det jo var mange av.

Jefferson byttet ut ordet eiendom med lykke, eller søken etter lykke. Hva mente han egentlig med det?

Noe mer enn personlig lykke

Carlin N. Conklin er forsker i rettsvitenskap ved Universitetet i Missouri i USA. Hun har skrevet en hel bok om ordet lykke i uavhengighetserklæringen.

Conklin mener at lykke på 1700-tallet ikke bare handlet om personlig og følelsesmessig lykke slik vi tenker om det i dag.

Det handlet mer om plikter og rettigheter.

– Begrepet var sterkt knyttet til det antikke greske ordet eudaimonia – det å leve et dydig liv i tråd med naturretten, skriver hun i et essay.

Det betyr at private rettigheter og offentlig samfunnsplikt hang tett sammen.

– Søken etter lykke handlet altså om sikkerhet, rettigheter og samfunnets evne til å gjøre mennesker i stand til å blomstre, ifølge henne.

Gjaldt ikke alle borgerne

I uavhengighetserklæringen fra 1776 står det altså at mennesker er født like og at de har grunnleggende, ukrenkelige rettigheter som liv, frihet og søken etter lykken.

– Det at de nye statene skulle gi borgerne sine helt unike rettigheter, var noe helt nytt, sier Joranger.

Men hvem var egentlig borgerne på denne tiden?

– Vi må huske at Thomas Jefferson var slaveeier, sier Joranger.

Alle de som skrev og signerte uavhengighetserklæringen, tilhørte en viss elite. De fleste hadde britisk opprinnelse og var protestanter.

De var altså ikke katolikker, urfolk, afroamerikanere eller kvinner.

Joranger forteller at det var tydelig hvem som var øverst på rangstigen i de nye statene: Øverst var angloamerikanere, de som opprinnelig kom fra Storbritannia. Deretter kom tyskere, etterfulgt av skandinaver, øst- og søreuropeere, asiater, urbefolkning, afroamerikanere og til slutt latinamerikanere.

– Rettighetene om liv, frihet og søken etter lykken gjaldt nok ikke for alle, sier Joranger.

Eiendom og religionsfrihet

Etter uavhengigheten ble USA en magnet for europeere som også ville ha rett til å søke lykken.

Det gjaldt også nordmenn.

– Revolusjonen skapte et nytt system som ga muligheter for en del mennesker, sier Joranger.

Nordmennene kom til USA både på grunn av tilbud om eiendom og religionsfrihet.

Var det nordmenn i krigen?

De første nordmennene kom til USA i 1825, altså flere tiår etter uavhengighetskrigen.

Dette var den første norske organiserte gruppen av utvandrere. De kom med skipet «Restauration» fra Stavanger.

 – Men vi vet at det var norske sjømenn som tok seg hyre på amerikanske skip før dette, sier Joranger.

Ingen vet sikkert om de var med i krigen.

– Men det er heller ikke umulig, sier Joranger.  

Historikere kjenner også til at titusenvis av nordmenn emigrerte til Nederland på 1600- og 1700-tallet.

– Mellom 1620- og 1670- årene kjenner vi til en rekke norskfødte personer som ble med nederlenderne over til de nederlandske besittelsene i Nord-Amerika.

– De kan ha hatt etterkommere som var med å kjempe om uavhengighet, sier Joranger.

Uavhengighetserklæringen vs. Donald Trump

Joranger mener det er viktig å se på uavhengighetserklæringen og det gryende demokratiet som USA skapte, opp mot det som skjer i dag.

– Hva har man egentlig oppnådd med demokratiet? spør han.

– Nå reverseres det, selv om de har det samme styresettet.

Joranger viser til hvordan den sittende presidenten nå utfordrer ytringsfriheten, valgsystemet og domstolene i USA.

– Dette er rettigheter som ble etablert ved utarbeidelsen av den amerikanske grunnloven i 1787 og de etterfølgende grunnlovstilleggene, sier han.

Det er også dette som ligger bak demonstrasjoner om «No Kings» som startet i 2025 i USA. Amerikanerne protesterte mot det de oppfattet som en autoritær vending i amerikansk politikk etter at Trump kom til makten.

De vil altså ikke tilbake til tiden før uavhengighetskrigen, da USA ble styrt av en konge.

 – Det er veldig viktig å se hvordan det nye regimet reverserer friheten til grupper i befolkningen i lys av de rettigheter som har blitt kjempet frem over tid, sier Joranger.

LES OGSÅ

Siste stopp for norske utvandrere var et sted som ligner på Norge

Her var den norske slummen i New York

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev