Mammografi-screeningen skal oppdage brystkreft tidlig før den blir farlig.
Men noen kreftsvulster vokser så sakte at kvinnen kan leve resten av livet med den uten symptomer. Hun ville aldri fått en kreftdiagnose hvis det ikke var for screeningen.
Hun kunne altså vært frisk og sluppet krevende behandling.
Dette kalles overdiagnostikk – at for mange blir diagnostisert med kreft.
Blir uansett tilbudt behandling
Problemet er at legene ikke kan vite sikkert hvilke svulster som vil vokse fort og hvilke som vil vokse sakte.
Derfor blir alle kvinner med brystkreft tilbudt behandling.
Men noen svulster ville kanskje ikke trengt behandling, og kan derfor betraktes som overbehandlet.
Opp mot halvparten overdiagnostikk?
Hvor ofte dette skjer, har forskere diskutert i flere tiår.
Anslagene de har kommet fram til i studier, har variert sterkt.
Nå har en internasjonal forskergruppe ledet fra Danmark nylig gjort en større gjennomgang for å finne klarere svar. De har sett på åtte store, eldre randomiserte studier av mammografiscreening på nytt.
Tidligere har noen studier har anslått at hele 30-50 prosent av brystkrefttilfellene som oppdages ved screening, kan være overdiagnostisering. Andre studier hevder det er mindre enn 5 prosent.
Norske forskere har nylig publisert en ny studie der beregner et nytt anslag: Rundt 18 prosent av brystkrefttilfellene som oppdages ved screening, kan være overdiagnostikk.
Det tilsvarer omtrent 1 overdiagnostisert kvinne per 86 kvinner som følger Mammografiprogrammet fra 50 til 69-årsalder.
Men fortsatt er det stor usikkerhet i beregningen, påpeker forskerne.
Langt lavere tall i ny studie
Den nye, danske studien finner noe helt annet.
Annonse
Som målestokk har de brukt data fra det danske screeningsprogrammet på den danske øya Fyn.
Organisert screening for brystkreft ble innført i noen danske regioner 17 år tidligere enn i andre.
Det gjorde det mulig for forskerne å undersøke hvordan antall brystkreftdiagnoser endret seg både da screeningen ble innført og på lengre sikt.
Forskerne mener at resultatene fra de gamle studiene tyder på at overdiagnostikken kan være under fem prosent. Det er altså langt lavere enn enkelte tidligere anslag.
Finner mye kreft i starten
Hvordan kan det ha seg?
Forskerne finner at når mammografiscreening innføres, øker antall brystkreftdiagnoser i starten.Dette er naturlig fordi screeningen finner kreften tidligere enn den ellers ville ha blitt oppdaget.
Etter noen år bør antallet diagnoser gå ned igjen. Det er fordi noen av kvinnene som fikk påvist kreft ved screeningen, ellers ville ha fått diagnosen flere år senere.
Hvis forskere bare ser på den første økningen, kan det se ut som om screeningen fører til mer overdiagnostikk enn den faktisk gjør.
Passet med mønsteret
Forskerne undersøkte om resultatene fra de åtte gamle studiene passet med mønsteret de hadde sett på Fyn i Danmark. Altså om mønsteret var at det først kom flere diagnoser og deretter færre.
Det gjorde det stort sett.
Annonse
Forskerne mener derfor at noen tidligere studier kan ha overvurdert hvor mye overdiagnostikk screeningen fører til.
– Interessant metode
Solveig Hofvind leder Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret. Hun har lest den nye studien.
– Metoden deres er interessant og håndterer flere svakheter ved tidligere analyser, sier hun.
Hofvind understreker at overdiagnostikk ikke betyr at kvinnen har fått feil diagnose. Det er kreftceller som er funnet.(Foto: Brystkreftforeningen)
Hun mener forskerne peker på et reelt problem, men understreker at studien ikke gir noe endelig svar på hvor stor overdiagnostikken er.
En viktig svakhet
Hofvind peker samtidig på en viktig svakhet ved den nye studien.
Forskerne bruker utviklingen fra Fyn i Danmark som målestokk for hvordan antallet brystkrefttilfeller bør utvikle seg under og etter screening.
Den nye studien viser altså ikke at overdiagnostikken er under fem prosent. Det den viser er at resultatene fra de gamle mammografistudiene passer med utviklingen på Fyn, der overdiagnostikken tidligere er beregnet til under fem prosent.
– Men det er ikke sikkert at dette mønsteret også passer for studier som er gjennomført i andre land, blant andre aldersgrupper og på andre tidspunkter, sier Hofvind.
Studien gir støtte til at overdiagnostikken kan være lav, men ikke et endelig bevis på at den er under fem prosent, mener hun.
Hormoner gjør det vanskelig
Annonse
Også de norske beregningene er usikre.
Mammografiprogrammet i Norge ble gradvis innført i en periode da bruken av hormoner mot plager i overgangsalderen økte kraftig.
Dermed er det vanskelig å vite hvor mye av økningen i brystkreft som skyldes innføringen av screening, og hvor mye som skyldes den økte hormonbruken.
Bruken av hormoner falt betraktelig på 2000-tallet. Nå er den på vei opp igjen.
Forskerne bak den nye norske studien har forsøkt å ta hensyn til dette, med det er vanskelig, mener Hofvind.
Kreft er kreft
Hofvind understreker også at overdiagnostikk ikke betyr at kvinnen har fått feil diagnose.
Det er kreftceller som er funnet.
Det forskerne ikke kan vite, er hva som ville skjedd dersom kreften ikke var blitt oppdaget og ikke behandlet.
– Å ikke delta i screening betyr at risikoen for å få diagnostisert brystkreft er lavere enn om du deltar, men dersom du får diagnostisert brystkreft er svulsten ofte mer avansert, sier Hofvind.
– Den vil derfor kreve mer og tøffere behandling med mer bi- og sen-effekter enn om du hadde deltatt i screeningprogrammet.
