Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Ny rapport: Faren for skred fra fjell etter jordskjelv kan øke
Forskere har nå funnet at gradvis økning i temperaturen og minkende permafrost kan svekke berggrunnen i polare strøk og gjøre den mer sårbar ved jordskjelv.
I mars 2025 oppsto et jordskjelv på øya Jan Mayen i Norskehavet. Bilde viser fjellsider på øya Jan Mayen i Norskehavet.
(Foto: GEOMAR/Grace Angeli)
På Jan Mayen i Norskehavet ligger verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg. Den hadde sist utbrudd i 1985.
I mars 2025 oppsto nok et jordskjelv på øya. Skjelvet skapte et massivt steinskred. Vulkansk stein løsnet langs fjellsidene og begravde deler av Kjerulf-breen på øya.
Fra kanten til krateret strekker flere isbreer seg ned mot kystlinja. To av disse ble tildekket av stein etter det siste skredet. Fra en tredje isbre løsnet isflak.
Tilsvarende konsekvenser av jordskjelv har ikke blitt observert på bildene som er tatt av øya, gjennom de siste 40 årene av satellitter.
Gjelder ikke bare Jan Majen
– Ettersom Jan Mayen har mye seismisk og vulkansk aktivitet, var det massive skredet en uvanlig og overraskende konsekvens etter jordskjelvet. Vi undersøkte derfor om klimaendringer kunne gjøre berggrunnen mer ustabil. Og på den måten høynet risikoen for naturfare.
Det forklarer forsker Reginald Hermanns i NGU.
I en ny rapport setter forskerne søkelys på at naturfarer i polare strøk nå endrer seg. Det skjer i takt med global oppvarming, smelting av isbreer og reduksjon av permafrost.
– Funnene vi har gjort, gjelder ikke bare for Jan Mayen. De viser at klimaendringer kan forsterke naturfarer ved jordskjelv også i andre polare strøk, forteller Hermanns.
Hvorfor blir berggrunnen mer ustabil?
I permafrost holdes den vulkanske berggrunnen sammen av is. Isen ligger fast inne i sprekker i berget – nesten som lim eller fugemasse.
Når den konstante frosten forsvinner, fungerer ikke frosten som lim i sprekkene i berget. Fjellet blir da mer ustabilt.
Faren for skred i de bratte vulkanske fjellsidene ved et eventuelt jordskjelv, vil derfor ifølge ekspertene øke.
Forskerne har brukt ulike metoder
Forskerne bak den nye studien har brukt ulike metoder for å avdekke forløpet ved skredet som ble utløst av jordskjelv.
De har blant annet sammenliknet lokale og regionale seismiske datasett. Videre har de laget modeller av jordskjelv.
De har også brukt bilder fra satellitter med høy oppløsning. I tillegg har de utført ålinger med infralyd for å finne eksakt tidspunkt for når stein begynte å løsne fra fjellsiden.
De har også sett på temperaturen i lufta over tid.
Studien ble gjennomført av forskere ved GEOMAR Helmholtsz-senteret i samarbeid med flere forskere fra NGU.
Referanse:
Guilherme W. S. de Melo mfl.: Earthquake-triggered cascading hazards under Arctic amplification. Rapport i PNAS, 2026. Doi.org/10.1073/pnas.2617210123
Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
