Mange av oppfatningene vi har om vikingtiden i dag, stammer fra nasjonalromantikken da bildet av de tapre vikingene ble brukt som en del av nasjonsbyggingen.

– Men vikingene selv så ikke på seg selv som ett folk. Den oppfatningen kom mye senere. Vikingene var langt mer mangfoldige enn mange tror. De fleste var bønder, treller eller fangstfolk, forteller arkeolog Morten Ramstad.

Fimbulvinter

Vikingtiden regnes fra rundt år 750 til cirka 1050 e.Kr. Men for å forstå forutsetningene for denne perioden må vi enda lenger tilbake. 

I årene 536-550 e.Kr. førte to enorme tropiske vulkanutbrudd til en global klimakrise.

– Skandinavia ble særlig hardt rammet, og den mytiske fimbulvinteren vi kjenner fra norrøn mytologi, viser nok til denne tiden. Det ble kaldt og avlingene sviktet. Det gav rom for en helt ny samfunnsorden med nye måter å gjøre ting på og framvekst av nye mektige slekter, forklarer Ramstad.

Selve starten på vikingtiden henger sammen med nok en viktig endring tidlig på 700-tallet. Da satte man for første gang seil på de klinkebygde skipene.

– Dermed kunne nordboerne ikke bare ferdes langs «Norðvegr», kystleia som ga Norge navn, men krysse åpne hav, sier Ramstad.

Hvite falker fra Island

Med de nye seilskipene la vikingene ut på strabasiøse langferder. Ikke bare på plyndringstokter, men også på ekspedisjoner som etter hvert tok dem helt til Island, Grønland og det nordamerikanske Vinland.

– Motet må ha vært enormt. Med hele familier og husdyrene de trengte i det nye landet, seilte de over Atlanterhavet i åpne skip og gjennom farlige farvann. Vikingene er blant de siste i verdenshistorien til å kolonisere ubebodd land. I tillegg dro de enorme distanser for å jakte og skaffe sjeldne råvarer, forteller Ramstad.

På Island var fangst og fiske fra starten av viktige ressurser. Her fikk de også nye jaktmarker for hvalross – som snart ble utryddet.

På 1000-tallet gikk ferden videre til Grønland der det fremdeles fantes hvalross å jakte på. Støttennene fra hvalrossen var en ettertraktet vare i Europa. 

De fanget også gyr-falk, og spesielt de sjeldne, lyse variantene. Reinsdyrgevir fra norske fjell og tørrfisk var andre viktige ressurser. Gevir var datidens plast, og vikingenes vakre beinkammer er funnet både i Storbritannia og nedover kontinentet.

– Alt dette var svært verdifulle varer til handel, men kanskje i like stor grad som middel til å skape politiske nettverk og allianser. Særlig de hvite jaktfalkene hadde en astronomisk verdi. De var veldig sjeldne, og for de europeiske kongene var dette et svært viktig statussymbol.

Æreskultur

Men selv om vikingene var både handelsreisende, fangstfolk og bønder, var voldelige tokt også en sentral del av epoken.

– Toktene kunne være rene massakrer. Klostre og kirker var vanlige angrepsmål. Munker, kvinner og barn ble drept, og treller tatt som slaver. Vikingene var brutale og fryktelige, og dette er ikke en tid vi skal være bare stolt av, sier Ramstad.

Vikingenes brutalitet kan delvis forklares med en sterk æreskultur der krigeridealet stod høyt.

– I tillegg hadde de en religion som gjorde at de ikke fryktet å falle i strid, blant annet fordi det var en direktebillett til et ærefult liv etter døden i Valhall, sier Ramstad.

Lite felles DNA

Ifølge Ramstad gir det lite mening å kalle dagens nordmenn for moderne vikinger. Store immigrasjonsbølger etter svartedauden endret genmaterialet, og vi deler relativt lite DNA med vikingene.

Og selv om også dagens nordmenn liker å ferdes i naturen og erobre vill natur, mener Ramstad at det ikke kan sammenlignes med vikingferdene.

– I dag har vi alle hjelpemidler tilgjengelige: satellittnavigasjon, redningsskøyter og hig-tech klær og utstyr av alt mulig slag. Vikingene var selvhjulpne håndverkere og navigatører som reparerte alt underveis. De var både langt mer risikovillige og mer ressurssterke enn oss, sier han.

Hør episoden «Tett på vikingene» her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Onani: Menn gjør det nesten tre ganger så ofte som kvinner

• 

  Gerd meldte seg på Holmenkollstafetten som «Øyvind». Nå er det 50 år siden kvinner fikk være med

• 

  En landbro gjennom et tapt hav lot elefanter og aper vandre mellom Afrika og Asia

• 

  Anders forska på jagarflypilotar – nå jobbar han i oljefondet

• 

  Rekordmange unge vet ikke hva de vil bli

• 

  KI kan gjøre dataspill mer realistiske enn tv-serier

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER