Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– Vi deler relativt lite DNA med vikingene
Det gir det lite mening å kalle dagens nordmenn for moderne vikinger, mener arkeolog.
«Sigvalde Jarl gjør Løfte ved Mindebægret.» Verket viser hvordan kunstneren Halfdan Egedius forestiller seg jomsvikingen Sigvalde Jarl i en scene fra Olav Tryggvasons saga. Gjestebud var viktige sosiale og politiske ritualer i vikingtiden.
(Av Halfdan Egedius (1877-1899). Lisens: Falt i det fri)
Mange av oppfatningene vi har om vikingtiden i dag, stammer
fra nasjonalromantikken da bildet av de tapre vikingene ble brukt som en del
av nasjonsbyggingen.
– Men vikingene selv så ikke på seg selv som ett folk. Den
oppfatningen kom mye senere. Vikingene var langt mer mangfoldige enn mange
tror. De fleste var bønder, treller eller fangstfolk, forteller arkeolog Morten
Ramstad.
Podcast: Tett på vikingene
I UiB Popviten forklarer arkeolog Morten Ramstad hvor mye dagens nordmenn har til felles med vikingene. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Fimbulvinter
Vikingtiden regnes fra rundt år 750 til cirka 1050 e.Kr. Men for
å forstå forutsetningene for denne perioden må vi enda lenger tilbake.
I årene
536-550 e.Kr. førte to enorme tropiske vulkanutbrudd til en global klimakrise.
– Skandinavia ble særlig hardt rammet, og den mytiske
fimbulvinteren vi kjenner fra norrøn mytologi, viser nok til denne tiden. Det
ble kaldt og avlingene sviktet. Det gav rom for en helt ny samfunnsorden med
nye måter å gjøre ting på og framvekst av nye mektige slekter, forklarer
Ramstad.
Selve starten på vikingtiden henger sammen med nok en viktig
endring tidlig på 700-tallet. Da satte man for første gang seil på de
klinkebygde skipene.
– Dermed kunne nordboerne ikke bare ferdes langs «Norðvegr»,
kystleia som ga Norge navn, men krysse åpne hav, sier Ramstad.
Hvite falker fra Island
Med de nye seilskipene la vikingene ut på strabasiøse
langferder. Ikke bare på plyndringstokter, men også på ekspedisjoner som etter
hvert tok dem helt til Island, Grønland og det nordamerikanske Vinland.
– Motet må ha vært enormt. Med hele familier og husdyrene
de trengte i det nye landet, seilte de over Atlanterhavet i åpne skip og
gjennom farlige farvann. Vikingene er blant de siste i verdenshistorien til å kolonisere
ubebodd land. I tillegg dro de enorme distanser for å jakte og skaffe sjeldne
råvarer, forteller Ramstad.
På Island var fangst og fiske fra starten av viktige
ressurser. Her fikk de også nye jaktmarker for hvalross – som snart ble
utryddet.
På 1000-tallet gikk ferden videre til Grønland der det fremdeles
fantes hvalross å jakte på. Støttennene fra hvalrossen var en ettertraktet vare
i Europa.
De fanget også gyr-falk, og spesielt de sjeldne, lyse variantene.
Reinsdyrgevir fra norske fjell og tørrfisk var andre viktige ressurser. Gevir
var datidens plast, og vikingenes vakre beinkammer er funnet både i Storbritannia
og nedover kontinentet.
– Alt dette var svært verdifulle varer til handel, men
kanskje i like stor grad som middel til å skape politiske nettverk og
allianser. Særlig de hvite jaktfalkene hadde en astronomisk verdi. De var
veldig sjeldne, og for de europeiske kongene var dette et svært viktig
statussymbol.
Æreskultur
Men selv om vikingene var både handelsreisende, fangstfolk
og bønder, var voldelige tokt også en sentral del av epoken.
– Toktene kunne være rene massakrer. Klostre og kirker var
vanlige angrepsmål. Munker, kvinner og barn ble drept, og treller tatt som
slaver. Vikingene var brutale og
fryktelige, og dette er ikke en tid vi skal være bare stolt av, sier Ramstad.
Vikingenes brutalitet kan delvis forklares med en sterk
æreskultur der krigeridealet stod høyt.
– I tillegg hadde de en religion som gjorde at de ikke
fryktet å falle i strid, blant annet fordi det var en direktebillett til et
ærefult liv etter døden i Valhall, sier Ramstad.
Lite felles DNA
Ifølge Ramstad gir det lite mening å kalle dagens nordmenn
for moderne vikinger. Store immigrasjonsbølger etter svartedauden endret
genmaterialet, og vi deler relativt lite DNA med vikingene.
Og selv om også dagens nordmenn liker å ferdes i naturen og
erobre vill natur, mener Ramstad at det ikke kan sammenlignes med
vikingferdene.
– I dag har vi alle hjelpemidler tilgjengelige: satellittnavigasjon, redningsskøyter og hig-tech klær og utstyr av alt mulig
slag. Vikingene var selvhjulpne håndverkere og navigatører som reparerte alt
underveis. De var både langt mer risikovillige og mer ressurssterke enn oss, sier
han.
Hør episoden «Tett på vikingene» her:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER