I Norge og Norden er mødredød svært uvanlig. I land som Irak eller Rwanda er dette langt mer utbredt. 

I perioden 2005–2021 ble det registrert 267 såkalte maternelle dødsfall i Norden. Den femte vanligste årsaken var blodforgiftning, også kalt sepsis på fagspråket.

Verdens helseorganisasjon definerer mødredød slik: Dødsfall som inntreffer mens kvinnen er gravid eller innen 42 dager etter et svangerskap.

Mange flere blir alvorlig syke

Sepsis er en livstruende reaksjon på infeksjon. Skade på vitale organer kan oppstå når som helst under svangerskapet og inntil seks uker etter fødsel.

Få dør av dette, men mange flere blir alvorlig syke – kanskje 50–70 ganger flere enn de som faktisk dør.

Forsker og lege Sedina Atic Kvalvik har, sammen med andre nordiske forskere, undersøkt 26 tilfeller av mødredød på grunn av blodforgiftning i Norden mellom 2005 og 2021.

Blir ofte ikke oppdaget

Forskerne delte infeksjonene i to grupper: Sepsis fra livmor eller vagina, og sepsis fra luftveier, mage eller urinveier.

For begge typene infeksjoner ble blodforgiftning ofte oppdaget for sent.

Mange fikk ikke diagnosen før de var i septisk sjokk. Da faller blodtrykket fordi blodet ikke sirkulerer som det skal. Pasienten må raskt få behandling på intensivavdelingen.

– I denne fasen er dødeligheten høy, opp mot 30 prosent, sier Sedina Atic Kvalvik, forsker ved Universitetet i Bergen. 

Kvalvik er også overlege i fødselshjelp ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus.

Leger «lures» av graviditeten

Selve graviditeten gjør at mange infeksjoner går ubemerket. Sepsis fører til endringer i kroppen, som høy puls, raskere pust og lavere blodtrykk. 

Legen kan feilaktig tro at disse tegnene er normale forandringer i svangerskapet.

Hos en ikke-gravid pasient vil nok de fleste leger raskere tenke på infeksjon dersom det foreligger høy puls og lavt blodtrykk, forklarer Kvalvik.

– Vi som er fødselsleger er sannsynligvis mer vant til å se friske pasienter enn for eksempel indremedisinere eller i kirurgisk akuttmottak, der pasientene ofte er eldre og sykere, forklarer hun.

Flere risikofaktorer for infeksjon

Studien viser at noen av tilfellene skyldtes gruppe A-streptokokker. Dette er bakterier som mange bærer i svelget. Bakteriene kan spres til underlivet via hendene og gi feber og livmorbetennelse. Uten behandling kan det utvikle seg til blodforgiftning. 

Kvinnene kan også smittes av barn i barnehage eller andre i husstanden som har halsbetennelse.

– Grundig håndvask både før og etter skifte av sanitærbind og toalettbesøk, er svært viktig for å forebygge smitte, sier forskeren.

Hun legger til at enkelte studier også viser at kvinner som blør mye under forløsning har en noe høyere risiko for å utvikle infeksjon etter fødsel. 

Det samme sees også hos kvinner med høy kroppsmasseindeks før graviditeten.

Symptomer må tas på alvor

Forskeren understreker at helsepersonell må være oppmerksomme på infeksjon og blodforgiftning hos kvinner etter fødsel. Dette gjelder spesielt de som har feber eller magesmerter. 

Pasientene bør undersøkes systematisk for å oppdage tilstanden tidlig.

– Kvinner som har født skal normalt ikke ha feber. Legene må undersøke pasienten grundig og starte antibiotika dersom feber vedvarer. Legene bør også vurdere pasienten for kirurgisk behandling dersom infeksjonen stammer fra et åpenbart sted, som livmoren, sier forsker og lege Kvalvik.

Av og til må livmoren fjernes

Forskerne fant at kirurgisk fjerning av det infiserte området enten var forsinket eller uteble.

– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg i dette arbeidet, var kvinnene som hadde tatt kontakt flere ganger eller som hadde svært alvorlige symptomer, men der symptomene ble bagatellisert eller ikke forstått, sier hun.

I studien fant forskerne at to tredjedeler av dødsfallene fra genital sepsis kunne vært unngått med raskere oppdagelse og behandling.

– Det er rom for forbedring. Studien peker på hvilke områder dette gjelder. Min motivasjon er å bidra til slike endringer via kliniske retningslinjer og opplæring av kolleger, sier Kvalvik. 

Referanse:

Sedina Atic Kvalvik mfl.: Maternal deaths from sepsis in the Nordic countries during 2005–2021: A descriptive study. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 2025. Doi.org/10.1111/aogs.70011 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor blir det ekstreme regnværet enda mer ekstremt nå

• 

  Havet stiger, men det rammer ulikt verden over

• 

  Dette er de nye hjertesakene for norske velgere

• 

  Forskerne har undersøkt hvem de nye velgerne til Frp er

• 

  Nonners bidrag til vår litterære kulturarv er mye større enn antatt

• 

  Dette stabiliserer Golfstrømmen

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER