– Vi måtte stoppe bilen, for vi så ikke
veien. Det høljregnet, haglet og lynte hvert tredje
sekund, sier Kjersti Konstali.
Regnforskeren fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen forteller om en biltur mellom Tønsberg og Drammen i midten av juli.
I en ny studie har hun og kolleger sett på hva som gjør ekstremt kraftig regnvær ikke bare mer ekstremt, men enda mer ekstremt enn annet regnvær.
Regnforsker Kjersti Konstali forsker på værtyper som forårsaker ekstremnedbør.(Foto: Ellen Viste)
Det mest ekstreme regnet øker mest ekstremt
Høyere lufttemperatur gjør at det regner mer.
At ekstremnedbør øker mer enn svakere nedbør, er velkjent. Perioder med
ekstreme nedbørmengder blir relativt sett våtere enn gjennomsnittsnedbøren over
dager og år.
Det som fikk Kjersti Konstali og kollegene
hennes til å undre, var at heller ikke all ekstremnedbør øker like mye.
Værfenomener påvirkes ulikt. Det mest ekstreme regnet forsterkes mest.
Hva kan dette skyldes?
Regnforskerne tok for seg ulike værtyper
forbundet med regnvær: Lavtrykk, fronter og atmosfæriske elver, samt
kombinasjoner av disse fenomenene. Ved hjelp av en klimamodell studerte
de været under sekstimersperioder med ekstremnedbør i årene 1950 til 2100.
– Ekstremnedbør i forbindelse med fronter
øker betydelig. Jeg ble overrasket over å se hvor
tydelig forskjellen mellom værtypene var, sier Kjersti Konstali.
Kraftig regn som oppstår uten at det ligger
fronter i området, vil nemlig ikke forårsake mer nedbør i fremtiden. I noen deler
av verden vil det snarere bli mindre.
Fuktig luft er ikke nok
Mye handler om temperatur. For hver grad lufttemperaturen stiger, vil
mettet luft inneholde sju prosent mer vanndamp.
Dette er en enkel naturlov som
gjør at luften kan skille ut sju prosent mer vann. Av teorien kan man med én
grads oppvarming vente sju prosent mer nedbør når det regner.
Når det
regner. Altså hvis det tilgjengelige vannet skilles ut og faller ned.
Luften må også stige
For at det skal dannes regndråper, holder
det ikke at luften er fuktig. Den må også stige og bli tilstrekkelig avkjølt
til at vanndamp kondenserer til vann. Slik oppstigning skjer i lavtrykk og
fronter, eller når luften møter fjell.
Det endelige resultatet avhenger av hvor
det finnes lavtrykk og fronter, hvor sterke de er og av om luften som stiger,
blir avkjølt nok. På denne måten modererer værsystemene effekten av den enkle
naturloven om sju prosent mer nedbør.
Ingen enkel naturlov kan fortelle hvordan
dette vil slå ut i en varmere verden.
Annonse
En illustrasjon av den norske syklonmodellen, en teori om hvordan lavtrykk og fronter oppsto og utviklet seg. Fargene er lagt på figuren for å tydeliggjøre skillene mellom varm (rød) og kald (blå) luft.(Kilde: Jacob Bjerknes & Halvor Solberg, 1922)
Mindre enn temperaturen skulle tilsi
– Hvorfor regner det ikke mer?
Kjersti Konstali spør retorisk. Ekstremnedbør
som oppstår i fravær av fronter, øker mindre enn de sju prosentene luftens
oppvarming skulle tilsi – kanskje bare et par prosent, eller ikke i det hele
tatt.
– Frontene er den eneste værtypen som får
fullt utbytte av den ekstra fuktigheten. De
andre værtypene greier ikke å skvise vannet ut av luften, sier hun.
Uavhengig av værtype, vil luften inneholde
mer vanndamp når den er varmere. Men oppstigningen i lavtrykk og atmosfæriske
elver øker ikke nok til å omgjøre hele tillegget til vann.
Bare i frontene fant
Kjersti Konstali og de andre forskerne en slik økning i regnmengde.
Fronter forsterkes av sitt eget regn
Fronter er skarpe skiller mellom varme og
kalde luftmasser. Der varm og kald luft møtes, stiger den varme luften over den
kalde, og det dannes skyer og nedbør.
Når vanndamp kondenserer til vann,
frigjøres varme. Luften i og rundt skyene blir varmere fordi det dannes dråper.
Derfor forsterkes temperaturforskjellen mellom den varme og kalde siden av
fronten – selve definisjonen av en front.
Luften er i stadig bevegelse rundt
fronten, og i motsetning til i de andre værfenomenene, omdannes all ekstra
tilgjengelig vanndamp til vann.
Fronter henger sammen med lavtrykk. Det
finnes så langt ingen klare holdepunkter for å si om klimaendringer vil gjøre slike
lavtrykk mer eller mindre intense. Men sterke fronter blir sterkere fordi det
regner, og sterkere fronter fører til enda mer regn. Effekten er
selvforsterkende.
Ekstremvær med fronter er allerede i
utgangspunktet det som gir sterkest nedbør i områder som ikke ligger i tropene.
At frontnedbøren øker mest, innebærer derfor at det er den mest ekstreme
nedbøren som påvirkes aller mest av global oppvarming.
Annonse
Høsten og vinteren er høysesong for vått vær.(Foto: Jerry Tjiputra)
Snart høysesong
Aller våtest blir det når lavtrykk dundrer
inn med fronter og en atmosfærisk elv – en mektig troika nå og i fremtiden. Men
av de tre står fronten for den største økningen.
Skjønt høsten og vinteren er høysesong for
langvarig og omfattende regnvær, kan også tilsynelatende isolerte sommerbyger ha
tilknytning til fronter.
Uværet Kjersti Konstali opplevde under
kjøreturen en onsdagsettermiddag i juli, var ikke noe lokalt fenomen. Luften
var varm og ustabil over store deler av Sør-Norge. Da et frontsystem ga den et
ekstra løft, brøt tordenen løs, ikke bare på Sør- og Østlandet, men på
Vestlandet, over Skagerrak og i Sør-Sverige.
– Bilen er det tryggeste stedet å sitte i
tordenvær. Men vi måtte jo stoppe, sier regnforskeren.
Denne gangen var regnskyllet intenst, men
kortvarig. Etter fem-ti minutter var det verste over, og de kunne starte bilen
og kjøre ut på veien igjen.