– Norsk historieskriving har vært for lite opptatt av hvordan kristendommen har påvirket utviklingen i samfunnet.

Det sier Helje Kringlebotn Sødal. Hun er professor i idé- og kristendomshistorie ved Universitetet i Agder (UiA).

Sødals kritikk av historikerne får støtte fra en annen professor i historie, UiAs Knut Dørum:

– Historikerne har oversett kristendommens rolle. De har i for liten grad studert hvordan troen har bidratt til å fornye norsk historie og samfunn.

Troen redusert til psykologi

Dørum mener at norske historikere har redusert religiøs tro til psykologi. Han sier de har sett på troen som et ytre fenomen uten egenverdi.

– Kristendommen har vært vurdert som et ideologisk redskap for religiøse ledere og deres makt og interesser. Historikerne har ikke forstått at tro og frelse er en drivkraft på linje med higen etter penger og makt, sier Dørum.

Skrevet bok om hva kristne strateger betyr

Nå bøter Sødal på mangelen av kristne perspektiver i norsk historieskriving.

I boken Kristne strateger presenterer hun og andre forskere 33 kristne strateger fra norsk 1800- og 1900-tall. Den første er Hans Nielsen Hauge og den siste er Rosemarie Køhn.

Innimellom dukker det opp lekpredikanter, salmister, romanforfattere så vel som biskoper og prester, og kapitler om teorier og metoder innen strategi.

– Hauge og mange med ham bidro til et mer mangfoldig og demokratisk samfunn. I praksis var Hauge med på å undergrave eneveldet, sier Sødal.

Hauge var bondesønn, ble forkynner, gründer og kristen strateg og levde fra 1771-1824.

Sødal framhever også den betydningen Hauge hadde for å gjøre kvinner mer religiøst aktive som forkynnere og ledere. I tillegg minner hun om at Hauge bidro til å svekke prestenes enerett på å tale Guds ord og byborgernes enerett på å drive handel.

– Det viktigste for ham var likevel å vekke folk opp fra en sløv og dvask tro til et aktivt kristenliv, sier Sødal.

Strategi på flere områder

Kapitlet om Hauge har hun skrevet sammen med Knut Dørum. De har også tidligere gitt ut bok om Hauge sammen.

– Hans Nielsen Hauge drev nybrottsarbeid. Han har inspirert mange av de andre strategene vi skriver om i boka og inspirerer fremdeles, sier Sødal.

Troen som drivkraft

Boka gir ifølge Sødal ny kunnskap om norsk historie og kristendommens rolle, men også om strategisk tenkning og praksis. Militærstrategi og økonomisk strategi er en del av det som danner bakteppe og teoretisk utgangspunkt i boka. Det samme gjelder politisk strategi og ledelsesfilosofi.

Sødal understreker likevel at poenget har vært å få fram hvordan kristne strateger tenker og handler, som en egen strategisk tenke- og handlemåte.

– Et hovedpoeng er nettopp at troen er drivkraften og det styrende prinsipp bak planene de kristne strategene legger og arbeidet de utfører, sier Sødal.

Sosial omsorg og de andre i sentrum

– Felles for de kristne strategene er at de satte andre foran seg selv. Egen vinning og suksess var ikke målet. Andre skulle få det bedre, sier Sødal.

Hun påpeker likevel at strategene ikke var helgener. De kunne ha blandede motiver.

– Mens tradisjonell næringslivsstrategi er opptatt av at strategien skal lønne seg, legger de kristne strategene opp til at den først og fremst skal komme andre til gode, sier Sødal.

Internasjonal forskning om strategi kaller denne vektleggingen av brukerne for «other-regarding» (andre-orientering). Det dreier seg kort sagt om å legge vekt på målgruppen når man legger en plan.

For de kristne strategene førte dette ofte til sosialt omsorgsarbeid og ikke minst skolevirksomhet. Nestekjærlighet og misjonsplikt styrte strategiene.

– Slik skapes viktig sosialt entreprenørskap. Det peker også på den doble målsetningen ved arbeidet til de kristne strategene. De vil omvende menneskene til kristen tro og livsførsel, men også fri dem fra nød, alkoholmisbruk, urettferdig og kunnskapsløshet, sier Sødal.

Startet landets første sykepleierutdanning

Sødal nevner sykepleieren Kathinka Guldberg som eksempel på en strateg med dobbel målsetning. Hun startet den første sykepleierutdanningen i Norge i 1886.

– Guldberg ville tufte omsorg for syke og pleietrengende på kunnskap om faget kombinert med kunnskap om pasientenes åndelige behov. Hun er et typisk eksempel på en kristen strateg som både ville misjonere og forbedre folks liv og helse, sier Sødal.

Samfunnet i en brytningstid

Mange av de kristne strategene levde i en tid da kristendommen tapte oppslutning. Troen på vitenskapen var i ferd med å utkonkurrere gudstroen. Dette prøvde strategene å motvirke.

– De kristne strategene opplevde at de stod i en kampsituasjon. De kjempet mot avkristning, men også mot nød og misbruk, egoisme og kunnskapsløshet og urettferdighet og umoral. Og de kjempet for å utbre et budskap om kristen nestekjærlighet i samfunn og kulturliv, sier Sødal.

Tapte slaget om avkristning

De kristne strategene ser i dag ut til å ha tapt kampen mot avkristningen av landet. Sødal sier de likevel har satt varige spor i norsk historie innen kultur, skole, politikk og på mange andre områder.

Allerede i 1913 bidrog for eksempel Ole Hallesby til å etablere Kristelig gymnasium i hovedstaden. Og det er bare én av skole-etableringene som har fått varig liv etter Hallesby.

– Asbjørn Kloster er et annet eksempel. Den restriktive norske alkoholpolitikken på 1900-tallet er utenkelig uten hans arbeid for å hjelpe folk ut av misbruk og innføre totalavhold i hans levetid 1823-1876, sier Sødal.

Kloster fikk aldri innført noen totalavholdspolitikk. Men han hjalp mange ut av misbruk. Og norsk alkoholpolitikk er ifølge Sødal fremdeles preget av hans arbeid.

Siste ord om kristendommens påvirkning av norsk kultur- og samfunnsliv er ikke sagt med denne boken. Men Sødal sier boken bidrar til å tette et hull i norsk historieskriving.

– Denne boken kan være en begynnelse for lesere og historikere som er interessert å lære mer om et forsømt område i norsk historie, sier Sødal.

Bøker om kristendommens rolle i norsk historie

• Kristendommens rolle i norsk historie: Helje Kringlebotn Sødal (red.) Kristne strateger (2023): Boken dreier seg om 33 kristne strateger i Norge på 1800- og 1900-tallet, og gir ny kunnskap om kristendommens rolle i norsk historie og om strategifeltet.
• Et tjuetalls forskere har bidratt til boken og presenterer kjente og mindre kjente strateger, blant dem er Hans Nielsen Hauge, Berte Kanutte Aarflot, Magnus B. Landstad, Bolette Gjør, Elias Blix, Ronald Fangen, Annie Skau Berntsen og Arild Edvardsen.
• Sødal har tidligere gitt ut boken Norsk kristendomshistorie 1800–2020 (2021). Også den boken er et forsøk på å tette forskningshull og vise den sentrale rollen kristendommen har spilt her i landet både for kristne og for samfunnslivet utenfor kirke og bedehus.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Over 100 småsalamandere tråkket flate på parkeringsplass

• 

  Sang kan gjøre hverdagen bedre for familier som lever med demens

• 

  6G på vei: Forskere bidrar til raskere og bedre mobil kommunikasjon

• 

  Eldre kan trygt trene roligere med like godt resultat

• 

  Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst

• 

  – Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER