Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
En ny bok om 33 kristne strateger i Norge på 1800- og 1900-tallet gir ny kunnskap om kristendommens rolle i norsk historie. Bildet viser del av omslaget på boken.(Foto: Cappelen Damm Akademisk)
– Historikerne har oversett kristendommens rolle
Professorer sier kristendommens bidrag til å utvikle samfunnet har for liten plass i norsk historieskriving.
– Norsk historieskriving har vært
for lite opptatt av hvordan kristendommen har påvirket utviklingen i samfunnet.
Det sier Helje Kringlebotn Sødal. Hun er professor i idé- og kristendomshistorie ved
Universitetet i Agder (UiA).
Sødals kritikk av historikerne får
støtte fra en annen professor i historie, UiAs Knut Dørum:
– Historikerne har oversett
kristendommens rolle. De har i for liten grad studert hvordan troen har bidratt
til å fornye norsk historie og samfunn.
Troen redusert til psykologi
Dørum mener at norske historikere har redusert
religiøs tro til psykologi. Han sier de har sett på troen som et ytre fenomen
uten egenverdi.
– Kristendommen har vært vurdert som et ideologisk
redskap for religiøse ledere og deres makt og interesser. Historikerne har ikke forstått at
tro og frelse er en drivkraft på linje med higen etter penger og makt, sier
Dørum.
Skrevet bok om hva kristne strateger betyr
Nå bøter Sødal på
mangelen av kristne perspektiver i norsk historieskriving.
I boken Kristne strateger presenterer hun og andre forskere 33 kristne
strateger fra norsk 1800- og 1900-tall. Den første er Hans Nielsen Hauge og den
siste er Rosemarie Køhn.
Innimellom dukker
det opp lekpredikanter, salmister, romanforfattere så vel som biskoper og
prester, og kapitler om teorier og metoder innen strategi.
– Hauge og mange med ham bidro til
et mer mangfoldig og demokratisk samfunn. I praksis var Hauge med på å
undergrave eneveldet, sier Sødal.
Hauge var bondesønn, ble forkynner,
gründer og kristen strateg og levde fra 1771-1824.
Sødal framhever også den
betydningen Hauge hadde for å gjøre kvinner mer religiøst aktive som forkynnere
og ledere. I tillegg minner hun om at Hauge bidro til å svekke prestenes
enerett på å tale Guds ord og byborgernes enerett på å drive handel.
– Det viktigste for
ham var likevel å vekke folk opp fra en sløv og dvask tro til et aktivt
kristenliv, sier Sødal.
Strategi på flere områder
Kapitlet om Hauge
har hun skrevet sammen med Knut Dørum. De har også tidligere gitt ut bok om Hauge sammen.
– Hans Nielsen
Hauge drev nybrottsarbeid. Han har inspirert mange av de andre strategene vi
skriver om i boka og inspirerer fremdeles, sier Sødal.
Annonse
Troen som drivkraft
Boka gir ifølge Sødal ny kunnskap
om norsk historie og kristendommens rolle, men også om strategisk tenkning og
praksis. Militærstrategi og økonomisk strategi er en del av det som danner
bakteppe og teoretisk utgangspunkt i boka. Det samme gjelder politisk strategi
og ledelsesfilosofi.
Sødal understreker likevel at
poenget har vært å få fram hvordan kristne strateger tenker og handler, som en
egen strategisk tenke- og handlemåte.
– Et hovedpoeng er nettopp at troen
er drivkraften og det styrende prinsipp bak planene de kristne strategene
legger og arbeidet de utfører, sier Sødal.
Sosial omsorg og de andre i sentrum
– Felles for de kristne strategene er at de satte
andre foran seg selv. Egen vinning og suksess var ikke målet. Andre skulle få det
bedre, sier Sødal.
Hun påpeker likevel at strategene ikke var
helgener. De kunne ha blandede motiver.
– Mens tradisjonell næringslivsstrategi er
opptatt av at strategien skal lønne seg, legger de kristne strategene opp til
at den først og fremst skal komme andre til gode, sier Sødal.
Internasjonal forskning om strategi kaller denne
vektleggingen av brukerne for «other-regarding» (andre-orientering). Det dreier
seg kort sagt om å legge vekt på målgruppen når man legger en plan.
For de kristne strategene førte dette ofte til
sosialt omsorgsarbeid og ikke minst skolevirksomhet. Nestekjærlighet og
misjonsplikt styrte strategiene.
– Slik skapes viktig sosialt entreprenørskap. Det peker også på den doble målsetningen ved arbeidet
til de kristne strategene. De vil omvende menneskene til kristen tro og
livsførsel, men også fri dem fra
nød, alkoholmisbruk, urettferdig og kunnskapsløshet, sier Sødal.
Startet landets første sykepleierutdanning
Annonse
Sødal nevner sykepleieren Kathinka
Guldberg som eksempel på en strateg med dobbel målsetning. Hun startet den
første sykepleierutdanningen i Norge i 1886.
– Guldberg ville tufte omsorg for
syke og pleietrengende på kunnskap om faget kombinert med kunnskap om
pasientenes åndelige behov. Hun er et typisk eksempel på en kristen strateg som
både ville misjonere og forbedre folks liv og helse, sier Sødal.
Samfunnet i en brytningstid
Mange av de kristne strategene levde
i en tid da kristendommen tapte oppslutning. Troen på vitenskapen var i ferd
med å utkonkurrere gudstroen. Dette prøvde strategene å motvirke.
– De kristne strategene opplevde at
de stod i en kampsituasjon. De kjempet mot avkristning, men også mot nød og misbruk,
egoisme og kunnskapsløshet og urettferdighet og umoral. Og de kjempet for å
utbre et budskap om kristen nestekjærlighet i samfunn og kulturliv, sier
Sødal.
Tapte slaget om avkristning
De kristne strategene ser i dag ut
til å ha tapt kampen mot avkristningen av landet. Sødal sier de likevel har
satt varige spor i norsk historie innen kultur, skole, politikk og på mange
andre områder.
Allerede i 1913 bidrog for eksempel
Ole Hallesby til å etablere Kristelig gymnasium i hovedstaden. Og det er bare
én av skole-etableringene som har fått varig liv etter Hallesby.
– Asbjørn Kloster er et annet
eksempel. Den restriktive norske alkoholpolitikken på 1900-tallet er utenkelig
uten hans arbeid for å hjelpe folk ut av misbruk og innføre totalavhold i hans
levetid 1823-1876, sier Sødal.
Kloster fikk aldri innført noen
totalavholdspolitikk. Men han hjalp mange ut av misbruk. Og norsk
alkoholpolitikk er ifølge Sødal fremdeles preget av hans arbeid.
Siste ord om kristendommens
påvirkning av norsk kultur- og samfunnsliv er ikke sagt med denne boken. Men
Sødal sier boken bidrar til å tette et hull i norsk historieskriving.
– Denne boken kan være en
begynnelse for lesere og historikere som er interessert å lære mer om et
forsømt område i norsk historie, sier Sødal.
Bøker om kristendommens rolle i norsk historie
Kristendommens rolle i norsk historie: Helje Kringlebotn Sødal (red.) Kristne strateger (2023): Boken dreier seg om 33 kristne strateger i Norge på 1800- og 1900-tallet, og gir ny kunnskap om kristendommens rolle i norsk historie og om strategifeltet.
Et tjuetalls forskere har bidratt til boken og presenterer kjente og mindre kjente strateger, blant dem er Hans Nielsen Hauge, Berte Kanutte Aarflot, Magnus B. Landstad, Bolette Gjør, Elias Blix, Ronald Fangen, Annie Skau Berntsen og Arild Edvardsen.
Sødal har tidligere gitt ut boken Norsk kristendomshistorie 1800–2020 (2021). Også den boken er et forsøk på å tette forskningshull og vise den sentrale rollen kristendommen har spilt her i landet både for kristne og for samfunnslivet utenfor kirke og bedehus.