Flått
finnes over hele verden. Det finnes over 900 arter, og mange av dem overfører
farlige sykdommer til både mennesker og dyr.
Nå har
forskere gjort den
største studien av sitt slag for å finne ut hva folk vet om flått. Over
9.400 personer fra 22 land i Europa ble spurt om hvilke sykdommer flåtten kan
føre med seg, hvordan man kjenner den igjen og hvordan man unngår å bli bitt.
– Nordmenn
svarte at de kjenner til Borrelia og TBE-virus, men mange kjente ikke til andre
mikrober som Anaplasma og Babesia, sier
Vivian Kjelland. Hun er forsker ved Universitetet i Agder.
Forsker Vivian Kjelland er bekymret for at mange nordmenn ikke vet hvor vanlig flått er blitt – og hvor alvorlig det kan være å bli smittet av flåttbåren sykdom.(Foto: Liv Unni Tveitane)
Selv om Anaplasma
og Babesia vanligvis fører til sykdom hos henholdsvis sau og storfe, kan de også
gi sykdom hos mennesker.
Studien
avslører store forskjeller i kunnskap om flått mellom landene.
Blant annet i Hellas
og Spania slet mange med å skille flått fra andre insekter på bildene de ble
vist.
– I
sydligere strøk rundt Middelhavet har man vært mer bekymret for mygg og
sandfluer som kan gi sykdom. Flåtten har forsvunnet litt bort fra den
offentlige samtalen der, sier Kjelland.
Undersøkelsen
ble sendt til ansatte og studenter ved institusjoner for forskning og høyere
utdanning i hele Europa. På denne måten kunne forskerne forsikre seg at det var
en relativt lik gruppe i hvert land som deltok.
Av de som
svarte, hadde 75 prosent blitt bitt av flått minst én gang. Rundt 12 prosent
hadde fått en flåttbåren sykdom. I Norge ble det kun rapportert om sykdommen
borreliose blant de som besvarte undersøkelsen.
Avslappede sørlendinger
Kjelland
er bekymret for at mange nordmenn ikke vet hvor vanlig flått er blitt – og hvor
alvorlig det kan være å bli smittet av flåttbåren sykdom.
Spesielt på Sørlandet
er det mange som tar for lett på flåttfaren, mener hun.
– De som
har levd lenge og vært mye i skogen uten å bli syke, tror ikke flått er så
farlig. Men det betyr ikke at de er immune mot sykdommene flåtten bærer med
seg, sier hun.
En liten
realitetsorientering her: Risikoen for å bli syk etter flåttbitt er relativt
liten. For eksempel tyder en svensk studie på at bare to prosent av alle de som
blir bitt av en flått som bærer borrelia-bakterien, blir syke. Men det betyr
ikke at vi ikke må ta det på alvor, presiserer Kjelland – noen blir veldig
syke.
Det er
heller ikke slik at det bare er i skogen du møter på flåtten. Du kan bli bitt i
parken eller i hagen også om du er uheldig.
Kjelland ser
at der sørlendinger kanskje er for avslappede, er folk på Østlandet generelt mye
mer bekymrede for å bli bitt av flått.
Annonse
– Det er
viktig at folk får god informasjon og at man balanserer frykten. Ta flåtten på
alvor, gjør tiltak for å unngå å bli bitt og sjekk deg grundig etter tur. Og nyt
naturen, turgleden og de helsegevinstene det gir å være ute, sier forskeren.
Tror feil om fjerning
Det er
flere forholdsregler du kan ta for å unngå å bli smittet av flåttbårne
sykdommer. Bruk mygg- eller insektspray, særlig på underkroppen. Det kan også
være smart å gå på stien, ikke langs høyt gress eller gjennom busker.
Etter
turen bør du sjekke deg grundig. Det er også lurt å skifte klær etter turen og
å gre håret med lusekam.
Studien
viser at mange ikke vet hva som bør gjøres om du først har fått flått. Mange
vrir den rundt eller lar den henge på mens de venter på legetime.
– Det å
vri rundt flåtten er en myte. Da kan du knekke av munndelene til flåtten. Bare
trekk den rett ut med pinsett eller med neglene, sier Kjelland.
Dersom du er
uheldig og noe av flåtten blir sittende igjen, er dette ikke farlig – selv om
det kan føles litt ekkelt.
Hun
forklarer at TBE-virus overføres på minutter, mens borrelia-bakterien vanligvis
tar et døgn for å bli overført fra flåtten. Jo lenger flåtten sitter, jo større
er sjansen for smitte.
– Så ikke
bruk tid på å lete etter pinsett, bare trekk den ut med en gang, sier Kjelland.
Endret klima gir nye flåttarter
Mange eksotiske flåttarter kommer til Norge med trekkfugler hver vår. Dersom
klimaet endrer seg og blir varmere og fuktigere, vil flere av disse nye artene
kunne etablere seg her i nord.
Disse kan ha med seg nye typer bakterier og
virus.
Annonse
– Et
eksempel på dette er jaktflåtten som ble funnet i Vestby i 2018. Den løper
etter deg i stedet for å sitte stille og vente på at du skal gå forbi, sier Kjelland.
Det som bekymrer
henne særlig med denne flåttarten, er at den kan være bærer av CCHF-virus.
– Sommeren
2018 var spesielt varm. Det var nok årsaken til at flåtten ble funnet dette
året. De fleste somre i Norge er ikke varme nok til at jaktflått som fraktes hit
med trekkfugl, overlever, sier Kjelland.
Hun nevner
også at flåttarten Ixodes persulcates nå er
påvist i Nord-Norge (nrk.no). Den kan være bærer av østlig TBE-virus.
Det østlige viruset er langt mer dødelig
enn det vestlige TBE-viruset som skogflåtten vår kan være infisert av.
TBE-vaksinen,
som ofte omtales som flått-vaksinen, gir vanligvis god beskyttelse mot begge TBE-typene,
forsikrer forskeren.
