Annonse
– Det de norske immigrantene skapte, varte bare i noen generasjoner
Slik gikk det med de norske gårdene i USA.
Publisert
Peter Sæther fra Aure på Nordmøre var en typisk norsk utvandrer.
Han var 24 år da han i 1869 reiste til USA sammen med kona, Mali Sylte, og to små døtre. Jentene døde på reisen og ble gravlagt i havet. Paret bosatte seg i et område med mange andre norske innvandrere - Norway Lake i Minnesota.
Ekteparet var blakke da de kom fram, og Peter tok seg jobb hos bønder i området. Samtidig fikk de pangstarten som alle innvandrere til Midtvesten fikk på den tiden: mye og gratis land.
Familiens egne krefter
Det tok tid før jorda ga avkastning, men i løpet av noen år eide Sæther en gård på 650 mål.
200 år siden de første nordmennene dro til USA
I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.
Gresshopper spiste kornet to år på rad. Sopp og hagl tok avlingene de neste årene. Men Peter og Mali klarte gjennom mye slit å fø de etter hvert mange barna.
Immigrantene drev gårdene som i hjemlandet.
– Det var gårder drevet stort sett med familiens egen arbeidsinnsats. Kanskje hadde de en gårdsgutt eller to, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse.
Rundt år 1900 jobbet 40 prosent av amerikanerne i landbruket, ifølge landbruksdepartementet i USA. Det var 5,7 millioner gårder med noen få dyr av hvert slag.
Nordmenn og svensker i samarbeid
Ikke alle drev egne gårder.
De dårlige årene og usikre avlinger gjorde at bøndene skaffet seg alternative måter å tjene penger på, forteller historiker Karen Annexstad Humphrey.
Sam Haugdahl vokste opp i Trøndelag. 25 år gammel utvandret han i 1891 med kona Anna Vekseth.
Haugdal hadde landbruksskole og lærte produksjon av ost og smør på et meieri i Verdal, forteller Humphrey.
Han kjøpte ikke land som så mange andre landsmenn, men jobbet på meierier i Minnesota. Til slutt endte han opp på New Sweden Creamery.
Dette meieriet var et kooperativ som var stiftet og drevet av lokale svenske og norske bønder.
Vant den gjeveste prisen
Haugdahl ble smørsjef. I år 1900 stilte han med smøret sitt i konkurransen om verdens mest prestisjefylte meieripris. Den ble utdelt på verdensutstillingen i Paris.
Annonse
– At Sam Haugdahl vant førstepremien, ble et bevis på suksessen skandinaviske innvandrere fikk i Midtvesten, sier Humphrey.
Maskinene kommer
På 1930-tallet var maskinene kommet for fullt både ute på jordene og inne i fjøsene. Med traktorer, treskere, melkeroboter og fôrautomater ble jobben enklere.
– Mekaniseringen gjorde at en familie kunne dyrke større arealer og ha flere dyr. Da slukte de nabogården, sier Christian Anton Smedshaug.
To ting avgjorde hvilke gårder som overlevde:
Det ene var bondens innsats og kompetanse.
– De som vokste, var familiene som jobbet litt hardere, som var ekstra ivrige og som hadde best utdanning. Kanskje en sønn hadde gått på landbruksskole, en annen var landbruksmekaniker, mens faren var god på regnskap, sier Smedshaug.
Det andre var betingelsene naturen ga dem. Midtvesten har et flatt landskap i stater som Nord- og Sør-Dakota, Iowa og Minnesota.
– Der er det lett å utvide gårdene. Når traktorene og redskapen blir større, er det ikke den store forskjellen for bøndene om de skal drive 2.000 eller 10.000 mål. Du bare setter plogen ned og kjører en kilometer lenger, sier Smedshaug.
Krise og ny politikk
Med hjelp av maskinene kunne bøndene produsere mye større avlinger. Men markedene deres vokste ikke like raskt.
– Det førte til overproduksjon og krise på 1930-tallet. Det var da moderne landbrukspolitikk oppsto, sier Smedshaug.
Annonse
Landbruket ble regulert. Lover, støtteordninger og minstepriser gjorde at bøndene klarte seg, samtidig som det kom riktig mengde jordbruksvarer ut på markedet.
Færre folk kunne dyrke større avlinger. Gårdene spesialiserte seg på én type plante eller husdyr.
I 1930 var det like mange gårder som i 1900, men antallet folk som jobbet i jordbruket, gikk ned fra 40 prosent til 22 prosent.
Fra små til store gårder
Greg Wennes vokste opp på gård i Spring Grove i Minnesota på 1950-tallet. Oldefaren, bestefaren og faren eide gårder få kilometer fra hverandre. De var i familie med de fleste andre gårdene i området. Alle kjente alle.
Nå har mange av bøndene leid ut jordene eller solgt gården.
Utviklingen i jordbruket fortsatte med økt effektivisering og stadig større avlinger. Innen 1960 var antallet gårdsbruk halvert.
I dag har USA to millioner gårder. Bare to prosent av arbeidsstyrken jobber innen landbruk. Gårdene har tredoblet seg i størrelse.
– Jeg vokste opp på en liten gård. Nå er gårdene på 4.000, 8.000, til og med 12.000 mål, sier Greg Wennes.
En kort historie for immigrantene
For 25 år siden hadde et amerikansk melkebruk i snitt 100 melkekyr. I dag har de 241 kyr. Til sammenligning har dagens norske melkebønder cirka 30 dyr i snitt, ifølge AgriAnalyse.
– Gårdene blir fortsatt effektivisert. Nå er det enda mindre pløying og stadig større maskiner. Med GPS-styring og automatisering blir det neste at du ikke trenger å sitte på traktoren, sier Smedshaug.
Annonse
Mest lest
– Utviklingen i USA er mye av den samme som har skjedd i Norge. Også her går antallet gårdsbruk nedover, til fordel for større gårder, sier han.
Forskjellen er at landbruket har en kortere historie i USA.
– Her i landet har det vært folk i fjøsene siden slaget på Stiklestad. I USA skapte immigrantene noe som bare varte i noen få generasjoner, fra midten av 1800-tallet til 1960-tallet, sier Smedshaug.
Forskjellene mellom liten og stor øker
Det er fortsatt mange familiedrevne gårder.
Noen av dem driver smått og har hovedinntekten utenfor gården.
Andre familier har klart å reise kapital for å utvide og fornye gårdsdriften, men også investorer og bedrifter har satt inn penger og driver gårdsbruk i USA.
– Både i USA og i Norge er bøndene private næringsdrivende som er avhengige av egen arbeidsinnsats og hvordan de disponerer pengene sine, sier Smedshaug.
Mike Schmidt er fra småbyen Spring Grove i Minnesota. Han stemte på Donald Trump i både 2016 og 2024.
Schmidt har mange republikanske venner blant bøndene i området. Flertallet av bønder og folk i småbyer i Minnesota stemte på Trump.
– Bønder i dag er forretningsmenn. De har enorme investeringer og knappe marginer. Trump er en vellykket businessmann med mange og store selskaper. Han vet hva han snakker om. Det gjør ikke politikere som går rett fra universitetet og inn i politikken, sier Schmidt, som selv er pensjonert bedriftsleder.
Stoler på at Trump får til avtaler eller gir støtte
Mange har stilt spørsmålstegn ved at bøndene i USA fortsatt støtter Trump, til tross for innføringen av tollsatser og handelskrigen som gjorde at Kina sluttet å kjøpe soya fra USA.
Annonse
Schmidt forsvarer tollpolitikken.
– Trump støtter landbruket. Hele poenget med tollsatsene er å åpne markeder for våre produkter, sier han.
Christian Anton Smedshaug tror bøndenes oppslutning om Trump handler like mye om verdispørsmål som landbrukspolitikk.
– I praksis har ikke den demokratiske og republikanske landbrukspolitikken vært så forskjellig. De stemmer nok heller på de politikerne som de mener står nærmest dem kulturelt, sier Smedshaug.
Han peker på at det har vært store endringer på kort tid siden Trump ble president, men at det er for tidlig å konkludere.
– Jeg tror bøndene stoler på at enten får Trump til gode avtaler, noe den siste utviklingen i forhandlinger med Kina kan tyde på, eller så får de en støtteordning som i Trumps forrige periode. Det har reddet bøndene gjennom tidligere kriser, sier Smedhaug.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
