Du har nok hørt om akillessenen og sikkert fått med deg at «akilleshæl» gjerne brukes i overført betydning om et svakt punkt i en ellers så robust plan, for eksempel.

Men visste du hvor Akilles-navnet opprinnelig kommer fra? Vi skal tilbake til gresk mytologi. Mange kroppsdeler har navnet sitt etter maktmennesker. Eller guder, for den saks skyld. 

Anatomi-forskeren Lucy E. Hyde tar oss gjennom noen av dem i en artikkel i The Conversation.

Språksenterets far

Akillessene og adamseple har sin bakgrunn i mytologi og religion. Men vanligvis har de som har fått organer oppkalt etter seg, gjort et dypdykk i menneskekroppen. Så har de fått et organ i kroppen din som et slags minnesmerke.

Brocas senter, for eksempel. Nederst i den såkalte pannelappen i hjernen ligger språksenteret. Den hjelper oss med å danne ord. Når det ikke fungerer, kan det bli vanskelig å finne de riktige ordene, skriver Store norske leksikon (SNL).

Senteret har fått navnet sitt etter Paul Broca, som var først ute med å koble dette området i hjernen til språket. Broca døde i 1880, men er fortsatt en del av deg og meg. På en måte.

En akilleshæl

En akilleshæl kan gi deg problemer. Fysisk og i overført betydning.

Krigeren Akilles ble i gresk mytologi drept da han fikk et spyd i hælen - nærmere bestemt akillessenen. Dette var hans svake punkt, og fienden visste det. Slik klarte de å knekke den sterke helten. 

Akillessenen er et svakt punkt hos oss alle og er spesielt utsatt for skader, skriver SNL. En vanlig skade hos eksempelvis fotball- og håndballspillere er at den rives av. 

Tenk på Bartolomeo Eustachi når du gjesper

Bartolomeo Eustachi var ingen hvem som helst.

Han kunne hebraisk, arabisk og gresk - og kunne derfor være først ute med det siste nye innen legevitenskapen. Han var pavens personlige lege.

Vi kan takke ham for det vi vet om det eustatiske rør - nå bedre kjent som øretrompeten. Når du tar fly og opplever trykkforskjeller og får dotter i ørene, skyldes det denne lille kanalen. Da utjevner du trykkforskjellen med et gjesp.

Det finnes medisinske navn med norske koblinger også.

Fikk sykdommer oppkalt etter seg

– Norge har et innbyggertall på om lag fem millioner og er det nest minst tett befolkede landet i Europa. Likevel var det og er det fødestedet for mange store forskere. 

Det skrev medisinerne Khalid Al Aboud og Daifullah Al Aboud i en artikkel hos Our Dermatology Online i 2012. 

De to trekker frem noen eksempler.

Nevrologen Sigvald B. Refsum fra Telemark, som døde i 1991, ga navn til stoffskiftesykdommen Refsums sykdom. Den sjeldne sykdommen inntreffer før 20 års alder. Den fører til blant annet problemer med balansen og problemer med synet. 

Og den autoimmune sykdommen sarkoidose het tidligere Boecks sarkoid. Dette navnet kommer fra den norske hudlegen Cæsar Peter Møller Boeck. På slutten av 1800-tallet var han overlege ved Rikshospitalets hudavdeling. 

Han var også professor i hudsykdommer ved Universitetet i Oslo og fikk internasjonal anerkjennelse, ifølge SNL. Sarkoidose arter seg som en betennelse. Den kan angripe alle organer i kroppen. 

I dag ofrer vi sjelden en tanke til Boeck når denne sykdommen blir omtalt. For det finnes mange som mener at disse benevnelsene er utdaterte. 

En folkeliggjøring 

Endringen har pågått over tid.

«Bør eponymer bli avskaffet? Ja», var tittelen på en artikkel i 2007. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The BMJ.

Forfatterne Alexander Woywodt og Eric Matteson mente at de ikke beskriver sykdommen som de har gitt navn til. De er ganske enkelt utdaterte, mente de to. Et minne fra en tid der legene nok stod lenger fra pasientene sine, språklig sett. 

I mange tilfeller er heller ikke navngiveren den første til å beskrive sykdommen eller organet. Det er Woywodt, Matteson og Hyde samstemte om. 

Medisineren Danit Ariel fortalte i en artikkel fra Stanford Medicine i 2020 at pasientene ofte blir forvirret av slike benevnelser. 

– Jeg opplever dette ukentlig i klinikken, sa Ariel, som heller forsøkte å bruke enklere begreper. Hun er for begreper som viser hvordan sykdommen arter seg, rent biologisk. Ikke et navn til minne om hvem som beskrev den først. 

– Når man bruker biologisk beskrivende begreper, gir det mening med en gang. 

– En flau tanke

I samme artikkel forteller legen Visesh Khanna at han ikke ville oppkalt en sykdom etter seg selv. 

– Å få æren for å oppdage noe, kan virkelig være en vidunderlig fjær i hatten for en lege. Men tanken på å kalle opp en sykdom etter meg selv, er bare flau. 

Flaut eller ei - kanskje er det til det beste for oss dødelige at navnene vi må forholde oss til på legekontoret blir mer rett på sak.

LES OGSÅ

Epilepsi: Flere tusen år med ville hypoteser og skrekkelig behandling

Slim ble mistenkt for å gi overvekt, og pasienter ble rådet til å spise såpe

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev