Ingen vet helt hvor mange doser med vaksiner mot koronaviruset som gikk tapt under pandemien. Men tallet er høyt. Medier rapporterte at 125.000 doser ble kastet i Norge bare i løpet av 2021.

– Vi begynte med planleggingen nokså sent i Norge. Det var ikke nok informasjon om hva slags vaksiner vi ville få, eller når de ville komme. Det manglet også systemer for å samle og bruke data effektivt.

Det sier Hossein Baharmand. Han er forsker på Universitetet i Agder (UiA), og har ledet arbeidet med et nytt system som skal hjelpe myndighetene å fordele vaksiner.

Mange hensyn å ta

Systemet bruker data som beslutningstakere har tilgang til. Det kan for eksempel være antall vaksiner og tallet på innbyggerne i hver kommune.

– La oss si at vi har 10.000 vaksiner som skal fordeles på de 50.000 som bor i Grimstad. Systemet beregner hvordan vi kan fordele disse rettferdig, sier Baharmand.

Modellen tar blant annet hensyn til prioriterte grupper, avstanden mellom lagre og vaksinasjonssteder, transport som er tilgjengelig, og kapasiteten på helsestasjonene.

Resultatet er et forslag til fordeling av vaksiner som både er rettferdig og praktisk mulig å gjennomføre.

Under korona-pandemien manglet norske myndigheter en mulighet til å sette all denne informasjonen i system.

– Det var vanskelig for myndighetene å vite hvor mange vaksiner som skulle sendes hvor. Data om hvilken vaksineprodusent folk foretrakk, ble for eksempel ikke lagret på noen god måte. Resultatet var at mange vaksiner måtte kastes, sier Baharmand.

Rettferdig planlegging

Det vil alltid være ulike oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av vaksiner. Men realiteten er at det ikke vil være nok til alle i første omgang.

Systemet som forskerne har utviklet krever at myndighetene først velger hvem som skal stå først i køen for å få vaksiner. Det kan være eldre, syke, eller andre grupper.

– La oss si at gruppe A, B og C skal få først. Andre grupper må vente litt. Systemet bruker antall folk i disse gruppene for å lage en plan, forklarer Baharmand.

Målet er å holde et godt tempo for vaksineringen. For eksempel at 60 prosent av hver gruppe får vaksine innen fire uker.

– Noen kommer ikke til vaksinestedet av ulike årsaker. Vi kan regne med at minst 50 prosent får første dose, og 50 prosent kommer til andre runde, sier han.

Når de første gruppene er ferdige, starter det samme for neste gruppe. Systemet passer på at alle får sjanse til å ta vaksine.

– Det blir rettferdig for alle, og alle får mulighet. Om andelen vaksinerte i hver gruppe skal være 60, 70 eller 80 prosent, må myndighetene bestemme, sier Baharmand.

Internasjonal bruk

Systemet forskerne har utviklet, er spesielt nyttig for land med dårlig infrastruktur. Land som Uganda har for eksempel bare én internasjonal flyplass, og få muligheter til å holde vaksinene nedkjølt under transport.

– Når myndighetene i Uganda får vaksiner, må de sendes ut fort. Men myndighetene må også vite at helsestasjonene har kapasitet til å gi alle vaksinene. Om ikke kan vaksiner bli kastet fordi det ikke finnes nok lagringskapasitet, sier Baharmand.

Forskerne har gitt vaksinesystemet til helsemyndigheter i flere land i Afrika gjennom Africa Centres for Disease Control and Prevention. Baharmand håper systemet vil bli videreutviklet av dem og tatt i bruk i afrikanske land.

– I fattige land er feilmarginen mye høyere. Vi kan ikke risikere at folk ikke får vaksiner fordi vi i Europa har tatt dårlige beslutninger.

Forsker videre

Baharmand minner om at det er viktig for den globale helsen å støtte vaksinearbeid i hele verden.

– Vi lever i en verden der alt henger sammen. Hvis de som bor i fattige land ikke får nok vaksiner, kan det oppstå nye varianter av sykdommer som også vil påvirke oss, sier han.

Forskerne søker nå midler til å studere distribusjon av vaksiner i Senegal. Der bor mange i avsidesliggende områder.

– I mange afrikanske land er det færre som ønsker vaksiner nå enn under covid. Det kan handle om tillit til myndighetene, men også misinformasjon og andre ting. Vi må forstå hvorfor, og finne løsninger, sier han.

Systemet forskerne har utviklet står klart til bruk når en ny pandemi kommer. Det kan tilpasses alle land og situasjoner.

Referanse:

Lise Boey, Hossein Baharmand mfl.: Developing an intuitive decision support system for equitable vaccine distribution during pandemics. Scientific Reports, 2025. Doi.org/10.1038/s41598-025-01640-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Norden kan vise veg inn i EU

• 

  – Framtidshåp kan handle om natur like mykje som arbeidsplassar

• 

  Rollespill hjelper folk å forstå egne følelser

• 

  Lærarar i friluftsliv vart utfordra då ein blind student meldte seg på studiet

• 

  Farlig gift: Likevel valgte de fleste gartnere å bruke dem

• 

  Helt eller skurk? No er krigsforbrytarar ikkje lenger monster

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER