Menn har mange og store helseutfordringer. De tar oftere livet sitt og dør oftere av kreft, hjerte- og karsykdommer, i trafikken og andre ulykker.

Menn får også i langt større grad såkalte ikke-smittsomme sykdommer som kols, kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Derfor dør de tidligere enn kvinner og har flere tapte leveår.

– Dette handler ikke om biologi, men om sosiale forskjeller og kan forebygges, sier Øyvind Næss, spesialist i samfunnsmedisin og forsker ved Folkehelseinstituttet, på et arrangement på Arendalsuka.

Har gått under radaren

Næss har selv forsket på forskjellene i levealder mellom kvinner og menn.

Det viser seg at sosial ulikhet spiller en stor rolle, noe som har gått litt under radaren både i offentligheten og blant forskere, ifølge Næss.

For eksempel har menn med lav utdannelse ti år kortere levealder enn kvinner med høyere utdanning. Kvinner med lav utdanning har derimot bare tre færre leveår enn menn med høyere utdanning.

Dette viser tall fra Mannsutvalgets rapport til regjeringen fra 2024.

De tapte leveårene

I tillegg til forventet levealder, snakker forskere også om tapte leveår. Jo tidligere et dødsfall skjer i livet, jo flere tapte leveår vil det forårsake.

Menn mellom 15 og 50 år har flere tapte leveår enn kvinner i samme aldersgruppe, ifølge Mannsutvalget.

– Dette er dødelighet knyttet til rus, vold og ulykker, forteller Næss.

Menn i den andre aldersgruppen, altså fra 50 til 75 år, dør i tillegg av livsstilssykdommer som kols, hjerte- og karsykdommer, lungekreft og diabetes.

Til tross for de store forskjellene mellom menn og kvinner, snakkes det for lite om menns helse, ifølge Næss.

For hundre år siden var forskjellene små

Det har ikke alltid vært slik at menn lever kortere enn kvinner. Før midten av forrige århundre var forskjellen ganske liten.

Men etter 1950 begynte menns og kvinners levealder å skille lag, og kvinner levde stadig lenger, ifølge denne saken på forskning.no.

I 1970 var forskjellen i levealder mellom kvinner og menn i Norge hele sju år.

De siste årene har forskjellene blitt mindre. I dag er forventet levealder for kvinner 84,8 år og 81,6 år for menn, ifølge FHI.

Det at forskjellene har endret seg opp gjennom historien, mener Næss tyder på at årsakene ligger i miljøet og ikke i biologien.

Så hvorfor er det slik?

– Vi må snakke mer om hva vi kan gjøre enn å fokusere på den biologiske variasjonen, sier Næss.

– Hvis vi klarer å redusere sykdomsbyrden for hele befolkningen, reduserer vi også forskjellen mellom menn og kvinner, sier han.

Det gjelder for eksempel tiltak mot livsstilssykdommer.

Men siden unge menn under 50 år er mer utsatt for å dø i ulykker knyttet til rus og vold, bør det også settes inn tiltak her, ifølge Næss.

Det kan for eksempel være ulykkesforebygging i trafikken, begrensede åpningstider på Vinmonopolet, aldersgrense på spill og gambling og en større satsing på rusomsorg.

– Vi vet at slike forebyggende tiltak har stor betydning, sier Næss.

Menn går ikke til legen

Ifølge Ina Grung, fastlege og forsker ved Universitetet i Bergen som også deltok på møtet i Arendal, kommer det langt flere kvinner til legekontoret hennes enn menn.

– Kvinner kommer til legen fra ung alder på grunn av prevensjon, celleprøver og graviditet, sier hun.

Kvinner blir også oppfordret til å gå til legen. Og når de allerede er kommet seg innenfor, er terskelen lavere for å snakke om andre ting som plager dem.

Dette er annerledes for menn.

– Menn liker å ha en konkret grunn til å komme til legen, sier Grung.

Flere menn blir tvangsinnlagt

Øyvind Næss påpeker også at det er langt flere menn som ikke har brukt fastlegen det siste året enn kvinner.

Dette får utslag særlig når det gjelder psykisk helse.

Det er flere kvinner enn menn som oppsøker fastlegen for psykiske problemer. De får også oftere hjelp fra psykologer og andre i spesialisthelsetjenesten.

Menn er på den andre siden overrepresentert i tvangsinnleggelser.

Vet egentlig 18-åringer hvordan helsevesenet ser ut?

Næss mener at gutter og unge menn må få vite mer om primærhelsetjenesten og hvor de skal gå for å få hjelp.

– Vi må få menn til å søke helsehjelp på en mer fornuftig måte. Det kan skje ved å etablere en tidligere kontakt mellom fastlegen og gutter. For hvor mange 18-åringer er det som vet hvordan helsevesenet ser ut? spør Næss.

– Kanskje vi burde ha invitert til et helt årskull å komme til fastlegen når de er tjue og kanskje når de er førti? foreslår han.

LES OGSÅ

Tre vanlige sykdommer rammer menn hardest

Aldring og helse

Hvorfor er eldre menn mest utsatt for selvmord?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på