Menn blir oftere syke, og de dør oftere av sykdommene sine.

En ny global studie med helsedata fra opptil 200 land og områder, viser at dette bildet går igjen over hele verden.

Forskerne konkluderer med at menn har høyere dødelighet av tre av de vanligste sykdommene i verden: høyt blodtrykk, diabetes og HIV/AIDS.

Studien viser også at menn i mange land er dårligere enn kvinner til å søke medisinsk hjelp når de er syke.

– Det er ikke noe nytt at menn er dårlige til å gå til legen, sier Carsten Bak, som forsker på ulikhet i helse ved University College Lillebælt.

– Men det er nytt at man systematisk dokumenterer forskjellene globalt og viser at menn er dårligere stilt enn kvinner hele veien fra risikofaktorer til død.

Snakker ikke om sykdom

Et internasjonalt forskerteam, deriblant forsker Angela Chang fra Syddansk Universitet, står bak den nye studien som er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine.

Forskerne konkluderer med at kjønn spiller en rolle gjennom hele sykdomsforløpet – fra man utsettes for en risiko til man blir syk, får diagnosen, blir behandlet og til slutt enten overlever eller dør.

Dette er ikke overraskende for Svend Aage Madsen, som er sjefspsykolog ved Rigshospitalet i København og har forsket på menns helse i over to tiår.

I likhet med den nye studien påpeker han at forskjellene mellom menn og kvinner begynner lenge før diagnosen – allerede i evnen til å oppdage symptomer og gjenkjenne at noe er galt.

– Hvis man skal gå til legen, må man først ha en mistanke om at man har et symptom, sier mannsforskeren.

– Det krever både kunnskap og dialog. Kvinner snakker mer med hverandre om symptomer og sykdom, og de møter oftere enn menn sykdomshistorier i mediene.

Biter i seg smertene

Mange menn er blitt oppdratt til å overse smerter og andre tegn på sykdom, forklarer Svend Aage Madsen.

– Det finnes fortsatt en kultur som viderefører visse forestillinger om hva det vil si å være mann, og en av dem er at man skal bite i seg smerten og unngå å vise svakhet. Dette er en av grunnene til at mange menn fortsatt unngår å søke medisinsk hjelp, sier han.

Forskerne bak den nye studien peker også på at maskulinitetsnormer kan holde menn tilbake fra å søke hjelp. De nevner imidlertid også andre mulige forklaringer på forskjellene i dødelighet:

For eksempel kan noen dødsfall blant kvinner ha blitt feilrapportert eller oversett. Det kan også være biologiske forskjeller som gjør at menn er mer sårbare i visse tilfeller, for eksempel for diabetes.

Men disse spørsmålene krever mer forskning, understreker forskerne.

Tause menn

Svend Aage Madsens forskning viser at menn ofte har dårligere erfaringer med leger enn kvinner. Det er ofte et kommunikasjonsgap mellom menn og helsepersonell.

– Mange menn har ikke språket til å forklare hva som er galt, og ofte sier de ikke noe som helst, sier han.

I tillegg er menn det ensomme kjønn.

En studie fra Forum for Menns Helse fra 2024, ledet av Svend Aage Madsen, viste at én av tre menn mellom 30 og 49 år sjelden eller aldri har noen å snakke fortrolig med. Blant menn mellom 50 og 69 år gjelder dette én av fire.

Og når man ikke har noen i nærheten, er det også vanskeligere å få støtte til å oppsøke lege, huske medisinene sine eller gjennomføre et rehabiliteringsprogram, forklarer Madsen.

– Alt dette øker risikoen for at menn ikke får den hjelpen de trenger og til syvende og sist dør tidligere, sier han.

Tar ikke imot rehabilitering

Det ser også ut til at menn er mindre tilbøyelige til å ta imot tilbud om rehabilitering enn kvinner.

Ifølge danske tall fra Forum for Mænds Sundhed er fire av fem deltakere i rehabiliteringsprogrammer etter for eksempel kreft kvinner.

– Programmene er ofte ikke utformet med tanke på menn, forklarer Madsen.

– Mange programmer virker for emosjonelle eller spirituelle, og da faller mange menn fra.

Men erfaringen viser at det kan gjøres annerledes.

– Vi har sett at hvis man skifter fokus og i stedet tilbyr noe der menn gjør noe konkret sammen med andre menn, og der det er mer frihet og fysiske aktiviteter, så fungerer det mye bedre, sier han.

I tillegg tar ikke mennene medisinene sine.

Det er ingen store studier som dokumenterer forskjellen ennå, men i noen få studier er menn intervjuet om hvorfor de ikke tar medisinene sine (som her, her og her), forteller Madsen.

Mangel på kunnskap

Forskerne bak den nye studien peker også på et grunnleggende problem: Det finnes altfor lite helsedata som viser forskjeller mellom menn og kvinner i løpet av et sykdomsforløp – og de dataene som finnes, er ofte dårlige.

Et eksempel er diabetes, der de bare kunne analysere behandlingsforløp i 39 av 204 land og territorier – og bare for noen få aldersgrupper. For mange sykdommer finnes det ingen globale data fordelt på kjønn i det hele tatt.

Dette er også en utfordring i Danmark, sier helsesosiolog Carsten Bak:

– Når vi ikke har data fordelt på kjønn og alder, mangler vi en viktig nøkkel til å forstå årsakene til ulikhet i helse, sier han.

– Dermed risikerer vi også å overse hvor det er størst behov for målrettede tiltak.

Svend Aage Madsen legger til:

– Man kan bruke milliarder på å utvikle ny medisin, men det nytter ikke hvis menn ikke går til legen eller ikke tar imot hjelp når den er der, sier han.

– Hvis vi ønsker å redusere ulikhet i helse, må vi tenke mer kjønnsspesifikt, sier Madsen.

Referanse:

Alessandro Feraldi mfl.: Sex-disaggregated data along the gendered health pathways: A review and analysis of global data on hypertension, diabetes, HIV, and AIDS. PLOS Medicine. 2025. DOI: 10.1371/journal.pmed.1004592

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Fra sixpack til ølvom: Menn går opp i vekt etter å ha giftet seg

80 år siden det berømte eksperimentet: De utsultede mennene fikk symptomer som lignet spise­forstyrrelser

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev