Forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) har undersøkt reker fra fjorder langs norskekysten fra Trøndelag til Varangerfjorden for å finne ut om det er genetiske forskjeller på fjordreker og reker ute i Barentshavet.
Målet var å bruke DNA-analyser for å finne ut om det er ulike bestander av reke langs norskekysten.
Resultatene viser at reker fra fjorder i området fra Kvænangen i Troms til Namsos i Trøndelag skiller seg genetisk fra barentshavsrekene.
– I fjordene i Finnmark fant vi en blanding av begge rekebestandene, sier HI-forsker Torild Johansen.
Ulike bestander
I dag er reker i norske farvann delt inn i to forvaltningsenheter. En bestand i Skagerrak og Norskerenna, som deles med Sverige og Danmark, og en bestand fra Stadt og nordover som deles med Russland.
Nord for Stadt forvaltes reker fra fjord- og kystområder sammen med reker fra Barentshavet og rundt Svalbard. Nå viser forskningen at dette dreier seg om ulike rekebestander.
– Vi har nå fått dokumentert at det er genetisk variasjon i rekebestandene i norske farvann. Altså at rekebestanden i fjordene er forskjellig fra bestanden ute i Barentshavet, sier bestandsansvarlig hos HI, Guldborg Søvik.
Genetisk fordeling av dypvannsreke. Reker fra fjorder (blå) i områdene fra Kvænangen i Troms til Namsos i Trøndelag skiller seg klart fra barentshavsrekene (oransje). Reker i fjordene i Finnmark viste seg å være en blanding mellom fjordrekene og barentshavsrekene.(Illustrasjon: HI)
Viktig kunnskap for å unngå overfiske
– Nå vet vi at reker i norske fjorder er genetisk forskjellig fra de ute i Barentshavet. Fjordreker fra Kvænangen og sørover ser ikke ut til å være genetisk forskjellig fra bestanden av reker i Skagerrak og Norskerenna, forteller Søvik.
De genetiske undersøkelsene er en viktig del av kunnskapsoppbyggingen på de lokale bestandene av reke i kyst- og fjordstrøk.
– Mer forskning på genetikk hos reker kan gi oss en bedre forståelse av hvordan reka formerer seg og overlever, slik at vi kan ta vare på rekene i fjordene og unngå overfiske på mindre, lokale rekebestander, sier Søvik.
Agneta Hansen har gjort alle DNA-analysene på laben på HIs avdeling i Tromsø som en del av sin masteroppgave ved UiT i 2020. Den har nå blitt en vitenskapelig artikkel. – Ved hjelp av genetiske markører kan vi undersøke genetiske forskjeller hos rekene. DNA-et isoleres fra vevsprøver, oppkopieres og ender i en maskin som kan lese av forskjeller i DNA-et, forklarer Hansen.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Behov for videre forskning
Forskerne ønsker nå å overvåke rekene over tid. En langtidsovervåking vil si noe om de genetiske forskjellene vi har funnet mellom fjord- og barentshavsreker er stabil og viser den samme forskjellen over år.
De ønsker også å finne ut om det kan være forskjeller på rekene ute på kysten og innerst i fjordene i Troms, Nordland og Trøndelag.
– Når det gjelder Finnmark, vil det være viktig å finne ut om rekene har blandet seg genetisk eller om barentshavsreka bare oppholder seg sammen med fjordreka inne i finnmarksfjordene, sier Johansen.
