I høst fikk politiet nok en melding om mulige droner ved flyplassen på Gardermoen.

Lignende droneobservasjoner hadde allerede forstyrret driften i København, München og Oslo. Dette ført til midlertidige stengninger av flyplasser, kansellerte avganger og tusenvis av reisende som satt fast.

Millionkostnader og forsinkelser 

– Disse viser behovet for å kunne overvåke og håndtere droner på en bedre måte, og for å kunne respondere raskt. De reiser også spørsmål om personvern og trygghet i hverdagen, for hvem ønsker å se droner med kameraer sveve over hagen sin eller over barnehager?

Det sier professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Aurilla Aurelie Arntzen.

Forskerne utvikler et KI-basert rammeverk som skal gjøre droneoperasjoner tryggere og mer forutsigbare. Det er spesielt viktig i områder med restriksjoner, og i byer der tradisjonelle systemer kommer til kort.

– Uten et slikt system kan én drone som bryter reglene stanse flytrafikken, forsinke tusener av passasjerer og føre til utgifter på titalls millioner kroner. De kan til og med forstyrre redningsoperasjoner, forteller forsker Neno Ruseno.

Systemet skal oppdage uautoriserte droner. Det skal også sørge for at droner unngår å kollidere med hverandre, eller med fly og helikoptre.

Slik fungerer systemet

Værprognoser og KI-baserte analyser av vind og turbulens blir brukt til å finne trygge ruter og tidspunkt for flygning. Befolkningskart, lokale regler og en oversikt over områder med restriksjoner brukes for å unngå risikoområder.

Denne informasjonen blir matet inn i et system som deler opp byens luftrom i sikre korridorer og bufferområder. Dette er litt som et veikart i luften.

– Droneoperatøren sender så inn sin ønskede rute, som automatisk vurderes av kunstig intelligens. Hvis planen oppfyller kravene, godkjennes den, ellers foreslås det justeringer av ruten, forteller Ruseno.

KI og sensorer som kan spore droner 

Når dronen først er i luften, sørger et avansert overvåkingssystem for sikkerheten. I stedet for én sensor, kombinerer systemet kameraer, radiofrekvensanalyse og akustiske sensorer som plukker opp lyden av propeller.

– Ved å kombinere dette med KI og lynrask kommunikasjon, kan systemet oppdage, klassifisere og spore droner. Dette gjelder også droner som går inn i forbudte områder og ikke sender ut signaler om hvor de befinner seg. Droneoperatøren vil få en advarsel som også kan sendes til relevante myndigheter, som kan gripe inn raskt, sier Ruseno.

Varsler om droner kobles direkte til kart over luftrommet og pågående flytrafikk, slik at operatører kan tilpasse og reagere i sanntid. 

Når en drone blir oppdaget, prøver systemet å finne ut hvem som eier den. Hvis det ikke er mulig, hjelper teknologien myndighetene med å samle bevis.

– Med smartere teknologi og raskere samhandling, kan vi forhindre forstyrrelser før de skjer, og holde flyplasser åpne, beskytte viktig infrastruktur og sørge for at luftrommet er trygt, sier Arntzen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Bonuser og lønn motiverer mindre enn vi tror

• 

  Pengene til partiene: Hvem betaler?

• 

  Stemmer du med hjertet – eller taktisk?

• 

  KI-verktøy kan forsterke forskjeller i skolen

• 

  Se hva som skjedde da førsteklassingene brukte halve dagen på lek

• 

  Når rollene krasjer: Hva skjer med identiteten i møte med Nav?

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER