– Jeg fikk en telefon av en dame, og det hørtes ut som om hun var på gråten. Det var svært smertefullt, men så fortsatte det bare. Smerten spredte seg til hele kroppen, forteller Tone Falkenhaug.

Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og spesialist på maneter. Hun snakker med folk som kommer i kontakt med denne fremmede manet-arten fra store deler av Norge.

Maneten har fått mye oppmerksomhet i sommer, blant annet fordi flere har opplevd å bli brent av den.

Flere har møtt på den lille, giftige klamremaneten i sommer. Kan den ha kommet for å bli? Ja, tror Falkenaug.  

– Verre enn vanlig brennmanet

Og det bekymrer. Fortellingen Falkenhaug kommer med er bare en av mange fra i sommer. Andre har fortalt om muskelverk og kramper i lang tid etterpå, ifølge disse beskrivelsene hos NRK. 

– Det virker som om det er verre enn vanlig brennmanet.

Dette er langt ifra første gang folk oppdager klamremaneten i Norge. Den første dokumenterte oppdagelsen var i Oslofjorden i 1921. Deretter har den blant annet blitt oppdaget i både Hardangerfjorden og i Trondheimsfjorden på 1950- og 1960-tallet, ifølge Artsdatabanken. 

Norge er bare ett av landene denne fremmede, invaderende arten skal ha dukket opp i. 

– Den dukket opp oftere igjen etter 2018, forteller Falkenhaug. 

Da ble den først oppdaget i Sverige, men så spredte den seg langs kysten. Nå virker det som om den har blitt introdusert på nytt.

Men noe kan ha endret seg nå, uten at forskerne vet det sikkert. Klamremaneten kan være mer giftig enn før, noe beskrivelsene av smerter etter berøring tyder på, sier Falkenhaug til forskning.no.

Det kan altså være snakk om en ny, giftigere populasjon enn før. Dette er foreløpig usikkert, men det er noe å undersøke videre, mener Falkenhaug. 

Har den slått seg ned? 

Maneten er liten, vanligvis halvannen centimeter eller litt bredere. 

Den hører hjemme i de varmere delene av verdenshavene, spesielt Indiahavet og Stillehavet. Men den har blitt observert og beskrevet i mange av verdens land.

Den trenger varmt vann, opp mot 18-19 grader for å danne polypper og spre seg. Dermed er dette en av artene som kanskje etablerer seg lettere i et hav som varmes opp av klimaendringer. 

Slik sprer klamremaneten seg via polypper

Dette er en naturlig del av de aller fleste maneters livssyklus. Larver fester seg et eller annet sted, for eksempel på en stein eller i tang, og danner en polypp. 

Polyppen er selve fødestuen til manetene. En polypp danner mange mini-maneter som løsner og sprer seg ut i sjøen. 

En manet kan reise langt av gårde bare ved å gli med havstrømmer, men klamremaneten er spesielt godt egnet til å spre seg. 

Den klamrer seg til tang eller vekster på skip, eller den kan bli med østers som importeres, ifølge oppslagsverket Britannica. 

Den har altså et veldig passende navn. 

Den er for eksempel observert i Frankrike, både på Atlanterhavskysten og langs Middelhavskysten – for første gang i 2016, ifølge denne studien. Den har også dukket opp i mange andre europeiske land gjennom 1900-tallet, ifølge denne samlesiden hos Smithsonian-museet. 

Klamremaneter reiser med båter

Tidligere har den blitt med i ballastvann som pumpes inn og ut av store skip for å sørge for at båten ligger riktig. Strenge regler om håndtering av ballastvann skal hindre at uønskede arter spres i verden, så denne reiseveien er forhåpentligvis stengt, forteller Falkenhaug. 

Men siden denne maneten kan klamre seg fast i tang og andre ting, kan den også reise på utsiden av skipsskrog. 

– Den har spesialiserte tentakler med klebeplater som gjør at den kan henge på begrodde skrog. 

Også kanskje på fritidsbåter, forteller Falkenhaug. 

Denne reiseveien er helt ukjent, og det er heller ingen kontroll over om man har en klamremanet under båten. 

– Fritidsbåtene går opp og ned mellom Norge og Sverige, noe som kan bidra til å spre arten, sier Falkenhaug.

Ikke funnet polypper ennå

Så hvorfor tror Falkenhaug at maneten nå har etablert seg? 

Hun forteller at maneten dukker opp flekkvis langs kysten. Hun mener det er sannsynlig at klamremaneten danner polypper og formerer seg steder langs norskekysten.  

– Den er ganske bundet til et sted. Den kan henge i tangen, og det er stor sannsynlighet for at den faktisk reproduserer her. 

Manetens polypper er ennå ikke funnet i Norge, ifølge Havforskningsinstituttet. 

– Man har ikke lett etter dem heller, sier Falkenhaug. 

– Vi ser at den har spredt seg, og folk begynner kanskje å bli bekymret for spredningen. 

– Vi burde finne ut mer om denne maneten. 

Hun forteller at dykkere i rogalandsområdet har rapportert at denne maneten har vært vanlig i havet der i mange år, noe som tyder på at den enten kommer dit hyppig eller har slått seg ned. 

Fremmed og uønsket art

Klamremaneten er klassifisert som en art med høy risiko på fremmedartslisten, noe som betyr at det er stor sjanse for at den slår seg ned her og kommer til å være her i mange hundre år framover. 

Den er regnet for å ha liten økologisk risiko, altså ikke så mye påvirkning på havdyrene som allerede lever i Norge. 

Men den kan ha en stor effekt på oss mennesker, tror Falkenhaug. 

– Den største bekymringen er at den er såpass giftig. 

Hun kaller det et potensielt folkehelseproblem, siden maneten kan slå seg ned på steder i tangen i fjæra hvor for eksempel små barn tilbringer mye tid når det er sommer og varmt i vannet.

Og hvis den har slått seg ned, så blir vi altså ikke kvitt den, forteller Falkenhaug. 

LES OGSÅ

Denne havedderkoppen kan du finne i fjæra

Denne maneten lager rumpehull hver gang den må bæsje

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på