Når tørken rammer, fungerer ikke vannkraft og andre fornybare energikilder så godt som de ellers kunne gjort. 

Som følge av dette må landene starte opp flere fossile kraftverk og importere energi for å holde lysene på.

Det viser en ny studie som følger 25 europeiske land fra 2017 til 2023. Den viser en problematisk virkelighet.

I dette tilfellet fant forskerne at kraftproduksjonen i EU fra fossile brensler økte med 180 TWh i løpet av sjuårsperioden. 

Det tilsvarer 7 prosent av EUs totale kraftproduksjon i 2022, ifølge European Electricity Review fra 2023.

Klimaendringene gjør tørkeperioder hyppigere og mer alvorlige. 

Dermed risikerer Europa en ond sirkel der økte utslipp fører til enda mer tørke – og dermed enda mer utslipp.

Store utslipp på kort tid

Fossile kraftverk ble brukt til å dekke mangelen på energi i de sju unormalt tørre årene forskerne studerte. 

Det førte til ekstra utslipp på 141 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Det er mer enn de totale årlige utslippene fra fossil forbrenning i Nederland.

– Det er riktig at vi i dag fortsatt er avhengige av fossile brensler for å kompensere for mangel på fornybar energi. Men det finnes løsninger som kan hjelpe oss å bli kvitt denne avhengigheten.

Det sier professor Francesco Cherubini. Han er leder for NTNUs program for industriell økologi.

– Vi er på vei bort fra dette problemet, men vi trenger fortsatt endringer i kraftsystemene og strømnettene våre, sier han.

Skadelig luftforurensning

Tørke fører ikke bare til økte CO₂-utslipp i Europa. Forbrenning av fossile brensler slipper også ut luftforurensning som har direkte effekt på folks helse.

Forskerne så på tre vanlige forurensninger fra fossile brensler: svoveldioksid, nitrogenoksider og svært små partikler som kan pustes inn, kalt PM2,5.

Ingen av disse er bra for mennesker eller miljø. 

Svoveldioksid fører til sur nedbør. Nitrogenoksider irriterer lungene og bidrar til smog. 

PM2,5-partikler er så små at de kan gå rett inn i blodbanen når du puster dem inn. Det kan påvirke hjerte og lunger. 

Disse partiklene blir populært kalt svevestøv.

I dette tilfellet utgjorde PM2,5-utslipp omtrent 4 prosent av den totale mengden luftforurensning. Likevel fant forskerne at disse partiklene sto for 20 prosent av helseskadene.

Mest forurensede land

Forskerne kartla hvert lands energimiks. Da kunne de peke ut hvilke land som ble hardest rammet av økt forurensning når fossile brensler måtte dekke strømbehovet.

Naturgass var det mest brukte fossile brenselet i slike situasjoner. 

Kraftproduksjon fra kull og den enda mer forurensende varianten lignitt, også kalt brunkull, utgjorde bare en femtedel av naturgass.

Men forurensningen fra kull- og lignittkraftverk var langt høyere: 10 ganger høyere for PM2,5 og 130 ganger høyere for svoveldioksid enn fra naturgass.

For PM2,5-utslipp, toppet Bulgaria, Spania og Italia listen. Det skyldes at de ligger i et område der utslipp fra lignittkraftverk i Øst-Europa og kullkraftverk i Vest-Europa møtes.

Frankrike var motsatt. Der førte tørke faktisk til lavere bruk av kull av flere grunner. Det ga negative PM2,5-utslipp i tørkeperioder.

De samlede sosiale og miljømessige kostnadene av denne økte bruken av fossile kraftverk ble anslått til 26 milliarder dollar eller drøyt 250 milliarder kroner.

Redusere luftforurensning og styrke energisikkerheten

Det kan virke paradoksalt, men Cherubini mener en av de beste løsningene nå er at land fortsetter å investere i fornybar energi og bygger ut flere kraftforbindelser mellom land.

Samfunnet må slutte å tilføre mer CO₂ til atmosfæren, sier han. Det vil forverre problemet over tid.

Det finnes også andre fordeler:

– Dette vil også redusere luftforurensning. Fornybar energi blir stadig billigere. Det er nå billigere enn å investere i fossile kraftverk, sier han.

En annen motivasjon er energisikkerhet. Det blir tydeligere gjennom den pågående krigen i Midtøsten.

– Målet er å redusere importen av fossile brensler fra slike geopolitisk utsatte områder. Derfor har veksten i fornybar energi i Europa mange positive sider, sier han.

Mange løsninger på problemet

Europeiske land har allerede begynt å ta i bruk tiltak som kan redusere etterspørselen når strømtilgangen er knapp.

Ett tiltak er frivillig reduksjon i strømforbruk når etterspørselen er høy. Det betyr at fabrikker, næringsbygg eller smarthus kan redusere strømbruken i korte perioder.

For eksempel kan norske elbileiere få små rabatter hvis de lar ladingen styres til tider med lavere belastning på strømnettet.

Et annet tiltak er bedre forbindelser mellom land. Kabler som NordLink og North Sea Link kobler nå Norge til Tyskland og Storbritannia. Slik kan overskuddsstrøm flyttes dit den trengs.

Noen løsninger er fortsatt ikke helt klare for full bruk. 

Økt batterilagring og utvikling av rent hydrogen kan for eksempel lagre overskuddsstrøm når det er mye fornybar energi og levere den når vannkraften svikter.

Realiteten i en varmere verden

En varmere klode vil gi flere og mer alvorlige tørkeperioder. 

Xianping Hu er forsker ved NTNUs program for industriell økologi. Han mener funnene bør være en vekker for Europa.

– Vi må være forberedt når noe ekstremt skjer. Vi må bygge systemene våre mer hardføre, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Forskere tar i bruk KI for å bekjempe lakselus

• 

  Slik kan utslippene fra hurtigbåtene halveres på bare fem år

• 

  Fotball: Sånn blir du teknisk god

• 

  Når vindturbinene på havet stilner: Hva skjer med avfallet?

• 

  Når noen kjøper seg bedre helse, går det ut over andre

• 

  Ensom? Singeltur i naturen kan gi tilhørighet

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Global oppvarming kan virke abstrakt, legger Cherubini til. Men når tørke påvirker strømprisene, blir problemet konkret.

– Dette er en effekt av klimaendringene som folk opplever direkte, sier han. 

– Vi snakker ikke om smeltende isbreer i nord eller flom i tropene. Dette påvirker lommeboka di – gjennom strømregninger og strømforsyning.

Referanse: 

Xianping Hu mfl.: Impacts of drought on electricity production, fossil carbon emissions, and air pollution in Europe. Energy Nexus, 2026. Doi.org/10.1016/j.nexus.2026.100652