Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Isbjørnen på Svalbard har fått nye matvaner

Observasjoner fra Svalbard-folk har gitt forskere ny innsikt i isbjørnens reinsdyrjakt. 

I noen tilfeller jager isbjørn opp mot 800 meter før reinsdyret er utmattet eller møter på hindringer i terrenget.
Publisert

Isbjørn som dreper rein eller spiser reinsdyrkadavre, har blitt et stadig vanligere syn på Svalbard.

Men hvor vanlig er egentlig denne atferden? Hvor og når skjer det? Hvilke jaktteknikker bruker isbjørnen og hvordan påvirker landskapet sjansen for en vellykket jakt? 

For å finne svar trengte forskerne hjelp. Derfor startet Norsk Polarinstitutt i 2021 en observasjonskampanje. I den ble publikum invitert til å melde inn møter mellom isbjørn og reinsdyr.  

Isbjørn og reinsdyr påvirkes begge av et varmere klima og møtes nå oftere enn før på Svalbard. Forskere undersøker hva dette kan bety for både reinsdyr og isbjørn.

Det tikket inn en rekke med observasjoner. De kom fra lokalbefolkning, guider, fangstfolk, forskere og turister.

Så langt har til sammen 66 personer sendt inn rundt 150 observasjoner av isbjørn som har jaktet på reinsdyr eller spist på allerede døde rein.

Observasjonene fra folk på Svalbard har gitt forskerne unik informasjon fra områder de sjelden besøker selv, forteller forsker Marie-Anne Blanchet (til venstre).

Observasjonene viser isbjørn som var alene på matjakt eller binner med unger. 

– Vi kan ikke være overalt på Svalbard samtidig. Derfor er bidragene fra folk som er ute i felt, helt avgjørende. Uten disse observasjonene ville vi aldri hatt det samme datagrunnlaget, forteller forsker Marie-Anne Blanchet. 

Flere observasjoner viser at reinsdyr har flyktet på havet under jakten. Uheldigvis for reinen er det vanskelig å slippe unna en isbjørn i vann.

Observasjoner av jakt og åtseleting  

63 av de dokumenterte tilfellene viser at isbjørn har drept reinsdyr.

I tillegg er det flere tilfeller der det er mistanke om at jakten var vellykket. Og det uten at selve jakten ble tilstrekkelig dokumentert.

28 observasjoner viser isbjørn som forsøkte å ta reinsdyr uten å lykkes.  

Totalt utgjør de innkomne observasjonene 236 reinsdyrkadavre der isbjørn har vært involvert. Det har vært enten ved at bjørnen selv har drept dyret eller ved at de spiste av allerede døde reinsdyr.  

Kombinasjonen folkeforskning og GPS-data fra isbjørnbinner gir et stadig klarere bilde av hvordan isbjørnens jaktvaner tilpasses byttedyr på land. Forskerne Jon Aars (til venstre) og Magnus Andersen setter på satellittsender på en bedøvet isbjørn.

Ulike jaktteknikker  

Et spesielt interessant funn viser at isbjørn ikke jakter reinsdyr på én bestemt måte.

Tvert imot ser det ut til at bjørnene tilpasser jaktstrategien til terrenget og situasjonen. 

Noen sniker seg innpå byttet før de gjør et kort og raskt utfall. Andre forfølger reinsdyr over lengre avstander.

Flere observasjoner viser også at isbjørnen aktivt utnytter terrenget til sin fordel. Det gjør den ved å presse reinsdyr opp eller ned bratte skråninger.

I enkelte tilfeller er reinsdyr blitt jaget ut i sjøen og drept i vannet.  

– Denne variasjonen i jaktatferd gir ny innsikt i isbjørnens evne til å ta i bruk ulike strategier når den jakter reinsdyr, sier Blanchet.  

Denne isbjørnen har felt et reinsdyr i et bratt terreng.

GPS-data gir flere svar  

Flere av observasjonene folk har gjort, er knyttet til satellittmerkede isbjørnbinner med GPS-halsbånd.

Slik merking av bjørn gir innsikt i hvordan dyrene samhandler med miljøet sitt. Det være seg under hvile, jakt og vandringer.

– Når vi kombinerer informasjonen folk har sendt inn med GPS-data fra binner med halsbånd, kan vi se hvor bjørnen har beveget seg før og etter hendelsen. Det kan gi et godt bilde av hvordan reinsdyrjakt passer inn i isbjørnens atferd og hvor lenge den oppholder seg i området, forklarer Blanchet.  

Svalbardreinen har økt kraftig i antall de siste tiårene, men forskerne vet foreløpig ikke om den økende jakten fra isbjørn påvirker reinsdyrene. På bildet er forsker Åshild Ønvik Pedersen på feltarbeid i Adventdalen.

Mindre havis gir nye matvaner  

Isbjørn er først og fremst seljegere. Den er spesialisert til å jakte sel ute på havisen. Den er avhengig av det energirike spekket for å bygge opp fettreservene sine.  

Svalbard opplever store endringer i temperaturer som følge av klimaendringene. Siden 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen økt mellom tre til fem grader på øygruppen.

Havisen rundt øygruppen dekker et mindre område enn tidligere og ligger kortere tid gjennom året. Dermed får isbjørn redusert tilgang til jaktområdene på havisen som de tradisjonelt har vært avhengige av. 

Dette fører til at isbjørn i økende grad bruker områder på land.  

Kart over stedene der observasjonene ble gjort fargekodet etter utfall: grønn = vellykket jakt, oransje = antatt vellykket jakt (ikke dokumentert), rød = mislykket jaktforsøk, grå = ukjent utfall.

Når isbjørn tilbringer mer tid på land, møter de også oftere andre mulige matkilder.

Svalbardreinen ser ut til å være en av dem.  

– Vi kan ikke hevde at isbjørn har erstattet sel med reinsdyr i dietten sin. Men observasjonene viser at reinsdyr ser ut til å bli en stadig viktigere matressurs for isbjørn som oppholder seg på land, sier forsker Jon Aars.  

Suksessrate (i prosent) for ulike jaktteknikker isbjørn bruker når de jakter rein på Svalbard, basert på observasjoner der teknikken er kjent. Dette er kun en indikasjon på mønstre i jaktteknikk- og suksess basert på observasjonene som er rapportert.

Møtes på tundraen  

Samtidig som isbjørnene oppholder seg mer på land, har svalbardreinen hatt en sterk bestandsvekst.

For hele Svalbard er det en dobling av antallet reinsdyr fra tidlig 1980-tallet til 2015. 

Lokalt rundt Longyearbyen er det en tredobling i bestandene. Svalbardrein omtales gjerne som klimavinnere på Svalbard. Grunnen er at høyere temperaturer gir både mer mat og en lengre beitesesong før vinteren setter inn.

Slike forhold gir reinsdyr i bedre kondisjon som bidrar til økt vinteroverlevelse og reproduksjon.   

Av de inkomne observasjonene var det 236 reinsdyrkadavre der isbjørn har vært involvert.

Isbjørn bruker i større grad tundraen. Der møter den en reinsdyrbestand i vekst.

Resultatet er at to arter som begge påvirkes av et klima i endring, møter hverandre oftere enn før.  

– Vi har fortsatt begrenset kunnskap om omfanget av isbjørnens jakt på reinsdyr. Om dette på sikt vil påvirke bestanden av reinsdyr er foreløpig for tidlig å si, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen.

Masterstudent Guro Roness Krempig er med i prosjektet. Hun minner om at de fortsatt ønsker observasjoner fra folk av bjørn som jakter rein eller spiser av kadaver.

Forskerne trenger fortsatt hjelp 

Prosjektet er langt fra ferdig. Forskerne ønsker derfor fortsatt observasjoner av interaksjoner mellom rein og isbjørn fra hele Svalbard.  

– Det som kan virke som en enkelt hendelse for den som ser det, kan bli en viktig brikke når vi setter sammen observasjoner fra hele øygruppen. Hver observasjon hjelper oss å forstå mer av samspillet mellom disse to karakteristiske svalbardartene. Det sier masterstudent i prosjektet, Guro Roness Krempig.  

Studien er utført av forskerne Marie-Anne Blanchet, Jon Aars og Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt, i samarbeid med studentene Guro Roness Krempig og Michaela Sulavikova.  

Oversikt over publikumsobservasjoner av isbjørn som jakter rein på Svalbard (1983–2026). Søylediagrammet viser antall observasjoner for hvert år en hendelse er registrert. Pilen og rød farge på søylene markerer starten på informasjonskampanjen.
En fire år gammel hannbjørn har akkurat tatt en svalbardreinhann i Isfjorden. Hannbjørnen er fra en familie kjent for å ha spesialisert seg på reinsdyrjakt. Det er god grunn til å tro at ungene lærte reinsdyrjakt av moren.
Powered by Labrador CMS