– Det er først når vi har overvåket noe lenge nok at vi ser verdien av det. Det er nå vi ser den enorme verdien av det arbeidet som noen tidligere pionerer gjorde. For vi kan ikke reise tilbake i tid og ta disse prøvene på nytt.

Det sier havforsker Mari Myksvoll om noen helt spesielle målinger.

De viktige hjelperne

Spredt langs hele norskekysten ligger det åtte faste hydrografiske stasjoner. Dette er faste punkter litt ute fra land hvor frivillige har dratt ut med båt for å gjøre de samme målingene måned etter måned, år etter år.

De eldste stasjonene ble opprettet i 1935.

– Som oftest har hjelperne våre gjort målinger og tatt prøver på disse faste stedene annenhver uke. Noen steder har de gjort det én gang i måneden, sier Myksvoll.

Stasjonen med lengst tidsserie

I dag bruker havforskningshjelperne en såkalt CTD til å måle saltholdighet og temperatur. Deretter blir dataene sendt rett til forskerne ved Havforskningsinstituttet. I tillegg tar de vannprøver som de sender til havforskerne.

Noen av tidsseriene fra stasjonene har begynt litt senere enn 1935, og noen av dem har litt hull i seriene. Den hydrografiske stasjonen i Eggum Lofoten er den som har lengst kontinuerlig serie med målinger. Nå nærmer tidsserien seg 90 år.

– Dette er unike data fordi de er så lange og konsistente. Siden de er målt på samme sted, er de sammenlignbare over lang tid, sier Myksvoll.

Én til to grader varmere

Nå forteller de 90 år lange tidsseriene en historie. Klimaendringene påvirker allerede norskekysten.

– Vi ser at det har vært en temperaturøkning i hele vannmassen. På toppen av vannsøylen ligger kystvannet. Under det ligger atlanterhavsvannet. Og begge blir varmere, sier Myksvoll.

Gjennomsnittstemperaturen har steget én til to grader på alle stasjonene gjennom perioden det er blitt tatt prøver.

– Det høres kanskje ikke ut som noen stor endring, men én til to grader er mye. Gjennomsnittstemperaturen er ofte veldig stabil. Så når den endrer seg, er dette en vesentlig økning i forhold til hvordan det pleier å være, sier havforskeren.

Kan ikke gyte i for varmt vann

De som merker denne endringen på kroppen, er dyrene som lever langs kysten.

– Enkelte arter har absolutte temperaturgrenser. Torsken for eksempel kan ikke gyte hvis det blir varmere enn ti grader, sier Myksvoll.

Organismene som lever i havet, er tilpasset variasjon, men når hele variasjonen flytter seg, kan kysten minne mer om subtropiske områder.

– Så vi får inn andre typer arter som trives i dette temperaturvinduet, som vi kaller det, sier forskeren.

I flere år har havforskere sett hvordan fiskearter langs norskekysten har forflyttet seg lenger nord – i takt med at havet er blitt varmere. Det kan du lese mer om i artikkelen Varmere hav gir flere arter i trålen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER