Handel er ikke bare noe som skjer i butikkene. Det er også et våpen i internasjonal politikk. 

Når stater setter opp tollsatser, handler det ikke bare om økonomi – det handler om makt.

Når handel blir våpen

En handelskrig oppstår når land bruker økonomiske virkemidler – som toll – for å straffe andre lands økonomi og beskytte sin egen.

– Land øker tollsatser på varer som går over landegrenser, slik at det blir dyrere for andre land å handle med dem eller selge varer til dem, forklarer Rosén.

På denne måten kan toll bli et politisk våpen: Det gjør konkurrentenes varer dyrere og gir nasjonale produsenter et fortrinn.

Men effektene merkes ikke bare hos produsentene.

Har du noen gang bestilt en genser fra en utenlandsk nettbutikk og blitt overrasket over hvor mye dyrere den ble til slutt? Da har du kjent på effekten av toll, forklarer Eide.

– Hvis en telefon fra Kina koster 1000 kroner og tollen øker med 150 prosent, kan prisen stige til 2500 kroner før den engang når butikkhyllene, sier hun.

For Norge er dette alvorlig. Vi selger store mengder fisk, metaller og industrivarer til utlandet. Når markeder lukker seg og handel blir dyrere, kan det derfor ramme både forbrukere og produsenter.

Kampen om markedene

Handelskrigen mellom USA og Kina startet for alvor under Donald Trumps første presidentperiode. Nå, i hans andre periode, har politikken fått ny fart – og EU er kommet på banen.

– Trump mente at USA ble urettferdig behandlet, særlig av Kina, fordi USA kjøpte mye mer fra utlandet enn de solgte tilbake. De var i såkalt «negativ handelsbalanse», sier Rosén.

USA innførte derfor høye tollsatser på kinesiske varer. Kina svarte tilbake med egne tiltak. Slik oppstod en full handelskonflikt, som fortsatt pågår.

Utviklingen de siste årene bryter med det internasjonale handelsregimet som har preget verdensøkonomien siden andre verdenskrig, der målet har vært å redusere toll og fremme frihandel.

– Nå ser vi heller at flere land fører en mer proteksjonistisk politikk, sier Rosén.

– Proteksjonisme handler om å passe på at det går best mulig for landet sitt ved å stenge ute andre. Man beskytter det man har, utdyper Eide.

Etter hvert som Kina har vokst frem som en ledende produsent av alt fra elektronikk til industrideler, har presset på vestlige markeder økt. Land som USA og EU har svart med importbegrensninger, og midt i dette sitter Norge.

Norge i skvis mellom USA og Europa

For Norge er situasjonen sammensatt, men krevende.

– Som en liten, åpen økonomi med høy eksport er Norge avhengig av en åpen verdensøkonomi. Likevel er det å havne i skvis mellom USA og EU det de fleste har vært mest bekymret for, sier Rosén.

Og denne bekymringen har vist seg å være reell. I juli 2025 vedtok EU å innføre toll på blant annet norsk stål, som en del av et beskyttelsestiltak for å skjerme europeiske produsenter. 

Norge ble ikke unntatt, selv om vi er tilknyttet EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

Når EU mener at markedet trues av billig import kan de nemlig sette opp såkalt beskyttelsestoll, også mot EØS-land. I dette tilfellet ble Norge altså behandlet som et land utenfor den indre sirkelen, til tross for avtalen.

– Dette vil være svært problematisk, ettersom 70 prosent av norsk eksport går til EU, advarer Rosén.

Vedtaket viser hvor sårbare Norge kan være når samarbeid settes til side og nasjonale hensyn prioriteres.

Veien videre

Handelskriger gjør det vanskeligere å navigere for små land som Norge. Tollsatser kan innføres, fjernes og gjeninnføres igjen – ofte med kort varsel.

– Ting endrer seg nesten fra time til time. Det er et salig kaos, sier Rosén.

Denne uforutsigbarheten gjør det krevende for både myndigheter og bedrifter å planlegge. 

Samtidig kan konsekvensene merkes i lommeboka – enten det handler om høyere priser i butikken eller vanskeligere tilgang til markedene for norske eksportører.

Merk: Ved innspilling av podkasten var vedtaket om toll på norsk stål ennå ikke fattet, og det omtales derfor ikke i episoden.

Du finner episoden der du hører podkast: Acast, Apple, Spotify eller her:

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Konkurranse mellom stater er ikke en tidløs sannhet, mener forsker

• 

  Slik presser populister diplomatiet til å bryte egne normer

• 

  Slik spiller regimet i Iran på følelser for å slå ned protester

• 

  Har militær aktivitet i Arktis økt etter 2022?

• 

  USA, Gaza, Ukraina, EU og Nato – Hva betyr det for ditt valg i 2025?

• 

  Et splittet Vesten

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER